SKJULTE AKSJER:  Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.
SKJULTE AKSJER: Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.Vis mer

Han har aksjer for minst 20 millioner - trenger ikke opplyse dem for Stortinget

I fjor fikk Svein Flåtten (H) kritikk for ikke å ha rapportert inn aksjer verdt 6,5 millioner til Stortinget. Løsningen? Å flytte dem til sitt eget investeringsselskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag skal de nye reglene for registereringspliktige økonomiske interesser blant stortingsmedlemmer voteres over i Stortinget. Får stortingspresident Olemic Thommessen (H) det som han vil, inneholder reglene et ganske betydelig aksje-smutthull for politikerne.

Der videreføres nemlig dagens praksis, som åpner for at aksjene kan flyttes til et investeringsselskap som eier aksjene på vegne av representanten uten at politikerne trenger å oppgi noe annet enn navnet på investeringsselskapet.

Slik kan aksjeposter for millioner holdes skjult både for velgerne og Stortinget, med Stortingets velsignelse.

En gjennomgang av aksjonærregisteret viser at flere stortingspolitikere eier slike investeringsselskap.

Finanspolitisk talsmann Svein Flåtten (H) er en av dem. I fjor fikk han og flere andre politikere kritikk for å ha brutt Stortingets regelverk. Flåtten hadde da en aksjepost på 6,5 millioner kroner i Sparebank 1 SMN som han ikke hadde opplyst Stortinget om.

I etterkant av avsløringen har han omdisponert eierskapet sitt slik at han ikke lenger eier aksjer i Sparebank 1 SMN direkte. I stedet har han flyttet aksjene til sitt eget investeringsselskap Flåtten Holding, hvor han nå har en indirekte aksjepost på 9,2 millioner i Sparebank 1 SMN.

- Det vet ikke du

I tillegg eier holdingselskapet en aksjepost til en verdi av 3,76 mill i Orkla, aksjer til 1,9 millioner i Norsk Hydro, aksjer for 2,1 millioner kroner i DNB, og en aksjepost til 2,9 millioner i Yara International ASA, for å nevne noen. Det viser et uttrekk av aksjonærregisteret gjort 31. desember i fjor, som Dagbladet har fått av Skatteetaten.

Flåtten bekrefter overfor Dagbladet at han eier aksjene. Men først responderer han med å si:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det vet ikke du noe om.

Med det mener han at det er vanskelig for en journalist å følge endringer i investeringsselskaper.

Han har helt rett. Det offentlig tilgjengelige registeret til Skatteetaten viser bare at han eide aksjene 31. desember i fjor.

Hvilke aksjer han har kjøpt og solgt siden den tid, er ikke offentlig tilgjengelig informasjon.

Altså er Dagbladet avhengig av stortingsrepresentantens egen forklaring for å få vite hvilke aksjer han eier i dag. Det viser seg å være aksjer for minst 20 millioner kroner med mandagens aksjekurs; langt mer enn de drøyt seks millionene han i fjor ble kritisert for å ha unnlatt å rapportere.

Siden aksjeverdiene eies gjennom selskapet hans, er det ikke i strid med regelverket til Stortinget.

- Er det ikke litt paradoksalt at du i fjor høst fikk kritikk for å ikke ha opplyst Stortinget om aksjene, men at du fritt kan eie de samme aksjene uten å registrere dem så lenge du gjør det gjennom Flåtten Holding?

- Når man har oppgitt at du eier et investeringsselskap, mener jeg det gis tilstrekkelig innsyn ved at det står oppgitt investeringer i årsberetningene eller i regnskapet for hvert år, sier Flåtten.

Framgår ikke Det er imidlertid ingen selvfølge. Ifølge regnskapsloven skal investeringer i aksjer framgå av selskapers årsregnskap, men det gjelder ikke alle aksjeposter.

Det kreves heller ikke at det i årsregnskaper skal stå hvilke aksjeposter som er kjøpt og solgt gjennom året. Det står bare hva selskapet eier når regnskapet skrives.

Den eneste måten å få oversikt over løpende aksjehandler er derfor å ta kontakt med hvert enkelt selskap, selskapenes bank eller Verdipapirsentralen - og i alle tilfeller må du betale de faktiske kostnadene selskapene har ved å lage en slik utskrift.

På høring

Det går fram fra forskriften som regulerer offentlighet til aksjeeierbøkene.

- Tilgang til aksjeeierboka for selskap registrert i VPS får en ved å henvende seg til selskapets kontofører, typisk en bank, sier juridisk direktør Jorunn Blindheim Øystese i Verdipapirsentralen (VPS) til Dagbladet.

De fleste store børsnoterte selskap er registrert i Verdipapirsentralen. For alle andre selskaper må man ta direkte kontakt med selskapene selv for å få aksjeeierinformasjon gjennom året.

Informasjonen ligger ikke tilgjengelig i offentlige kilder, slik stortingspresident Olemic Thommessen (H) sa til Dagbladet i helga.

- Så lenge eierinteressen er registrert, vil det være mulig for mediene eller andre som er interessert, å innhente hvilken sammensetning eierskapet har i andre offentlige kilder - eller ved å spørre representanten direkte, sa han da.

Svarte ikke Dagbladet kontaktet ham søndag kveld for å høre hvilke offentlige kilder han sikter til, men Thommessen har ikke svart.

Nærings- og fiskeridepartementet har dog foreslått at informasjon fra selskapers aksjeeierbøker skal gjøres tilgjengelig i framtida.

De nye aksjeeierreglene var på høring med frist 22. mars i år, men er ifølge departementets hjemmeside fortsatt til behandling.

Altså er ingenting avklart når eierskapsreglene på Stortinget behandles tirsdag. SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes (SV) er kritisk til forslaget fra Stortingets presidentskap.

Han mener forslaget bryter med intensjonen til Stortinget - som var mer åpenhet om aksjeeierskap.

- Forslaget fra presidentskapet bryter med Stortingets intensjon. Etter at et nært enstemmig storting vedtok full åpenhet er det oppsiktsvekkende at presidentskapet svarer med å foreslå nye store smutthull, sier Fylkesnes til Dagbladet.

Unnlot å registrere aksjer

Saken som skal behandles i Stortinget tirsdag, kommer etter at Dagbladet avslørte at flere stortingsrepresentanter, i strid med regelverket, hadde unnlatt å registrere store aksjeposter. Slik fikk ikke velgerne innsikt i økonomiske bindinger mellom dem og selskaper som kunne være berørt av lovgivning de vedtok eller oppgaver de utførte.

Dagbladet avslørte også at medlemmer av Stortingets næringskomité hadde tjent penger på aksjer i selskaper som ble direkte berørt av komiteens og deres eget arbeid.

Til sist ble det også påvist at stortingspresident Olemic Thommesen selv brøt eierskapsreglene til Stortinget i flere år ved å unnlate å registrere aksjer til en verdi av 362 500 kroner.

Det førte til en beklagelse og at Stortinget mot hans vilje vedtok at det skal være full åpenhet om aksjeeierskap, fra første aksje: «Stortinget ber presidentskapet ta initiativ til endring av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, slik at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, skal føres opp i dette registeret» lød vedtaket i april.