MONTREAL (Dagbladet): Allerede første desember landet juristen, forhandleren og steinkjerbyggen Gaute Voigt-Hanssen (48) i fransktalende Montreal. Målet er å forhandle fram en historisk avtale for naturen, der alle verdens land forplikter seg til å verne, restaurere og passe på verdens natur.

- Jeg er optimist, men alt er jo avhengig av hvor langt partene er villige til å strekke seg, sier Voigt-Hanssen til Dagbladet.

Venter på politikerne

Vi møter ham i hotellobbyen like ved FNs natursekreteriat. Klokka er 06.30, kanadisk tid. Så tidlig på morgenen er han ikke så lett å oppdage, der han perfekt matcher sofaen i det julepyntede hotellet.

- God morgen, smiler han blidt.

I nesten to uker har nordmannen sittet i møter, lobbyert og forhandlet med delegasjoner fra hele verden. Det blir lange dager, gjerne 15-16 timers økter. Så seint som 02.30 i natt ble det enighet om enkelte elementer, forteller han.

- Men når det gjelder de viktige, politiske temaene, er det veldig lite enighet, konkluderer Voigt-Hanssen.

Målet for naturtoppmøtet i Montreal er å få i stand forpliktende avtaler for hvordan verne, restaurere og bruke naturen. Avtaler som er forpliktende, akkurat som Paris-avtalen er for klimaet.

- Men nå er det ikke enighet her. Alle venter på politikerne, sier Voigt-Hanssen.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og hans folk kommer til byen i løpet av det nærmeste døgnet. Da er det tid for det såkalte høynivåsegmentet av naturkonferansen.

- Så kommer kaoset fra 17. til 19. desember, der vi skal bli enige om en avtale, sier Voigt-Hanssen.

Bremseklossen Brasil

Akkurat som tidligere år, er Brasil i førersetet når det gjelder å skape trøbbel for forhandlerne. Selv om president Jair Bolsonaro tapte valget, leder de Brasil ut året. Brasil leder an i en gruppe på 60 fattige land, som ønsker et nytt fond - og 100 milliarder dollar. Brasilianerne er kjent for å legge fram ganske ublu krav på bordet.

- Brasil er veldig vanskelig, og det er de samme folka som vil være i Lulas administrasjon. Samtidig er vi optimister. Vi håper og tror at alle land, inkludert Brasil, ønsker å få i stand en avtale her, sier Voigt-Hanssen.

Han vet hva han snakker om. Voigt-Hanssen startet som jurist ved Universitetet i Bergen. Har en master i miljørett ved Auckland-universitetet i New Zealand - og har jobbet med tema i diverse offentlige organer, som Fylkesmannen og flere departement. Siden 2006 har han jobbet i miljøverndepartementet.

- Siden 2011 har jeg jobbet internasjonalt med å få i stand internasjonale avtaler. En veldig givende jobb, sier Norges forhandlingssjef.

Røff mot Russland

Mye av jobben består i å prate med folk utenfor møtelokalene. For å finne ut hvor de kan bli enige om viktige mål for å redde klodens natur og biomangfold. Men Voigt-Hanssen har også måttet bruke utestemmen sin fra podiet, da russerne var uenige i et likestillingsforslag.

- Da Russland plutselig ville gå imot likestillingsforslaget, måtte jeg ta ordet. At én stat skal stoppe det 191 land har blitt enige om, bør unngås. Men det er også utfordringen med FN. Alle avgjørelser må være enstemmige og da kan de som ikke vil bidra sette seg på bakbeina, sier Voigt-Hanssen.

Han er spent på om Kina, som er lederne av Montreal-toppmøtet, vil stå fram som virkelige ledere.

- De har som mål at alle skal bli enige her, så vi må jo være optimister. Alle landene ønsker seg en avtale, sier nordmannen.

Optimist

Målet med naturtoppmøtet er å få i stand et ambisiøst og bindende rammeverk, som alle land forplikter seg til å følge.

- Kina har sagt at de ønsker hjelp fra Norge, for vi er jo en klassisk brobygger som kan hjelpe til med å få resultater, sier Voigt-Hanssen.

Ingeborg Sævik Heltne (23) kommer fra Volda og er Norges ungdomsdelegat på naturtoppmøtet.

- Jeg representerer hele ungdomssamfunnet her, og håper at jeg kan ta med meg det jeg ønsker hjem til jul, nemlig ambisiøse mål som kan bidra til reelle løsninger. At målene er målbare og dokumenterbare, sier hun.

I halvannet år har hun fulgt Voigt-Hanssen og de andre internasjonale forhandlerne. Både i mellomforhandlinger i Geneve og Nairobi og på digitale møter.

- Jeg møter folk fra hele verden som alle dedikerer natt og dag for å prøve å lande en avtale. Det er delvis stor og viktig framgang, men også frustrerende å se at framtida mi blir redusert til klammeparanteser og uenigheter, sier Heltne og fortsetter:

- Nå blir det fint å få inn politisk ledelse. Forhåpentlig klarer de å løse opp i de politiske spørsmålene som har stoppet litt nå. Jeg velger å være optimist, sier hun.

Må møtes

Men - er det så nødvendig for alle disse folkene å møtes i Montreal? Lurer Dagbladet. Hadde det ikke vært bedre om de tok forhandlingene på teams?

- Tro meg, det har vi forsøkt mer enn nok. Under covid. Da opplevde vi for eksempel at afrikanske ledere reiste seg og gikk, sier Voigt-Hanssen.

Han er forsiktig optimist.

- Om vi skal få i stand bindende, forpliktende avtaler, er vi helt avhengige av internasjonalt samarbeid. Dette er et veldig viktig og stort møte, og skjer bare hvert 10. år. Jeg er optimistisk med tanke på at vi får i stand noe ordentlig her nå, sier Voigt-Hanssen.