KRITISK:Geir Vinsand i Nivi Analyse har ingen tro på en frivillig kommunereform. Nå reiser han landet rundt for å snakke med kommunene om plan B. Her er han på møte med kommuner i Indre Namdal i Nord-Trøndelag. Foto: Torun Støbakk.
KRITISK:Geir Vinsand i Nivi Analyse har ingen tro på en frivillig kommunereform. Nå reiser han landet rundt for å snakke med kommunene om plan B. Her er han på møte med kommuner i Indre Namdal i Nord-Trøndelag. Foto: Torun Støbakk.Vis mer

Han reiser landet rundt med kommunereformens «plan B»

Stortinget har fire valg når Jan Tore Sanners reform rakner, mener ekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringens egne eksperter har liten tro på at kommunereformen blir den nasjonale reformen kommunalminister Jan Tore Sanner (H) ønsket seg.

Det gjør heller ikke Geir Vinsand i Nivi Analyse. Han har  ingen tro på frivillige kommunesammenslutninger, og gjør akkurat samme analyse av situasjonen som ekspertutvalget gjorde overfor Dagbladet i går.

- Man vil alltid kunne vise til eksempler, men det vil bare være her og der. Det vil uansett være en kommunestruktur som er for uensartet til at man kan delegere nye oppgaver, sier Vinsand.

Eksperten har fordypet seg i kommunal forvaltning i over tjue år, og jobber blant annet med å rådgi norske kommuner i forbindelse med reformen.

- Vi trodde målet var å skape en nasjonal reform, men det får vi ikke med dette.

Fire alternativer Riktignok har 17 kommuner vedtatt kommunereform så langt, og særlig i Vestfold fylke er sammenslåingsviljen stor. Men i to av tre kommuner hvor det er holdt folkeavstemning, har folket sagt nei til nå. Og det gjelder omtrent halvparten av landets kommuner.

På toppen kommer 75 kommuner som allerede har bestemt seg for at de skal stå alene.

Det er et problem dersom reformen går så dårlig som ekspertene frykter, ettersom mange av problemene den skulle løse fortsatt vil eksistere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe må gjøres med måten dagens kommuner er organisert på hvis små kommuner skal klare å skape like gode tjenester som store kommuner i framtida, mener Vinsand.

Eksperten ser fire mulige scenarioer for veien videre:

1. Stortinget kan avlyse hele kommunereformen, og istedet erstatte med kompetansereform, som blant annet kan innebære at staten tar over enkelte oppgaver, som  for eksempel helse- og sosialtjenestene i kommunene.

2. Partiene på Stortinget kan ombestemme seg, og likevel gå inn for tvangssammenslåing av kommuner. Alternativet vil trolig bli meget upopulært blant folk.

Begge alternativer framstår som urealistiske i dag, mener Vinsand, som har mer tro på de to siste alternativene.

3. Stortinget restarter kommunereformen ved å nedsette en kommisjon som får oppdraget med å reise landet rundt og tegne det nye kommunekartet. I en slik løsning blir kommunene redusert til høringsinstanser, noe som også innebærer en viss form for tvang overfor kommunene, slik det skjedde under den forrige norske kommunereformen på 60-tallet.

4. Tosporsløsningen. Den åpner for økt interkommunalt samarbeid gjennom «kommuneblokker» som et alternativ til kommunesammenslåing. Mens regjeringen har frarådet mot økt interkommunalt samarbeid fordi det anses som udemokratisk, og gjort samarbeidsmodellen som kalles "samkommune" ulovlig, mener Vinsand det er gode argumenter for å gi norske kommuner samme valgalternativ som danske kommuner fikk: Valget mellom en ny regionkommune eller en ny forpliktende samarbeidsstruktur som tilfredsstiller de nasjonale inndelingsprinsippene.

På sikt kan siste alternativ - altså en åpning for mer forpliktende interkommunalt samarbeid - føre til at samarbeidskommunene til slutt velger å slå seg sammen på ordentlig etter å ha samarbeidet en stund, mener Vinsand.

Han har presentert ideen om det fjerde alternativet som en slags «plan b» i kommuner han har jobbet for i reformen, deriblant Brønnøy i Nordland og nabokommunene.

- Opptatt av å heie Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har imidlertid liten tro på samarbeidsløsningen. 

-  Problemet med omfanget av interkommunalt samarbeid er at det svekker lokaldemokratiet fordi ansvar flyttes ut av kommunestyresalen. Noen kommuner mangler også kompetanse til å følge opp og kontrollere det store omfanget av interkommunale samarbeid, skriver han i en epost til Dagbladet.

Han vil ellers ikke inngå noen diskusjon  om hvordan kommunereformen går.

- Det er mange som er opptatt av å karakterisere og stemple kommunereformen. Jeg er mest opptatt av å heie på alle lokalpolitikerne som viser lokalt lederskap i arbeidet med å bygge sterkere velferdskommuner som kan sikre innbyggerne gode tjenester der de bor. Kommunereformen er i rute. Det er 250 kommuner som har inngått en intensjonsavtale om sammenslåing. Mange lokalpolitikerne ser åpenbart at de står sterkere sammen enn hver for seg. Både resultatene og oppslutningen i folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser varierer. Men så langt har om lag 70 kommuner fått ja fra innbyggerne. Nå er det opp til lokalpolitikerne å vurdere hvordan de kan sikre innbyggerne sine gode velferdstjenester også i fremtiden, skriver han i en epost til Dagbladet.