EUREKA: Den tyske pensjonisten løste ulikheten i gaussisk korrelasjon mens han sto og pusset tennene en morgen. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Scanpix
EUREKA: Den tyske pensjonisten løste ulikheten i gaussisk korrelasjon mens han sto og pusset tennene en morgen. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB ScanpixVis mer

Han løste ett av verdens vanskeligste matteproblemer mens han sto og pusset tennene

Men ingen la merke til det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I mer enn 60 år har ulikheten i gaussisk korrelasjon vært en gåte for verdens matematikere. En rekke av verdens skarpeste hjerner har gjort utallige forsøk på å bevise den, men de har alle kommet til kort.

Inntil den da 67 år gamle Thomas Royen fra Tyskland en julimorgen sto foran speilet og pusset tennene sine. Og fikk en lys ide.

- Allerede samme kveld hadde jeg skrevet første utkast til løsningen, forteller han til tidsskriftet Quanta Magazine.

Piler

Det beste eksempelet på fenomenet kom i 1972, og tar for seg et mål man skal kaste dartpiler på, samt to figurer (for eksempel en sirkel og et rektangel) med midtpunkt i det samme målet.

Det heter at sjansen for at en pil vil treffe et område som er dekket av begge figurene (både sirkelen og rektangelet), er større enn produktet av de individuelle sjansene for at den vil treffe sirkelen eller rektangelet.

Med andre ord, fordi de to figurene overlapper, vil sjansen for å treffe den ene figuren også øke sjansen for å treffe den andre.

Det samme skal gjelde for alle symmetriske figurer, med et hvilket som helst antall dimensjoner, så lenge de har sentrum i det samme punktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Glad

Royen beviste sin relativt enkle løsning på problemet i publikasjonen «A simple proof of the Gaussian correlation conjecture» sensommeren 2014, og her tar han i bruk enkle statistiske formler, samt klassiske matematiske teknikker.

Den kan leses i sin helhet her.

Men selv om løsningen dermed var tilgjengelig for svært mange, har mottakelsen ikke på noen måte vært preget av stående applaus.

Falske og feilaktige forklaringer har florert, og nettopp derfor var det få som tok Royens «enkle» løsning på alvor. Dette til tross for at flere forsøkte å gå god for det.

En av dem var statistiker Donald Richards, som hadde forsøkt å knekke koden i 30 år. Han forteller om sin reaksjon da han fikk en e-post fra Royen.

- Det øyeblikket jeg så utregningen, visste jeg at den var korrekt. Jeg husker at jeg tenkte at jeg var glad jeg fikk se løsningen før jeg døde. Virkelig, jeg var så glad, sier han.

Tok tid

Men det tok som sagt lang tid før Royen ble allment kreditert med å ha løst problemet.

Bo'az Klartag ved det annerkjente Weizmann-instituttet forteller at han på et tidspunkt fikk tilsendt tre foreslåtte løsninger fra en kollega i 2015, men at han fant en feil i den første utredningen.

På grunn av lite tid, rakk han dermed ikke å se på de andre to utredningene. En av de var Royens.

Det er først nå, etter at Quanta og internasjonale medier som The Independent har plukket opp historien, at den tidligere statistikeren har fått annerkjennelse for oppdagelsen. Selv om det ikke er så viktig for hovedpersonen selv.

- Følelsen av ekte glede og takknemlighet man får ved å avdekke viktig bevis, har vært belønning nok, sier Royen.