(Dagbladet): Før prins Haakon Magnus tente OL-ilden på Lillehammer i 1994, var det bare én landsmann som hadde hatt det ærefulle oppdraget før.
Eigil Nansen var 19 år gammel da han tente flammen på Bislett stadion i februar 1952 og åpnet de første olympiske leker i Norge.
Begge hadde blant Norges aller mest kjente bestefedre det siste hundreåret, og begge har fulgt i sporene til sine berømte forfedre.
Tirsdag døde Eigil Nansen, 85 år gammel.
I det sivile var han arkitekt og utformet blant annet den moderne versjonen av hovedflyplassen på Fornebu sammen med sin arkitektfar Odd Nansen og arkitektsøster.
I Norge tenker folk flest på Fridtjof Nansen som polfarer og vitenskapsmann. Ute i verden er han mer kjent for sitt banebrytende arbeid for flyktninger og for Nansenpasset, som var det første godkjente reisedokumentet for statsløse.
Det bidro til at Fridtjof Nansen ble den andre og hittil siste nordmann som er tildelt Nobels fredspris - i 1922.
Båtflyktninger
Eigil Nansen fulgte i de humanistiske sporene til sin verdensberømte bestefar. I en kombinasjon av den største selvfølgelighet og tilfeldigheter ble han sterkt medvirkende til etableringen av NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger