Han lukter vind

Lars Sponheim nekter å klappe igjen brødskuffa, og lar smella gå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landbruksminister Lars Sponheim har ei fortid som praktiker i landbruket. Det gjør ham spesielt kvalifisert til å utstede erklæringer om hvem som er stuereine. Som noen vil vite, er dette et ord som brukes om bikkjer som er blitt hardtrent til å slutte med å skite i alle kroker. De er blitt mulige å ha i hus uten at man trenger å løpe etter med plastpose og støvbrett overalt. Var jeg Carl I. Hagen eller Siv Jensen, er jeg ikke sikker på hvor stor pris jeg ville ha satt på komplimenten. Men for dem gjelder nå parolen om å ta alt i beste mening. Sponheims språklige bilde er assosiasjonsskapende, i tillegg til at Frp, i likhet med mange bikkjer, stadig har tilbakefall. Frp hadde sitt siste i saken om tilbakekjøp av Lista flystasjon, der partiet ville stemme for, men bare på betingelse av at det ble opprettet en inngjerdet fangeleir for asylsøkere der. Rimelig langt fra Venstres menneskesyn, slik for eksempel Odd Einar Dørum stadig hevder at det er.

Den akklimatiserte vestlendingen Sponheim lukter vind og merker seg hvor den blåser fra. Det gjør ham til en observant og interessant politisk kommentator med bedre tilgang enn de fleste til intern informasjon. Sponheim jobber på flere fronter. I nokså store støvler forsøker han å gi vage løfter til Fremskrittspartiet. Og han snakker halvåpent om tida etter Kjell Magne Bondevik, for å redusere virkningene av at høyre-alternativet har en sjef som bare skal jobbe ut oppsigelsestida. Farlig mange kan synes det blir feil å stemme på Bondevik, når sannsynligheten er så stor for at de i stedet får Erna Solberg i løpet av perioden. Sponheim vil ha snakk om dette nå, sånn at det er blitt gammelt nytt når valgdagen er der. Dessuten driver han åpenbart og sår det han selv håper å høste når hun danner sin første regjering, antakelig like før eller like etter kommunevalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For noen uker siden satt Sponheim i et radiostudio og tok helt av som valgkommentator på eget partis og andres vegne. Før programlederen slo bremsene på, rakk Sponheim å spå at både Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis oppslutning synker jo nærmere valget vi kommer. Det gjør den alltid, slo han fast. Mens Venstre-velgeren til sammenlikning først dukker opp den aller siste uka, fra under radarskjermen til meningsmålerne, så å si. Slik fikk han ryddet rom til et optimistisk anslag med Venstre over sperregrensa på fire prosent, som Sponheim sier er selve nøkkelen til fortsatt liv for Høyre-regjeringen.Slik er det jo bare delvis. Den største nøkkelen sitter Fremskrittspartiet med. Et godt valg for Carl I. Hagen, der Frp stikker av med en god slump Ap-velgere, er hovedforutsetningen for nytt liv for Bondeviks Høyre-regjering. I tillegg må alle de tre regjeringspartiene gjøre mye bedre valg enn meningsmålingene hittil tyder på.

Takket være at Sponheim ikke klapper igjen brødskuffa, men lar smella gå, vet vi at dersom Frp gjør et valg rundt 20 prosent, og regjeringspartiene ikke mislykkes helt, vil Bondeviks regjering ganske enkelt bli sittende. Da kan Carl I. Hagen og Siv Jensen bruse med fjøra alt de orker og kreve avtaler eller taburetter. De må i tilfelle stemme med Ap for å felle Bondevik.Lars Sponheim er ikke bare praktiker. Han liker å ha det ryddig på tunet, og ser urimeligheten og uredeligheten i å regjere med Frp som stemmekveg uten politisk innflytelse. Der bringer han Siv Jensen inn på banen. Hun bærer ikke på den tunge ballasten Carl I. Hagen har etter sine utallige bataljer med andre partiledere. Dersom Jensen arver et parti som har fått rundt 20 prosent av stemmene, vil Sponheim snakke alvor med henne når hun tar over etter Carl I. Hagen på neste års landsmøte.

I Sponheims analyse vinner regjeringen og Fremskrittspartiet valget til høsten, og norsk politikk går inn i en skarp høyresving, der Erna Solberg i løpet av perioden følger etter Kåre Willoch og Jan P. Syse inn på statsministerens kontor.Det har aldri sjenert Venstre-lederen at hans parti er så lite. Han uttaler seg som om han er den som flytter brikkene på brettet. Det er det ikke, men Carl I. Hagen tar imot alle venner han kan få, selv de som vurderer offentlig om han er pottetrent.