Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Han støtter Bush sin Irak-politikk»

Når ble det skjellsord for amerikanere flest? Alt er snudd på hodet i valgkampinnspurten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det er mindre enn tre uker til kongressvalget i USA 7. november, et valg som vil bli helt avgjørende for amerikansk lovgivning de neste åra - og som vil danne bakteppet for presidentvalget i 2008.

I innspurten har Irak-krigen har blitt demokratenes yndlingstema.

Skandale minst av to onder

Mens den opprivende sex-skandalen i partiet har støtt fra seg mange velgere, ser republikanerne også en betydelig positiv bieffekt.

- Det er bare i et valgår så komplisert som dette at republikanerne kan glede seg over at Mark Foley ryddet førstesidene for stoff om Irak-krigen, sier den republikanske valgkampstrategen Mark Cambell til New York Times.

En enda mer sentralt plassert kilde i valgkampapparatet bekrefter overfor avisa at republikanerne allerede i juni innså at «hold kursen», det gjeldende slagordet om Irak-krigen, var blitt et argument som bare slo tilbake på dem selv.

Da endret partiet strategien fram mot valget, og har satset på å vri debatten mot krigen mot terrorisme, uten å fokusere på Irak-krigen.

Krigen er demokratenes

UVISS FRAMTID: Demokratene kan velte om på makta på Capitol Hill fram mot presidentvalget i 2008. Foto: WIKIMEDIA COMMONS
UVISS FRAMTID: Demokratene kan velte om på makta på Capitol Hill fram mot presidentvalget i 2008. Foto: WIKIMEDIA COMMONS Vis mer

Demokratene på sin side oppdaget at motstandernes gjentatte beskyldning om at en tilbaketrekning fra Irak er uansvarlig, «cut and run», ikke lenger hadde gjennomslagskraft. Derfor bombarderes amerikanerne nå av reklame på tv der republikanerne latterliggjøres for sin «hold kursen»-strategi.

• Her kan du se 95 valgreklame-videoer!

I minst 23 av de regionale valgkamper der resultatet ennå er helt åpent, satser de demokratiske kandidatene tungt på slagord om tilbaketrekning av soldatene. Rådgiverne til flere republikanske kandidater snakker åpent om at de satser på «uavgjort» i spørsmålet om krigen, og har gitt opp å gjøre det til en styrke.

At demokratene får såkalt sakseierskap på et sikkerhetspolitisk spørsmål av så monumental betydning bryter alt som er av «sannheter» i en amerikansk valgkamp. Krig og forsvar av landet er normalt regnet som et tema der demokratene aldri kan vinne, fordi republikanerne appellerer til velgernes trygghetsfølelse i mye større grad.

Men det var før USA fikk et klima der selv de minste lokalavisene er preget av historier om familiene til døde soldater, og der to tredjedeler av befolkningen nå mener at Bush har håndtert krigen dårlig.

- For første gang i manns minne er demokratene faktisk på offensiven når det gjelder nasjonal sikkerhet. Det er til å miste pusten av, sier Matt Bennett i Third Way, en demokratisk tenketank, til New York Times.

Mens den vanlige pareringen av krigskritikken har vært «men hva er alternativet?», ser velgerne nå ut til å være mer opptatt av hvor ille det faktisk har gått i Irak, ifølge avisa.

Kan lamme Bush

image: «Han støtter Bush sin Irak-politikk»

Om demokratene vinner flertall i ett eller begge kamre i kongressen, vil det ryste det republikanske partiet i grunnvollene, men også de siste to årene av Bush-presidentskapet.

Ifølge Washington Post står det nå digitale klokker på kontorpultene til de viktigste rådgiverne i Det hvite hus som teller ned timene og dagene som er igjen før en ny president tiltrer (når dette skrives: 824 dager og seks timer).

Men i praksis kan moroa være slutt i neste måned. En demokratisk valgseier gir Bush\' motstandere muligheten til å sabotere republikanernes langsiktige strategi samtidig som de kan sette sitt eget stempel på USAs lovgivning lenge før presidentvalget om to år.

Samtidig vil demokratene da ifølge Washington Post ha makt til å sette i gang langt tøffere offisielle granskninger av Irak-krigen, korrupsjonsanklager og andre mulige skjeletter den sittende administrasjonen har klart å holde innelåst i skapet.

Thriller 7. november

De siste meningsmålingene viser at det er helt uavklart hvordan den lovgivende forsamlingen blir seende ut etter valget.

I Senatet, når man tar med representantene som ikke er på valg, regnes 47 plasser som sikret for republikanerne, mens tallet er 40 for demokratene. Men ytterligere åtte plasser ser ut til å tilfalle sistnevnte, pluss to til republikanerne - noe som gir «stillingen» 49-48. Det er før tre vippestater er avklart - der demokratene leder med hårfin margin i to av racene.

I Representantes hus er den uoffisielle «stillingen» 213-208 i demokratenes favør, men med mange usikkerhetsmomenter og i tillegg hele 14 plasser «i spill» som ingen tør å spå om.

<B>ENDRET STRATEGI:</B> Republikanerne fokuserer ennå på «Krigen mot terror», men helst uten å nevne Irak.
<B>- TETT BUSH-KONTAKT:</B> En republikansk kandidat framstilles i en fiktiv telefonkoferanse med Bush i en reklamefilm.
<B>SKJELLSORD:</B> Mange av demokratene bombarderer velgerne med reklame som understreker hvor ofte motkandidatene har gitt støtte til Bush og Irak-krigen.
<B>«BLOD PÅ HENDENE»</B>: Slik framstiller den «uavhengige» gruppen MoveOn visepresident Dick Cheney og en lang rekke av kongresskandidatene som har vært involvert i stemmegiving knyttet til Irak.