Han lærte Bono å synge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Albert H. Bradshaw lærte Bono å synge. I fire år underviste musikklæreren U2s vokalist og de andre bandmedlemmene på Mount Temple School i Dublin. Da Bono 17 år seinere sto fast med en låt, ba han sin tidligere musikklærer om hjelp. Slik kunne den verdenskjente rockestjernen legge siste hånd på «The Fly». Albert - som Bono & Co. kaller sin tidligere musikklærer - beskriver opplevelsen slik: - Det var en lørdag morgen da Bono ringte og spurte meg om hjelp. Jeg sa at vi kunne møtes på skolen. En time seinere gled en kjempediger svart limousin opp i den da tomme skolegården. Ut kom han og satte straks kursen mot sitt gamle klasserom. Med livvakten plassert utenfor døra, begynte vi. - I halvannen time holdt vi på, før han mente problemet var løst. Han nynnet og sang, jeg spilte piano. Deretter takket han meg og sa han måtte skynde seg til flyplassen. Samme kveld skulle han og bandet opptre for 100000 mennesker i Nederland, sier Albert H. Bradshaw. - Det som overrasket meg mest var måten han stupte rett inn i arbeidet på. Med stor intensitet. Det var som om bare han og jeg eksisterte. Alt annet var betydningsløst. Albert tenkte ikke videre over episoden, inntil albumet «Achtung Baby» kom ut i 1991. Da kom elevene opp til ham og ropte: «Albert, du er berømt. Navnet ditt er på U2s nye skive.» Første konsert Det var ikke første gang Albert H. Bradshaw innså hvor mye oppmerksomhet hans tidligere elever ble utsatt for. Første gang var i Atlant i USA på begynnelsen av 80-tallet. Han var på studietur og fikk en billett til U2-konserten gjennom bandet. Omgitt av tusenvis av hylende fans, så han for første gang Paul Hewitt, som Bono egentlig heter, The Edge, Adam Clayton og Larry Mullen jr. - Det var en utrolig opplevelse. Lydbildet var utrolig, det samme var gutta. Mindre oppsiktsvekkende var guttas første utendørskonsert, som ble holdt i skolegården en praktfull høstdag i 1974. Det hadde nettopp ringt ut. - Oppe på en bettongavsats i skolegården hadde Bono og de andre stilt seg opp med utstyret sitt. Da alle elevene stormet ut av klasserommene, satte de i gang. Det låt ikke så veldig bra. Og man så tydelig at Bono var glad i å stå på en scene. Musikklæreren mener mange ikke forstår hvor mye slit som ligger bak U2s suksess. - Bare her på skolen hadde vi fire-fem band. Bono og de andre øvde nok mer enn de andre. Med unntak av Larry var de også med i skolekoret. Larry mente undervisningen i musikktimene ikke var nok for ham og skaffet seg egen trommelærer, som han gikk til på kveldstid. Allerede da var han og de andre fast bestemt på å bli rockemusikere på heltid. Drømmen - Alle fire vil jeg karakterisere som over middels når det gjelder innsats på skolen. The Edge utmerket seg mest. Bono var svært entusiastisk og kastet seg ut i det. Slik er han også i dag; han gjør aldri noe halvhjertet. Samtlige er svært individualistiske. Drømmen om en rockestjerneframtid lever hos mange unge irer. Også blant elevene på Mount Temple School, som ligger på grensen mellom et middelklassestrøk og et typisk arbeiderklasseområde noen kilometer nordøst utenfor Dublin sentrum. I det samme klasserommet, på de samme plaststolene, på de samme pultene og på det samme pianoet og trommesettet som U2 øvde på, sitter 11- 14-åringer og lytter til Albert H. Bradshaw. Absolutt alle vet at han har skrevet en sang med Bono og at han omgås sangeren privat. - Vi treffer hverandre nå og da i private sammenhenger. I fjor kom Bono og kona hit for å se på skolens teateroppsetning. Ubemerket snek de seg inn og satte seg bakerst i lokalet. Det hender Bono stikker innom skolen for å hilse på oss. Men han gjør ikke noe stort nummer av det. Egen «sound» Albert H. Bradshaw bagatelliserer sitt forhold til U2, men det skinner klart igjennom at han er stolt av sine tidligere elever. Opp gjennom åra har enkelte elever skaffet seg et musikalsk levebrød, men ingen på en slik måte som Bono & Co. - Det de gjør er svært egenartet. De har endret stil opp gjennom åra, men har fortsatt sin egen «sound» Aller helst liker lektoren folkemusikk, som han underviser i på det berømte Trinity-universitetet. Han har flere av U2-platene hjemme i sin store musikksamling, men vil ikke plukke ut sin favorittlåt. - Det kan gjøre noen av dem lei seg. Jeg vil ikke skuffe landets fremste ambassadører, sier U2s læremester, Albert H. Bradshaw.