- Han rettet en AK-47 mot hodet mitt

Flere journalister er fengslet enn noen gang tidligere, ifølge Reportere uten grenser. Det kan Ahmad Walid Rashidi skrive under på. I sitt arbeid har han blitt kidnappet av IS og banket opp av Taliban.

FARLIG ARBEID: Ahmad Walid Rashidi er godt kjent med farene ved å drive journalistikk i konfliktområder. Foto: Ahmad Walid Rashidi
FARLIG ARBEID: Ahmad Walid Rashidi er godt kjent med farene ved å drive journalistikk i konfliktområder. Foto: Ahmad Walid Rashidi Vis mer
Publisert

Ahmad Walid Rashidi er godt kjent med farene ved å drive kritisk journalistikk i konfliktområder. Oppveksten i Kabul preget 30-åringen sterkt og krigen skulle etter hvert ta fra ham en bror, en far og et bein, før han var 6 år gammel.

- Jeg vokste opp med duften av kebab og svart krutt, humrer Rashidi.

Rashidi overlevde skaden og han og familien flyktet etter hvert til Danmark. Men som 18-åring returnerte han til hjemlandet.

Siden det har han jobbet som frilansjournalist i mange år, og har i løpet av tolv år blitt kidnappet, truet og banket opp.

Reportere Uten Grensers årlige rapport om pressefrihet, bekrefter at det er farligere å være journalist enn tidligere. I 2022 sitter 533 journalister fengslet for sitt arbeid, mer enn noen gang tidligere. Antallet journalister som måtte bøte med livet har også steget til 57, fra 48 i fjor.

- Måtte dekke ørene

KRIGSREPORTER: Rashidi (til venstre) har jobbet som reporter i 12 år og har vært i flere farlige situasjoner. Foto: Ahmad Walid Rashidi
KRIGSREPORTER: Rashidi (til venstre) har jobbet som reporter i 12 år og har vært i flere farlige situasjoner. Foto: Ahmad Walid Rashidi Vis mer

I 2014 reiste han til Syria for å finne tvillingsøstrene til ei venninne fra Storbritannia, de hadde dratt for å gifte seg med IS-fremmedkrigere. Han fant til slutt tvillingene, men de nektet å dra. Tvillingene varslet noen IS-krigere, som tok Rashidi til fange.

- De anklagde meg for å være en vestlig spion. Jeg ble banket og slått av fangevokterne, de var bare 14-15 år gamle. Det var noe jeg tenkte mye på, jeg kunne vært en av dem, hvis min mor ikke brakte oss til Danmark. Det ga meg en bedre forståelse for min egen oppvekst i en krigssone.

- Jeg har aldri grått i mitt voksne liv, men for første gang var jeg virkelig redd. En av de tingene som var veldig vanskelig var å høre skrikene til de andre fangene som ble avhørt og torturert av IS. Noen netter var skrikene så høye at jeg måtte dekke ørene mine, forteller Rashidi.

Men ved hjelp av fengselsdirektøren og en egyptisk dommer ble han etter hvert løslatt fra fengselet. Deretter ble han smuglet over grensen til Tyrkia, sammen med moren til de to tvillingene han prøvde å redde.

Forrådt av vesten

Afghanistans presse har lidd stort de siste 18 månedene. Siden Taliban inntok Kabul 15. august i fjor og proklamerte Afghanistan som et islamsk emirat, har svært mange journalister måttet flykte landet, eller gi opp journalistyrket. Men Rashidi nektet å gi seg.

– Da de vestlige styresmaktene forlot landet og Taliban tok over, følte jeg de forrådte oss. De hadde kastet oss under bussen. De glemte oss etter utbruddet av krigen i Ukraina. Noen måtte gi Afghanistan en stemme. Dette var grunnen til at jeg startet «The Afghans», en uavhengig avis med fokus på afghanske nyheter, forteller han.

- Rettet en AK-47 mot hodet mitt

EN STEMME FOR AFGHANISTAN: Rashidi var med på å starte «The Afghans», en uavhengig avis med fokus på afghanske nyheter Foto: Ahmad Walid Rashidi
EN STEMME FOR AFGHANISTAN: Rashidi var med på å starte «The Afghans», en uavhengig avis med fokus på afghanske nyheter Foto: Ahmad Walid Rashidi Vis mer

Sommeren 2021 ble Ahmad Rashidi kontaktet av TV2 Danmark for å dekke konsekvensene av et amerikansk droneangrep. Jobben skulle dermed ikke gå helt lik han hadde trodd.

- Vi hadde tillatelse fra Taliban til å filme, så jeg tenkte ikke over det. Men en soldat kom opp til oss, slo meg i ansiktet, ladet maskingeværet og rettet det mot hodet mitt.

- Jeg prøvde å forklare meg, men han bare fortsatte å slå meg. Så tok han en svart plastpose over hodet mitt. Jeg hadde en afghansk kollega med meg, han slo de enda hardere, de brakk to av fingrene hans og ryggen var helt gul og blå.

Deretter ble de brakt til hovedkontoret til Talibans etterretningstjeneste. Den fysiske volden fortsatte.

- Men heldigvis var jeg i kontakt med redaktørene mine i Danmark. Jeg hadde fortalt dem at hvis de ikke hørte fra meg innen et visst tidsrom, så må dere slå alarm.

- Så det ble til slutt puttet nok press på Taliban til at jeg visste at de kom til å slippe meg fri, men de kom nok til å banke meg litt mer før det. Noe de gjorde.

- Det er ikke mange som klarer å unnslippe både IS og Taliban?

- Nei, og jeg vet at jeg har en reddende engel. Den eneste grunnen til at jeg har ett bein er så de med to skal ha en sjanse.

Bekymret for kollegaer

Etter han ble sluppet ut av fengselet var Ahmad Rashidi så mørbanket at han måtte returnere til Danmark for medisinsk behandling. Men hans største bekymring var for kollegaen som fortsatt var igjen i Afghanistan.

- Jeg er beskyttet av det røde passet mitt og hadde redaktører og mediehus som kunne hjelpe meg. Men mine afghanske kollegaer, som ble utsatt for akkurat det samme som meg, har ingenting. Han måtte bli igjen, mens jeg dro tilbake til Danmark.

- Familiene deres blir satt i fare

Han forteller at de lokale journalistene blir behandlet verre enn de vestlige.

- Journalister fra andre land kan bli arrestert eller deportert, men de blir ikke behandlet i nærheten så ille som de Afghanske journalistene. De blir banket nær i hjel og familiene deres blir satt i fare. Det er heller ingen som skriver om det, når det skjer, forteller Rashidi.

- Jeg har ikke tid til å være redd

- Jeg har fått flere trusler rettet mot meg, gjennom min karriere. Men jeg har ikke tid til å være redd. Jeg er for opptatt med å leve livet mitt og gjøre det jeg elsker, journalistikk, sier Ahmad Rashidi.

- Jeg kan ikke gjøre noe annet, dette er det jeg er god til, det jeg er født til. Jeg trives, overlever og utvikler meg i vanskelige situasjoner.

Ahmad Rashidi mener at til tross for motgangen, så kan man finne lyspunkter, selv i krigsherjede konfliktsoner.

- Det er alltid mulig å se lyset, selv i de mørkeste øyeblikkene.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer