(Dagbladet.no): - Situasjonen tar helt av. Vi blir skjelt ut. Og jeg skjønner det. Vi kommer som reddende engler, men tar han ikke med. Den feilen vil jeg angre på resten av mitt liv, sier Erik Schjenken, en av de to ambulansesjåførene som etterlot en livstruende skadd Ali Farah i Sofienbergparken, 6. august 2007.

I ukas utgave av A-magasinet forteller Schjenken for første gang hvordan han opplevde den skjebnesvangre sommerdagen, og livet etterpå.

Tøff rehabilitering

Den norsksomaliske småbarnsfaren Ali Farah (38) ble slått ned i Sofienbergparken i august i fjor.

Ambulansepersonellet, som kom til stedet kort tid etter, nektet å ta ham med til sykehus.

• Les: «Det blir sikkert masse klager av detta»

Farah ble samme dag operert for hjerneblødning, og lå ti dager i respirator.

Han var senere på rehabilitering på Sunnaas sykehus.

Helsetilsynet i Oslo og Akershus vurderte saken og kom i sin rapport med kritikk av ambulansearbeiderne og Ullevål universitetssykehus.

Årets bilde

Farah og hans samboer Kohinoor Nordberg anmeldte ambulansepersonellet til Spesialenheten for politisaker.

I begynnelsen av mai i år kom deres avgjørelse: Begge ambulansesjåførene fikk et forelegg på 6000 kroner for utilbørlig opptreden i tjenesten.

Journalist Caroline Drefveli var tilfeldigvis i parken på samme tid, og tok bildet som viser en blødende Farah liggende tilsynelatende bevisstløs på gresset.

Motivet fikk stor utbredelse i media og ble blant annet kåret til «Årets bilde 2007», begrunnet i at dette er et «dramatisk reportasjebilde som fikk avgjørende betydning for den såkalte Ali-saken».

Lot seg provosere

Det er dette bilde ambulansesjåføren Erik Schjenken har sett for seg de mange søvnløse nettene etter det, som skulle være et rutineoppdrag i sommer-Oslo i fjor.

For dette bilde stemmer overhode ikke med det han husker fra den ettermiddagen.

Schjenken forteller at de også denne gangen fulgte standardprosedyren ved vurderingen av skadens alvorlighetsgrad.

Ambulansesjåførene konstaterer at småbarnsfaren har lettere hodeskader og skal fraktes til legevakten for tilsyn.

Da Ali, etter å ha fått hjelp til å reise seg opp, plutselig begynner å tisse, oppfatter ambulansesjåførene dette som en bevisst handling og overlater til politiet å frakte ham til legevakten.

Det er her ambulanseskandalen oppstår.

- Ikke rasist

Schjenken innrømmer i intervjuet med A-magasinet at de gjorde en feilvurdering.

Han innser også at de lot seg provosere og dermed ikke ga pasienten den nødvendige oppfølgingen.

Men han avviser på sterkeste at deres handlinger var på noe måte rasistisk motiverte.

- Bildet er blitt symbolet på våre rasistiske holdninger og handlinger. Når folk ser det, tror de at vi kun har tatt et blikk på ham, og tenkt neger, han skal ikke med. Men han lå aldri slik mens vi var der, han sto oppreist da vi dro. At han hadde alvorlig hodeskade er etterpåklokskap, for vi så ingen av tegnene på det da vi var der, sier han til A-magasinet.

Sto oppreist

Schjenken føler at Caroline Drefvelis bilde, som ble tatt etter at ambulansen hadde forlatt parken, ikke nødvendigvis viser virkeligheten slik den var da de vurderte hans helsetilstand.

- Ali Farah sto oppreist med sekk på ryggen da vi dro, han lå ikke bevisstløs i gresset, forteller Schjenken.

A-magasinet har fått tak i et hittil ukjent bilde som underbygger Schjenkens historie.

Med en ambulanse i bakgrunnen, står Ali oppreist, mens en kamerat støtter ham.

En stor menneskemengde har samlet seg rundt dem og Ali, som titter ned i bakken, bærer tydelige tegn på mishandlingen han ble utsatt for like før bilde er tatt.

Schjenken venter fremdeles på sykehusets avgjørelse om han får fortsette i ambulansetjenesten.