1997: Gudmund Hernes var helseminister. Her mottar han innstilling fra Inge Lønning i Lønning II-utvalget. Utvalget mener psykiatrien måtte prioriteres.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix.
1997: Gudmund Hernes var helseminister. Her mottar han innstilling fra Inge Lønning i Lønning II-utvalget. Utvalget mener psykiatrien måtte prioriteres. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix.Vis mer

- Han kunne skrevet partiprogrammet for Høyre på en halvtime, og burde kanskje ha gjort det

Gudmund Hernes (Ap) hyller erkerivalen Inge Lønning (H).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Gudmund Hernes i Arbeiderpartiet og Inge Lønning i Høyre var politiske erkefiender på 90-tallet. I dag har Hernes bare gode ord å si om sin gamle rival, som døde brått under en skitur i går.

- En stor kraft
- Inge Lønning var en stor kraft, både intellektuelt og som administrator, organisator og politiker. Han var unik. En usedvanlig begavelse, som kunne sette ord på ting på en slående måte som få andre maktet. I alle politiske diskusjoner satte han saker på spissen og folk på plass, sier tidligere helseminister for Arbeiderpartiet, Gudmund Hernes, til Dagbladet.

En av formuleringene Hernes husker best fra politikeren og teologen Lønning er utsagnet: «En god fristelse skal man falle for, det er ikke sikkert den kommer igjen.»

- Det var veldig karakteristisk for ham, han hadde sans for paradoksene. Noen ganger løp tungen for raskt, og slapp til formuleringer som han hvis han hadde fått tenkt seg om, gjerne skulle ha latt være å formulere. Det var aldri kjedelig rundt Inge Lønning, sier Hernes.
 
- Ingen i Høyre kan matche
- Han var kunnskapsrik både om historie og teologi, med røtter både på vestlandet og i akademisk tradisjon. Han var både tøff og myk, med store analytiske evner. Han kunne ha laget et partiprogram for Høyre på en halvtime - og burde kanskje ha gjort det! sier Gudmund Hernes.

Ingen av dagens unge Høyre-politikere kan matche Lønning, mener Hernes.

Kranglet heftig
Som utdanningsminister og helseminister på 90-tallet, fikk han mange ganger brynt seg på Lønning i debatt.

- Vi hadde mange krangler. Særlig når det gjaldt utdanningspolitikk. Men selv om vi tørnet sammen i mange debatter, hadde vi en viss glede av å si ting spisst begge to. En spissformulering kan bidra til å sette ting på dagsorden. Som helseminister oppnevnte jeg ham til utvalgsleder to ganger. Det var fra min side uttrykk for den enorme respekt jeg hadde for ham. Jeg glad i ham som person og politiker. Inge Lønning er en som vil bli savnet. Han var en sjelden begavelse og en sammensatt og rik personlighet. Han døde for tidlig. Det er mye han kunne ha bidratt med i det norske samfunnet. Det er helt klart et tap at han døde før han hadde fått skrevet de siste kapitlene i sitt liv, sier Gudmund Hernes.