- Han skulle vært frikjent

Professor Ståle Eskeland er rystet over dommen i Birgitte-saken. - Det er så mye usikkerhet knyttet til bevisene. Det foreligger rimelig tvil om at den dømte har begått drapet, og derfor skulle han vært frikjent, sier den juridiske eksperten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De slutninger som trekkes av de fakta retten mener er bevist, er uholdbare som grunnlag for en skyldig-dom, framholder professor Ståle Eskeland ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Professor Eskeland mener dommen bygger på en av flere mulige tolkninger av det som har framkommet under forhandlingene i Karmsund herredsrett:

- Det som har kommet fram er forenlig med at han er skyldig, men det er også forenlig med at han er uskyldig, understreker Eskeland.

- Bygger på tvil

- Det er blant annet fastslått at hårstrå som ble funnet i Birgittes hånd ikke tilhører Birgitte og heller ikke den dømte fetteren. Det gir rimelig grunn til å tro at det tilhører en tredje person. Da skal fetteren frikjennes, sier eksperten i offentlig rett. Eskeland mener retten ikke har fulgt regelen om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

- Retten kan ikke bygge en dom på tvil. Her er det ikke lagt fram avgjørende bevis, og det framgår av domspremissene, sier Eskeland.

Han viser videre til at retten i hovedsak bygger sin avgjørelse på fetterens tilståelse - en tilståelse 20-åringen seinere gikk bort fra. Eskeland mener tilståelsen har kommet fram på en måte som er i strid med straffeprosessloven. Han mener forklaringen ble avgitt under sterkt press.

- Fetteren var isolert, uten kontakt med familien sin og uten tilgang på radio og tv. Han ble avhørt i 180 timer om hva han hadde foretatt seg i to timer den aktuelle drapsnatta. Ikke kom og fortell meg at forklaringen ikke ble gitt under press, sier Eskeland.

- Dette må skyldes at man hele tida trodde at han var skyldig, men manglet det avgjørende beviset. Det ønsket man tydeligvis å få gjennom en tilståelse, sier jusprofessoren.

- Ikke bevist

Eskeland er også kritisk til at retten viser til at tilståelsen stemmer overens med øvrige funn i saken. Blant annet at han forklarer seg om voldtekten av Birgitte.

- Det er godt mulig at han forut for sin forklaring har fått vite at kusinen var blitt voldtatt. Vi vet ikke hva etterforskeren har fortalt ham under de lange avhørene, sier Eskeland.

- Er dette et justismord?
- Saken dreier seg ikke om hvorvidt fetteren har drept Birgitte eller ikke, men om det er bevist eller ikke. Dommen viser at det ikke er bevist utover enhver rimelig tvil at han er skyldig, understreker Eskeland.

- Det kan være mange forklaringer til at han likevel ble dømt. Dem vil jeg ikke spekulere i, sier professor Eskeland.

- Har du tidligere uttalt deg så tydelig om en dom i en straffesak du selv ikke har fulgt direkte?
- Jeg uttalte meg svært klart om Liland-saken før Liland ble frifunnet, sier professor Ståle Eskeland til Dagbladet.

Førsteamanuensis Svein Slettan ved Institutt for offentlig rett ved juridisk fakultet i Oslo, sier at han bare har fulgt saken via media og at han så vidt har bladd igjennom dommen.

- Jeg kan derfor ikke uttale meg om detaljer i dommen, men på generelt grunnlag kan jeg si at man skal ikke dømme ut fra synsing og ikke ut fra hva man tror. Høyesterett har uttalt at det skal føres fullt bevis for domfellelse, sier Slettan.