FOR RETTEN IGJEN: Mannen som nå er tiltalt på nytt for å ha drept Kristin Juel Johannessen ble først dømt i 2001, før han ble frikjent i 2002. Arkivfoto: Torbjørn Berg
FOR RETTEN IGJEN: Mannen som nå er tiltalt på nytt for å ha drept Kristin Juel Johannessen ble først dømt i 2001, før han ble frikjent i 2002. Arkivfoto: Torbjørn BergVis mer

«Han ønsker å frikjennes fordi han ikke har gjort det han er tiltalt for, ikke for måten bevisene har blitt skaffet på»

DNA-sporet under neglene til drepte Kristin Juel Johannessen ga full treff med DNA-prøven som ble tatt av 39-åringen da han ble siktet for import av et slankemiddel til 101 kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag starter rettssaken mot 39-åringen som er tiltalt for å ha drept Kristin Juel Johannessen (12) 5. august 1999.

Mannen ble først dømt i tingretten i 2001, så frikjent i 2002, etter at det oppsto tvil om et hårbevis i saken. Men 9. juli 2015 ble mannen pågrepet på nytt. Ifølge politiet var han innhentet av teknologiske framskritt: DNA-ekspertene ved Folkehelseinstituttet hadde funnet spor fra mannens DNA i en prøve fra den drepte jentas fingernegler.

DNA-beviset vil bli svært sentralt i saken.

DREPT: Kristin Juel Johannessen (1987 - 1999). Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DREPT: Kristin Juel Johannessen (1987 - 1999). Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Det er naturlig at DNA blir et sentralt tema når står vi står overfor en tiltalt som er så klar på at han ikke har noe med drapet å gjøre, sier Brynjar Meling, mannens forsvarer, til Dagbladet.

Slankemiddel

Den nye etterforskningen av saken kom i kjølvannet av at tollvesenet 17. april i fjor stoppet en pakke som var merket «Phenylethylamine 100 g», som skulle til den nå tiltalte 39-åringen.

Mannen forklarte at middelet, som kostet 101 kr, var et slankemiddel. Men 28. mai ble han siktet for ulovlig innførsel av et narkotisk middel. 18. juni, rett etter at politiet hadde fått beskjed fra Folkehelseinstituttet om at de hadde funnet et nytt DNA-spor under Kristin Juel Johannessens negler, ransaket politiet mannens bolig og tok en DNA-prøve av ham.

Mannens første forsvarer, advokat Søren Hellenes, forsøkte å nekte politiet å bruke det nye DNA-beviset, fordi han mente det var framskaffet ulovlig. Det er uklart om middelet 39-åringen hadde kjøpt faktisk er ulovlig. Hellenes vant ikke fram overfor Gjenopptakelseskommisjonen.

Mannens nye forsvarer, advokat Brynjar Meling, sier nå at han ikke vil forfølge sporet i retten.

- Min klient har stilt spørsmål ved om han ble siktet bare for at de skulle få DNA-et hans. Men han ønsker å frikjennes fordi han ikke har gjort det han er tiltalt for, ikke for måten bevisene har blitt skaffet på, sier Brynjar Meling til Dagbladet.

«Full match»

DNA-sporet er ifølge påtalemyndigheten svært sterkt. Overfor Gjenopptakelseskommisjonen har de opplyst at prøven ga « typeresultat i alle 16 markører», noe som betyr at det er «en full DNA-profil».

FORSVARER: Brynjar Meling. Foto: Oda Leraan Skjetne
FORSVARER: Brynjar Meling. Foto: Oda Leraan Skjetne Vis mer

- Hvis alle 16 markørene kommer opp både i referansen og i spormaterialet, så regnes det som en full match. Det må alltid legges inn et lite forbehold i slike modeller, men ved treff på 16 markører er det 99,999 prosent sikkert at det er treff, sier Ragne Kristin Farmen, førsteamanuensis og DNA-ekspert ved Gena, til Dagbladet.

Oversmitte?

Forsvarer Melings jobb i retten blir å så tvil om påtalemyndighetens beviser. Etter det Dagbladet forstår vil ikke hovedvekten ligge på selve DNA-treffet. Han vil heller søke å så tvil om tiltaltes DNA kan ha havnet i prøven på annet vis, såkalt oversmitte.

I Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse heter det at 39-åringen mener at hans DNA «på en eller annen måte har blitt overført til beslaget».

- Vi vil se på andre muligheter enn at sporene er påsatt enn ham selv, sier Meling, som sier han har vært i kontakt med flere ulike DNA-eksperter, men at han ikke har stevnet noen av dem som vitner.

- Vi føler oss godt forberedt på DNA-sporet, og vil stille spørsmål om de tvilselementene som er i saken, sier Meling.

Beslagene ble flyttet

Hellenes, 39-åringens første forsvarer, stilte flere spørsmål ved hvordan beslagene har vært oppbevart. Politiet har ikke vært i stand til å svare på alle, og Meling vil forfølge dette i retten.

- Hvor beslaget har vært oppbevart fra 17. mars 2000 og frem til 2005, er usikkert. (...) Saken var ikke registrert i politiets datasystem fra den ble avsluttet i 2002 og til den ble gjenopptatt i 2014/2015, går det fram av forsvarers argumentasjon overfor gjenopptakelseskommisjonen.

Politiet har laget to rapporter om hvor beslagene har vært, og viser blant annet til at de ble sendt til Kripos i 2005, og at deler av beslaget ble sendt til Folkehelseinstiuttet for analyse i 2006. I de andre periodene har beslagene vært på to ulike beslagsrom på politistasjonen i Larvik. Hellenes argumenterte med at beslagsrommet har vært tilgjengelig for de fleste tjenestemennene ved politistasjonen, og at politiets egne rapporter «etterlater et klart inntrykk av at politiet ikke vet hvor beslaget til enhver tid har befunnet seg».

- Det har ikke vært noe spesielt tilsyn eller kontroll med de aktuelle beslagene. Det sier seg selv at dette utgjør en kraftig svekkelse av DNA-beviset, mente Hellenes.

Gjenopptakelseskommisjonen konkluderte med at det var minimale sjanser for at det kan ha skjedd slik oversmitting.

- Mulig oversmitting av DNA framstår kun som en teoretisk mulighet som kommisjonen ikke finner å kunne tillegge vekt ved sin avgjørelse, konkluderte de.

Historisk sak

Statsadvokat Per Halsbog sier til Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere bevisene i saken, eller oppbevaringen av beslagene.

- Dette vil være ting som vi vil komme inn på i løpet av sakens gang i retten, sier Halsbog.

Astri Aas-Hansen og Nora Hallén er bistandsadvokater for familien.

- Familien har jobbet i 17 år for at saken skulle bli løst. De gruer seg til rettssaken, men håper at de nå kan sette et punktum for selve straffesaken, sier Aas-Hansen til Dagbladet.

Rettssaken er den første norske drapssaken hvor det har vært en rettskraftig frifinnelse som er blitt formelt gjenopptatt.