- Han sa han skulle drepe

STAVANGER (Dagbladet): - Min sønn ble drapsmann julaften. Jeg har grått og grått, drapet kunne ha vært unngått, hvorfor sviktet alt rundt oss? spør en 52 år gammel mor fra Stavanger-distriktet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sønnen varslet om det som kunne skje, moren ringte politiet, likevel kunne ingen forhindre at en 53-årig mann ble drept.

Ei sterk, men preget kvinne forteller om svikt og skuffelser, håp og fortvilelser.

Et veldig sinne

Familien har måttet tåle mye, de har kjempet og tapt de fleste slag. Sønnen er født med et alvorlig handikap. Slik startet et vondt livsløp som toppet seg på selveste julaften.

- Han sa til meg at han skulle drepe, ta livet av en mann. Sinnet var fryktelig, bein og armer svirret, øynene var mørke, jeg skjønte at det var alvor, forteller moren.

Den natta tok hun ikke sjansen på å overnatte hjemme. Gjentatte ganger ringte hun politiet, tryglet og ba, varslet om hva som kunne skje, ba lovens håndhevere gjøre noe, forhindre det fryktelige.

- Jeg ble ikke tatt på alvor. Først på morgenkvisten tok de en tur i området. Da hadde det grusomme skjedd.

Ba presten om hjelp

Politiet har bekreftet at de ble oppringt flere ganger. Det særskilte etterforskningsorgan ser ingen grunn til å starte etterforskning av politiets prioriteringer. 26-åringen har tilstått drapet.

Tilbake sitter en nedbrutt mor som nå vil støtte sin drapssiktede sønn så godt hun kan. Hun forteller om lille julaften. Da kom sønnen på besøk.

- Han så svart på alt og ville ta sitt eget liv. Spurte om ikke jeg kunne ringe en prest vi kjenner. Presten kom.

- Sønnen min ble invitert på en samling med presten julaften. «Jeg har ikke dress,» innvendte sønnen. «Du skal få låne av meg,» tilbød presten.

Julaften troppet presten opp med dress over armen. Da var sønnen i dårlig humør, aggresjonen bygde seg opp, han skulle slett ikke på kirkesamling.

Moren snakker ikke med Dagbladet for å

Julaften-drapet

  • Seint på julaften tok en 26 år gammel Stavanger-mann livet av en 53-åring han hadde kjent noen måneder.
  • 26-åringen varslet sin mor om drapsplanene. Moren ringte politiet, men ikke noe skjedde før drapet var et faktum.

    Moren til den drapssiktede 26-åringen

unnskylde sønnens handling. Hans hverdag har vært et liv på torner, og han ble mobbet for et godt synlig handikap.

- Når han hjalp meg hjemme, gikk han alltid 100 prosent inn for jobben. Han likte å være til nytte, det var en seier for ham, forteller moren.

Arbeidslivet ble en skuffelse. Han mestret ikke nederlag. Da kom angsten og depresjonen. Hans mor kjente trekkene i ansiktet hans, blikket som varsler en nedtur.

Samfunnets tilbud ble trygd, penger på giro. Hev pengene, gjør hva du vil!

- Han begynte å bruke alkohol. Livet gikk bare nedover bakke, forteller moren som alltid stilte opp - dag og natt, i helg og høytid.

- Hele trygda kunne gå på ei helg. Så kom han til meg. Han måtte jo ha mat. Han ble kynisk, det var knalltøft å være mor.

Psykiatrisk sykehus

I sommer la han seg frivillig inn på psykiatrisk sykehus. Han var uten venner. Så fikk han også psykiatrien i vrangstrupen, ville ikke ha noe kontakt med disse bedreviterne.

Flere ganger dro han til Sentralsykehuset i Stavanger. Gikk rundt bygningen i håp om tilfeldig å treffe en pleier han hadde tiltro til. Det klaffet aldri slik.

Fortvilt spurte han moren hvor han kunne få hjelp, nevnte noe om et Frelsesarmé-hjem.

- Der var det mest alkoholikere, jeg syntes ikke han passet der, sier moren, og kommer i tvil om hun likevel burde ringt Frelsesarmeen. Slik tenker pårørende ofte, hva gjorde de sjøl galt, kunne de ha gjort mer for å forhindre katastrofen?

Drapsofferet ble han kjent med på en pub. 26-åringen har forklart at han ble stygt misbrukt. Hans mor kom i et voldsomt dilemma den dagen tragedien skjedde. Helst skulle hun ordne til en festlig dag for barn og barnebarn. Samtidig gikk sønnen hennes rundt som en tikkende bombe.

- Jeg måtte stålsette meg. De andre krevde sitt, jeg kunne ikke ødelegge dagen for dem.

Dagen etter møttes mor og sønn i hennes leilighet.

- Jeg har gjort det jeg sa jeg skulle gjøre i går, hvisket han. - Ikke si noe til noen, jeg kan få 30 års fengsel, ba han. Han ville også at bekjente skulle bli med for å fjerne spor.

Moren var redd og måtte lure seg ut.

- Jeg ville sykle til politiet og si hva min sønn hadde fortalt, men det var et fryktelig vær. Jeg måtte banke på hos fremmede og be om å få låne telefonen. Så kom politiet og hentet meg, forteller hun.

- Politiet så hvor utslitt jeg var, og sa at de skulle hente min sønn slik at jeg fikk hvile og samle krefter.

Seinere samme dag ble det kjent at sønnen hadde gjort alvor av trusselen, 53-åringen lå drept i sin leilighet i Stavanger. Moren ble hentet inn til avhør.

- Dessverre må jeg si at jeg ikke ble sjokkert over det politiet fortalte, sier hun stille.

I går fikk hun besøke sønnen. Han skjønner alvoret. Kanskje ender etterforskningen med at det blir reist sikringssak.

- Han vil ikke klare fengsel, han må ikke bak murene, sier 26-åringens mor.