OPPGITT: - Det var en stor påkjenning for meg å anmelde det. Jeg måtte gå igjennom alt det vonde jeg hadde opplevd på nytt, men det verste var at jeg følte at ingen tok meg på alvor. Jeg fikk inntrykk av at politiet trodde jeg løy. Foto: Espen Røst / Dagbladet
OPPGITT: - Det var en stor påkjenning for meg å anmelde det. Jeg måtte gå igjennom alt det vonde jeg hadde opplevd på nytt, men det verste var at jeg følte at ingen tok meg på alvor. Jeg fikk inntrykk av at politiet trodde jeg løy. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

- Han sa han hadde ligget med meg syv ganger den natta

Men politiet henla saken før de hadde mottatt rapporten fra voldtektsmottaket, og uten å ha avhørt den påståtte gjerningsmannen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I fjor ble 80 prosent av alle landets voldtektssaker henlagt. Ifølge daglig leder Herdis Magerøy ved Dixi Ressurssenter for voldtatte, har dette tallet holdt seg uendret i mange år.

- Det er et skremmende høyt tall, og det viser at politiet ikke tar voldtektsproblematikken alvorlig nok. De har en stor jobb foran seg. I dag befinner vi oss nesten på et u-landsnivå, sier hun.

Hun er spent på den omfattende voldtektsrapporten som Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal i Oslopolitiet legger fram i dag, og sier at hun håper politiet nå ser nøyere på problematikken.

- Politiet har prioritert og satt av alt for få ressurser til å etterforske voldtekter. De svikter voldtektsofrene, sier hun.

Stygg voldtekt «Anita» (26) sier til Dagbladet at hun ble utsatt for en stygg voldtekt på et nachspiel, nyttårsnatta i 2008. På festen var det bare seks personer, og «Anita» trodde hun var i trygge omgivelser.

- Da jeg våknet morgenen etter fortalte gjerningsmannen meg at han hadde ligget med meg syv ganger den natta, sier «Anita» til Dagbladet, og legger til at hun antar at hun ble dopet.

På voldtektsmottaket ved Oslo Legevakt ble det konstatert at hun hadde synlige skader, blant annet i underlivet. Det ble tatt prøver av «Anita» som først skulle sendes til analyse. Deretter ville de bli videresendt til politiet, som beviser i saken.

«Anita» anmeldte to dager seinere, den 3. januar 2008.

- Det var en stor påkjenning for meg. Jeg måtte sette ord på alt det vonde jeg hadde opplevd til helt fremmede. Det var tøft, men det verste var at jeg følte at ingen tok meg på alvor. Jeg fikk inntrykk av at de trodde jeg løy, sier hun.

Til tross for at politiet var varslet om at prøvene som ble tatt ved voldtektsmottaket først ville være klare innen tre måneder, valgte de allerede etter en måned - den 4. februar 2008 å henlegge saken.

- Da hadde ikke politiet en gang avhørt voldtektsmannen, hevder «Anita».

- Utilstrekkelig etterforskning Ved hjelp av sin advokat påpekte «Anita» dette i et klagebrev, men etter fire nye dager, den 8. februar, mottok hun et nytt nedstemmende svar.

«Det bemerkes at det er ingen automatikk i at mistenkte i en sak blir avhørt. Her etterlates fornærmedes forklaring i seg selv stor tvil om det har skjedd noe straffbart», svarer politiadvokaten i et brev til «Anitas» advokat.

- Da vi mottok dette brevet hadde politiet ennå ikke mottatt bevisene fra voldtektsmottaket, hevder «Anita».

- POLITIET SVIKTER:  - «Anitas» sak er nok et eksempel på at politiets rutiner i forhold til voldtektsanmeldelser ikke er holdbare, sier Herdis Magerøy - daglig leder ved Dixi ressurssenter for voldtatte. I går fikk hun høre «Anitas» vonde historie. Foto: Espen Røst / Dagbladet
- POLITIET SVIKTER: - «Anitas» sak er nok et eksempel på at politiets rutiner i forhold til voldtektsanmeldelser ikke er holdbare, sier Herdis Magerøy - daglig leder ved Dixi ressurssenter for voldtatte. I går fikk hun høre «Anitas» vonde historie. Foto: Espen Røst / Dagbladet Vis mer

Anitas advokat, Hanne Salomonsen beskriver politiarbeidet i denne saken som slett.

- Dessverre opplever jeg at alt for mange voldtektssaker i Oslo blir henlagt etter utilstrekkelig etterforskning. Jeg tror  dette har sammenheng med manglende ressurser ved sedelighetsavsnittet, men også prioriteringer, sier hun.

- Ikke unik Magerøy i Dixi beskriver «Anitas» historie som hårreisende. Hun ble selv voldtatt som 29-åring, og heller ikke gjerningsmannen i den saken ble dømt.

- Det var en såkalt bekjentskapsvoldtekt og gjerningsmannen var en nabo. Det å oppleve å ikke bli trodd var nesten det verste, sier Magerøy. 

«Anitas» sak er nok et eksempel på at politiets rutiner i forhold til voldtektsanmeldelser ikke er holdbare, mener Magerøy, som mener saken ikke er unik.

- Politiet sier at voldtektssaker skal være prioritert, men min sak og statistikk viser det motsatte. Det å ikke bli trodd av politiet var minst like ille som at voldtektsmannen går fri, sier «Anita».

- Vanskelig å etterforske Sjansen for å bli dømt i en voldtektssak er liten. Kun 8 prosent ble straffet i fjor.

Oslopolitiet ønsker ikke å besvare Dagbladets spørsmål vedrørende voldtekter før etter at voldtektsrapporten er lagt fram i dag.
Men til NRK sier lederen for volds- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politikammer, Hanne Kristin Rohde, at festrelaterte voldtekter ofte er svært vanskelige å etterforske.

 - Det høye alkoholforbruket hos de impliserte i slike saker vanskeliggjør etterforskningen og kan ende med flere henleggelser enn det ellers ville gjort. Det er veldig synd for dem det gjelder, sier hun.