«Han likte å kjøre, sa det var gøy»

Det var noen timer før Thomas Knutsen ble skutt. Bestekameratene var på jobb igjen etter én ukes guttetur på Tenerife. De spiste hver sin burger på Maliks i Trondheimsveien, leste aviser, var ganske tause, avtalte å se på Super Bowl på TV søndag. Så ség de fra hverandre i hver sin drosje, ut i oslonatta. Det var siste gang han så Thomas i live.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To tomme tallerkner sto igjen på kafébordet ved 21-tida. Det var bare timer til TV-kanalene ville melde om et skudd avfyrt på Rotnes i Nittedal utenfor Oslo. Et skudd som falt ved tre-tida om natta. Som avsluttet livet til en ung mann, en drosjesjåfør; en som var kjent som den snille, fredelige fyren og som fikk alle rundt seg til å smile og le: Thomas Knutsen, 24 år.

Den siste bursdagen

Han sitter i stua i leiligheten sin på Høybråten, nettopp kommet hjem fra politiavhør i Nittedal. Spørsmål på spørsmål. Om alle detaljer. Dag, tid, sted.

«Hva spiste dere da?» «Hva gjorde dere da?» «Hva sa han da?» Et øyeblikk følte han seg nesten mistenkt. Vel hjemme ringer bekjente for å sjekke om det er han som er død: «Nei, det er Thomas, bestekameraten min.»

For fire dager siden feiret de bursdagen til Thomas. De dro på Furuset- Vålerenga i den nye ishallen på Furuset. Kinofilmen de ville se var utsolgt. I stedet så de tredimensjonal film på Panasonic Imax Theatre ved Aker Brygge. Etterpå ble Thomas med hjem til kameraten for å se på TV.

Den siste ferien

Den samme TV-skjermen flimrer. Han har satt på videoen av ham og Thomas på Playa de las Americas på kanariøya Tenerife.

Thomas ligger i sofaen, med briller på, har funnet Sky Sports, ser på fotballkamp. Han reiser seg, kjenner på taximagen som var begynt å etablere seg. Etterpå filmes han mens han stusser fippskjegget: «Karl, du blir så pen,» kommenterer kameraten, som filmer. Thomas gliser. Han kalte ham Karl, spesielt når andre hørte på, for stemmen til Thomas kunne minne litt om Karl fra «Mot i brøstet».

Thomas hadde mange kallenavn, på skolen ble han kalt for «Kongen», blant annet. Alle kjente ham. Du bare måtte like ham - automatisk. Russebussen ved Bredtvet videregående ble oppkalt etter ham, ble den ikke?

Kameraten filmer ham i senga. Trøtt etter nattas strabaser kniper Thomas med øynene mens han blir spurt: «Thomas, hvor lenge er'e du skal kule'n 'a?»

Den siste fleipen

Turene måtte til. For han ble utkjørt av all jobbinga. Kunne kjøre taxi fra tre om ettermiddagen til fem om morgenen. Han hadde ikke dame, var litt kresen, og taxiyrket krevde sitt.

Men på søndager pleide de å dra på utestedet Barock. Av og til dro han ut sammen med venner på Statoil-stasjonen ved Drosjehuset nedenfor Carl Berner. Thomas hadde jobba på bensinstasjonen før han begynte å kjøre selv. Han likte å kjøre, sa han syntes det var gøy. Fint å prate med kunder.

«Pytt pytt, neste kunde kan være motsatt. Detta må'ru regne med,» kunne han si til kolleger som hadde en dårlig dag. Alltid positiv.

Fleipen kunne gå langt. Et par tekstmeldinger på taxiskjermene var - av noen få - blitt tolket som hets mot innvandrere. Det finnes noen av dem i Oslos taxinæring. Alle som kjente ham visste at han ikke var rasist. Han likte bare å tøye strikken. Hadde flere utenlandske venner blant kollegene. Hadde sitt syn på innvandring, ja vel, men rasist? Ikke snakk om. Kolleger og venner kunne ikke - når de tenkte seg om - huske at han hadde snakket stygt om noen.

Den siste drømmen

Alltid blid, tok av noen ganger, drakk en halvvliter '96 en gang, «faen, det gjorde'n,» humrer vennen. «Men han har aldri slåss i hele sitt liv, aldri krangla ordentlig med noen, var genuint fredelig, så jævla snill.» De spilte biljard, så på video, spilte «Play Station».

«Men stort sett bare jobba'n og sov,» sier kollegene. Han bodde hjemme hos mor og far i en rekkehusleilighet på Høybråten. Utgiftene var lave, inntekten høy. Siden slutten av ungdomsskolen hadde han vært medlem av Vålerenga-Klanen, bestekompisen også. I sommer dro han til Trondheim og så Vålenga tape 1-0 mot Rosenborg - men full fest. I høst var han på cupkamp i Romania. Han hadde bestilt tur med Klanen til London 4. mars for å se Chelseas cupkamp.

Fotball-turene var Thomas' belønning for all kjøringa, og han hadde råd til dem. Han snakket alltid om at han én dag skulle kjøpe aksjer for pengene, men kom aldri til det.

Bestekameraten reiser seg og går bort til TV-en - det er første gang han ser ferievideoen etter drapet. Thomas filmer, fokuserer på leppa til kameraten. Sju sting synes, var litt uheldig første dagen på by'n. «Sånt skjer,» sier Thomas, og ler. Så svartner skjermen. Kameraten lener seg tilbake i sofaen.

- Det tar vel en stund før jeg skjønner at han ikke kommer igjen.

DE SISTE BILDENE:</B> Thomas Knutsen, filmet på video av bestekameraten, ferierende på Tenerife i forrige uke.