HUMANIST: Eigil Nansen engasjerte seg sterkt for flyktninger og statsløse, her etter pågripelsen av Maria Amelie på Nansenskolen i januar 2011. FOTO: THOMAS RASMUS SKAUG/DAGBLADET.
HUMANIST: Eigil Nansen engasjerte seg sterkt for flyktninger og statsløse, her etter pågripelsen av Maria Amelie på Nansenskolen i januar 2011. FOTO: THOMAS RASMUS SKAUG/DAGBLADET.Vis mer

Han tente OL-ilden i 1952 - og feires som en konge i Sibir

Eigil Nansen fulgte i sporene til sin verdensberømte bestefar. Tirsdag døde han, 85 år gammel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Før prins Haakon Magnus tente OL-ilden på Lillehammer i 1994, var det bare én landsmann som hadde hatt det ærefulle oppdraget før.

Eigil Nansen var 19 år gammel da han tente flammen på Bislett stadion i februar 1952 og åpnet de første olympiske leker i Norge.

Begge hadde blant Norges aller mest kjente bestefedre det siste hundreåret, og begge har fulgt i sporene til sine berømte forfedre.

Tirsdag døde Eigil Nansen, 85 år gammel.

I det sivile var han arkitekt og utformet blant annet den moderne versjonen av hovedflyplassen på Fornebu sammen med sin arkitektfar Odd Nansen og arkitektsøster.

BISLETT STADION 15. FEBRUAR 1952: Eigil Nansen (19) til venstre er klar til å tenne OL-ilden. Skilegenden Lauritz Bergendahl (64) er klar til å overrekke fakkelen fra Morgedal. FOTO: JOHAN BRUN/DAGBLADET.
BISLETT STADION 15. FEBRUAR 1952: Eigil Nansen (19) til venstre er klar til å tenne OL-ilden. Skilegenden Lauritz Bergendahl (64) er klar til å overrekke fakkelen fra Morgedal. FOTO: JOHAN BRUN/DAGBLADET. Vis mer

I Norge tenker folk flest på Fridtjof Nansen som polfarer og vitenskapsmann. Ute i verden er han mer kjent for sitt banebrytende arbeid for flyktninger og for Nansenpasset, som var det første godkjente reisedokumentet for statsløse.

Det bidro til at Fridtjof Nansen ble den andre og hittil siste nordmann som er tildelt Nobels fredspris - i 1922.

Båtflyktninger

Eigil Nansen fulgte i de humanistiske sporene til sin verdensberømte bestefar. I en kombinasjon av den største selvfølgelighet og tilfeldigheter ble han sterkt medvirkende til etableringen av NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS forklarer sammenhengen:

- En fransk lege bosatt på en øy i Sørkinahavet var daglig øyenvitne til katastrofen med båtflyktninger etter Vietnam-krigen. I sin fortvilelse skrev han til Eigil Nansen fordi han kjente Nansen-navnet i flyktningsammenheng. Eigil Nansen trengte en oversettelse fra fransk, og slik fant han fram til NOAS-stifter Annette Thommessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eigil Nansen var initiavtakeren til å få sendt det første norske skipet «Lysekil» til å hente båtflyktninger i havet utenfor Vietnam i 1979.

Han var i en årrekke engasjert i humanitære prosjekter i Russland og Armenia, som sin bestefar.

ÅRETS BILDE 1979: Journalist Erling Borgen med et vietnamesisk barn som ble plukket opp fra Sørkinahavet om bord i det norske skipet "Lysekil".
Foto: Erik Berglund, Aftenposten/NTB Scanpix.
ÅRETS BILDE 1979: Journalist Erling Borgen med et vietnamesisk barn som ble plukket opp fra Sørkinahavet om bord i det norske skipet "Lysekil". Foto: Erik Berglund, Aftenposten/NTB Scanpix. Vis mer

Opprørt over Maria Amelie-pågripelse

Han holdt en lav profil i den offentlige debatten de sist par tiårene, men blåste kraftig ut mot norske myndigheters håndtering av statsløse i et intervju med Dagbladet i 2011.

Han var opprørt over at åtte politimenn stormet inn på et møte på Nansenskolen på Lillehammer 12. januar det året for å pågripe og utvise Maria Amelie.

- Hun er i dag styremedlem i NOAS, og har ført Nansen-tradisjonen videre, sier Austenå til Dagbladet.

- Et stort hjerte

Eva Olsvold Sundar var i flere år engasjert sammen med Eigil Nansen i gjenreising av en landsby for urfolket ketere i Sibir etter en flom i 2001. 24 nye boliger ble bygd.

- STORT HJERTE: Eigil Nansen og en glad gutt av urfolket ketere i Sibir i 2003.Nansen bidro sterkt til å bygge opp igjen en landsby som ble rasert i flom. Foto: Eva Olsvold Sundar.
- STORT HJERTE: Eigil Nansen og en glad gutt av urfolket ketere i Sibir i 2003.Nansen bidro sterkt til å bygge opp igjen en landsby som ble rasert i flom. Foto: Eva Olsvold Sundar. Vis mer

- Eigil Nansen var en mann med et stort hjerte. Jeg jobbet da for Norske pinsemenigheters ytremisjon, og tok kontakt med Eigil etter å ha lest bestfarens bok «Gjennom Sibir».

- Eigil var også veldig engasjert i dette urfolkets skjebne, og bidro sterkt til at vi fikk samlet inn flere millioner kroner og gjenreist landsbyen. Eigil Nansen ble tatt i mot som en konge, og har fått sin egen gate oppkalt etter seg i landsbyen Solumay, fem timers flytur øst for Moskva og så ensomt på tundraen som det er mulig å komme, sier Sundar.

Så seint som for et år siden var Eigil Nansen sterkt engasjert i forhold til en kristen afghaner som ikke fikk oppholdstillatelse i Norge og som har søkt tilflukt i Iran.