VENNER Jonas Gahr Støre ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet etter Jens Stoltenberg i Folkets Hus i Oslo  14. juni i år. Det var Stoltenberg som fikk Jonas Gahr Støre inn i toppolitikken. I boka forteller han om deres første møte. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
VENNER Jonas Gahr Støre ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet etter Jens Stoltenberg i Folkets Hus i Oslo 14. juni i år. Det var Stoltenberg som fikk Jonas Gahr Støre inn i toppolitikken. I boka forteller han om deres første møte. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

- Han hadde langt hår, snakket godt, var kul i tøyet og vakte urovekkende positiv oppsikt hos jentene

Jonas Gahr Støre om sitt første møte med Jens Stoltenberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I boka «I bevegelse» forteller Jonas Gahr Støre om sin vei inn i politikken, sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet.

Han beskriver prosessen som en modning og som en beslutning.
 
Modnet til sosialdemokrat - Jeg er ikke født sosialdemokrat. Det er noe jeg er blitt gradvis, skriver Støre og forteller om familiebakgrunnen, menneskene og miljøene som har formet han.

Han forteller om en svært engasjert ung gutt som elsket debatter, og som fant det engasjementet han var ute etter da han flyttet fra Ris til Berg Gymnas. Men ingen av de politiske ngdomsmiljøene appellerte til han.

AUF fristet ikke - Så var det AUF. Det kan jeg heller ikke si fristet. Særlig inviterende var de ikke, jeg opplevde dem mer som en lukket gruppering, en krets.

De som meldte seg inn der, hadde enten foreldre med etablerte posisjoner i parti eller fagbevegelse, eller tett forhold til noen som hadde det. Jeg hadde ingen av delene, skriver Støre.

- En dag kom en AUF-leder fra Katta på besøk til allmøtets debattforum. Han hadde langt hår, snakket godt og poengtert, var kul i tøyet og så ut som om han skulle videre til en konsert på Kalvøya. Han het Jens Stoltenberg og vakte urovekkende positiv oppsikt hos jentene.

Aura over Jens - Det var en fremmed, urban aura over ham. Jeg hadde rukket å bli elevrådsleder, men dette var mer avansert, skriver Støre om mannen som 14. juni i år overlot lederklubba i Arbeiderpartiet til ham.

Han forteller at tanken om å bli Ap-leder var helt fremmed for ham helt til senvinteren 2014.

I januar var han og kona på helgetur i Paris. Uka etter var det møtefri i Stortinget, og Støre ble igjen på gamle tomter. Han fikk et møte med Thomas Piketty som har skrive om de voksende ulikhetene i Vesten i mursteinen «Kapital i det 21. århundre.»

Jens til NATO I det Støre går ned Rue de Rennes ringer Jens. Han vil drøfte en henvendelse om å bli NATOs generalsekretær.
Etter samtalen kommer tankene: Hvis Jens sier ja til NATO, da vil et nytt spørsmål komme: Hvem skal overta?

Støre har tidligere i et intervju med Dagbladet uttalt at det var Stoltenberg som «fant ham opp», som spurte om han ville bli stabsjef ved statsministerens kontor i 2000 og dermed politiker.

Lært av Gro I boka framhever Støre smarbeidet med Gro Harlem Brundtland, og det han har lært av henne.

- Hennes form og arbeidsmåte har nok preget meg. På meg framsto hun som sterkt forankret i det partiet hun representerte, vàr for strømningene utenfor kontorets trygge vegger og sterkt opptatt av forankring, i Storting og i egne rekker, skriver Støre.

Han framhever hennes evne til å lytte, og mener hun viste seg som en demokrat til fingerspissene.

Påvirket av kona Han forteller at hans kone, Marit Slagsvold, også har lært ham mye om samfunn og politikk.

- Mange valg i mitt liv, også politiske valg, er tydelig påvirket av livet med Marit, det har de vært siden vi var rundt 20. Først og fremst deler vi en lang kjærlighetshistorien. Hun har aldri valgt politikk, verken som fag eller arbeid, hun er sosiolog, forsker, forfatter og gestaltterapeut med egen praksis.

- Hun er passe kritisk til det hun ser og hører fra politikkens verden. Men hennes erfaringer utfyller i stor grad mine, skriver Støre.

Han sier det var kona som vekket hans interesse for sosial kapital.

- Hun snakker om betydningen av fellesskap, forskjeller og tilhørighet med andre ord og vendinger enn mine, skriver Støre.

Trygg oppvekst Han forteller om en oppvekst preget av sterkt samhold i familien, takhøyde for meningsytringer og friske diskusjoner. Han måtte slåss om ordet med to eldre søstre.

- Jeg ble ikke født inn i arbeiderbevegelsen, kanskje snarere tvert i mot. Veien til politikken ble min egen, skriver han.

Først som 34-åring meldte han seg inn i Arbeiderpartiet.

Hans var arbeidet i mange år på skipsmeklerkontor.

- Det viktigste med far for meg var ikke jobben hans, men nærværet og bidraget til det stabile familielivet, skriver Støre om han. Det var faren som ble veiviser til naturen, marka, fjellet og Sørlandskysten. Moren var også sterkt tilstede i Støres oppvekst, men ble tidlig hemmet av helseplager, forteller han.

Klassereise Bestemødrene var sterke kvinner, men innrammet i tradisjonelle kjønnsroller. Bestefedrenes liv følger de mest rivende årene i den norske samfunnsutviklingen, skriver Støre.

Den ene kom fra Fredrikstad, den andre fra Levanger. De dro til Oslo, og endte opp som industriledere. Som innflyttere gjorde de en klassereise, ifølge Støre.

- I voksen alder har jeg lært mer om bakgrunnen til farfar og morfar, lenge etter at de gikk bort. Nå ser jeg også klarere hvordan deres ferd kunne vært kapitler i Norges økonomiske, sosiale og politiske historie tidlig på 1900-tallet i litterær forstand en parallell til hovedpersonene i Roy Jacobsen fortelling om «Seierherrene». Kanskje som motsats, eller kanskje ikke, snarere som en annen banehalvdel, men likefullt på samme bane, den norske, skriver Støre, og fortsetter:

- Begge mine bestefedre ble aktører i det brede samspillet som skapte det moderne norske samfunnet. Om vi bruker Arbeiderpartiets begrepspar om å «skape og dele», var de avgjort med på å skape, skriver Støre.

Han går langt i å skrive sine bestefedre inn i den norske modellen, og inn i debatten om den beste næringslivspolitikken.

Morfaren, Johannes Nielsen som senere tok etternavnet Gahr, fikk jobb i A/S Jøtul. Senere ble hans bedriftens direktør.

- Morfar var kapitaleier. Eller rettere sagt, han ble det i et Norge styrt av Arbeiderpartiet. Bedriftens sterkeste framgang kom i år da Arbeiderpartiet hadde rent flertall på Stortinget.

Sosialdemokratiets vilje - Norge opplevde vekst, og måten industrierien fant ut av det med de politiske lederne på, var viktig.

- I det organiserte arbeidslivet og på arbeidsplassen sto de på hver sin side, men de spilte roller som var godt regissert av en politisk vilje, en vilje som sosialdemokratiet var den ledende kraft til å formulere, skriver Støre.