(Dagbladet): Før prins Haakon Magnus tente OL-ilden på Lillehammer i 1994, var det bare én landsmann som hadde hatt det ærefulle oppdraget før.

Eigil Nansen var 19 år gammel da han tente flammen på Bislett stadion i februar 1952 og åpnet de første olympiske leker i Norge.

Begge hadde blant Norges aller mest kjente bestefedre det siste hundreåret, og begge har fulgt i sporene til sine berømte forfedre.

Tirsdag døde Eigil Nansen, 85 år gammel.

I det sivile var han arkitekt og utformet blant annet den moderne versjonen av hovedflyplassen på Fornebu sammen med sin arkitektfar Odd Nansen og arkitektsøster.

I Norge tenker folk flest på Fridtjof Nansen som polfarer og vitenskapsmann. Ute i verden er han mer kjent for sitt banebrytende arbeid for flyktninger og for Nansenpasset, som var det første godkjente reisedokumentet for statsløse.

Det bidro til at Fridtjof Nansen ble den andre og hittil siste nordmann som er tildelt Nobels fredspris - i 1922.

Båtflyktninger

Eigil Nansen fulgte i de humanistiske sporene til sin verdensberømte bestefar. I en kombinasjon av den største selvfølgelighet og tilfeldigheter ble han sterkt medvirkende til etableringen av NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).