«Han stjal min barndom»

I 12 år ble Troms-jenta (18) mobbet, mishandlet og slått hjemme. Nå er det reist straffesak mot stefaren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET STED I TROMS (Dagbladet): Slag, kvelertak, sparking og mobbing: Det er sterk kost å lese tiltalebeslutningen fra statsadvokatene i Nordland. Fra 1990 til 2002 skal 38-åringen, som jenta oppfattet som sin far, ha mishandlet og trakassert henne jevnlig. Saken skal opp i Trondenes tingrett den 4. oktober.

Selvmordsforsøk

I går ettermiddag møtte Dagbladet jenta der hun nå bor sammen med sin kjæreste. Anonymt forteller hun om oppveksten. Hun har forsøkt å ta sitt eget liv. Nå går det bedre. Etter at saken er over, skal hun begynne i jobb.

-  Han greide ikke knekke meg, sier 18-åringen tilfreds.

Men hun har vært langt nede:

-  Noe av det første jeg husker, er hvordan jeg la meg ned foran en vifte som blåste ut kald luft. Pappa hadde slått meg og jeg forsøkte å kjøle ned ansiktet mitt. Jeg tror jeg var fire år gammel da, forteller hun.

Barndommen hennes betegner venner som en skrekkfilm de ikke ønsker å se: Spiste hun ikke opp maten sin, vanket det juling. Hun opplevde å bli låst inne - blant annet i kjelleren. Andre ganger fikk hun munnen vasket med såpe.

Spiseforstyrrelser

Og da hun begynte på skolen, kom mobbingen, også hjemme. Hun synes dette var verre enn å bli slått:

-  Smerten fra et slag går over, sier jenta.

Ved matbordet hevder hun faren kalte henne feit. Ord som «tjukka» ble brukt for å påkalle den vesle jentas oppmerksomhet. Det var ingen trøst å få hjemme for mobbingen som skjedde på skolen.

-  Jeg var veldig tidlig utviklet. Mobbingen på skolen begynte allerede i første klasse. Mobbingen hjemme kan jeg huske fra 11-årsalderen, sier 18-åringen.

Da hun begynte på ungdomsskolen, utviklet hun spiseforstyrrelser. Hun har hatt både bulimi og anoreksia, og hun går fortsatt til behandling for problemene hun mener er framkalt av farens nedrakking.

-  Forferdelig

Sammen med sin biologiske mor, mannen hun trodde var hennes far, og to halvsøsken, flyttet hun fra sted til sted i Troms fylke. Da foreldrene var i jobb, gikk pengene sjelden til barna.

-  De gikk til narkotika, og det hendte vi ikke hadde mat. Folk kunne ikke se på mine foreldre hva som skjedde bak husets fire vegger, men det var forferdelig, sier jenta.

Den store trøsten ble jobben hun fikk på et ridesenter. Hun hadde alltid vært glad i hester.

-  Blant dem følte jeg meg trygg. Jeg følte meg ordentlig fri, forteller hun.

-  Hvorfor fortalte du ikke om dette til noen?

-  Jeg fortalte det til helsesøsteren, men jeg tryglet om at hun ikke måtte si noe. Hvem vil anmelde sin egen pappa? Barnevernet ble derfor aldri koplet inn.

Trodd av politiet

Da hun 15 år gammel satt i hus-arrest, kom sannheten: En av hennes biologiske brødre ringte. Der og da forsto hun at «pappa» var hennes stefar.

-  Det var derfor jeg ikke fikk konfirmere meg. Hadde jeg sett dåpsattesten, ville jeg jo forstått. En måned seinere rømte vi fra ham, men min mor og mine søsken reiste tilbake, forteller jenta.

Men det gikk fortsatt mer enn et år før hun gikk til politiet. Her ble hun trodd. Når saken kommer opp for retten, stadfester tre av hennes venner, bestemora og helsesøsteren historier hun har fortalt. Stefaren nekter, og han støttes av jentas mor.

-  Jeg ønsker at han får sin straff. Han har stjålet barndommen min og min mor, sier 18-åringen.

Faren nekter

Det er politiadvokat Mona Madsen i Midtre Hålogaland politidistrikt som har saken:

-  Dette er et eksempel på den fysiske og psykiske volden som pågår i hjemmet, men som er vanskelig for politiet å fange opp.

At vi nå har fått brakt denne saken opp for retten, er det resultat av at det er satt søkelyset på problemstillingen, sier hun, som aldri før har hatt liknende saker på sitt bord.

38-åringens forsvarer, advokat Tom Ovesen, sier hans klient ikke erkjenner å ha begått handlinger i tråd med straffelovens paragraf 219 - «for ved vanrøkt, mishandling eller annen lignende adferd oftere eller grovt å ha krenket sine plikter mot barn eller noen hans husstand tilhørende (...)».

-  Nei, han vil ikke erkjenne dette, fastslår Ovesen.

GRUFULLT: 18-åringen ser med gru fram til rettssaken som skal opp den 4. oktober. - Det blir tøft, spesielt fordi min mor skal vitne mot meg. Men jeg tror ikke retten vil la ham gå. Alt jeg har sagt er sant, forteller hun til Dagbladet.