KONSPIRATORISK: Anders Behring Breivik vever sammen historiske hendelser og andre argumenter til et konspiratorisk sammensurium, mener forskere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
KONSPIRATORISK: Anders Behring Breivik vever sammen historiske hendelser og andre argumenter til et konspiratorisk sammensurium, mener forskere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

- Han tilpasser virkeligheten til sitt ideologiske rammeverk

Anders Behring Breiviks «forsvarstale» radbrekkes av eksperter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I sin «forsvarstale» i retten i dag, sa terrortiltalte Anders Behring Breivik blant annet at Norge og andre vesteuropeiske land har vært diktaturer siden mellomkrigstida.

Han betrakter seg selv som en forkjemper for den norske kulturen og det norske etniske gruppa, som blir motarbeidet og svartmalt av en konspirasjon mellom myndigheter og media.

Dette er motivat bak de grufulle handlingene 22. juli, i følge terroristen selv.

Konspirasjoner - Dette er veldig konspiratorisk tenkning, som gjennomsyrer store deler av hans virkelighetsforståelse, sier sosiolog Lars Erik Berntzen ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

Han har jobbet mye med høyreekstremisme og anti-islamske bevegelser, og sier mye av Breiviks forsvarstale er en gjentakelse av det som står i terrristens såkalte manifest.

- Han bygger på noen faktiske historiske hendelser, og trekker også inn den demografiske utviklingen, men vever alt dette sammen til en stor konspirasjonsteori, sier han.

- Det å omtale politiske systemer som diktaturer er gjennomgående i mye konspiratorisk tenkning på nettet.  Ellers snakker en del anti-islamske grupper om en elite som misleder folket, men de færreste deler oppfatningen om at det er et  diktatur, sier Berntzen.

Selektiv Breivik snakker også mye om multikulturalisme, som også er mye omtalt i hans såkalte manifest.

- Dette er argumenter som også er vanlig i høyrepopulistiske partier i Europa, sier Berntzen.

Breivik trekker også fram Japan og Sør-Korea som idealsamfunn fordi de bygget seg opp til rike samfunn samtidig som de har hatt lav grad innvandring.

- Dette viser at han også trekker inn politikken i ulike land, og politiske systemer. Dette vever han sammen med historiske begivenheter og synspunkt som ellers er utbredt blant mange. Men han er veldig selektiv i det han trekker fram. Han tilpasser virkeligheten til sitt ideologiske rammeverk, sier Berntzen.

- Totalt fremmed Breivik selv hevdet i talen at han hadde tonet ned retorikken.

Jan Oskar Engene, førsteamanuensis i komparativ politikk ved Universitetet i Bergen, mener Breiviks tale viser at han har en forestillingsverden som er totalt fremmed for andre.

- Jeg vil også tippe at totaliteten og ekstremiteten  er fremmed også for andre kontra-jihadister, sier han til Dagbladet.

- Men det er jo ikke så veldig uventet at dette kommer fram, for det har jo vært indikasjoner på at han har denne oppfatningen tidligere.

Et merkverdig bilde Øystein Sørensen, professor i historie ved UiO, har også fulgt med på talen til Breivik i retten i dag, og sier at han har et merkverdig bilde av norsk historie.

- Jeg har aldri før opplevd å høre noen si at det var mer demokrati i krigstiden før 1945 enn etter, sier Sørensen.

Han sier at han også opplevde at Breivik kom med noe helt nytt i talen.

- Det er interessant at han mener at kulturkonservative nasjonalister lå med brukket rygg etter 1945, det tyder på at han identifiserer seg mer med fascisme og nazisme enn han ga uttrykk for i kompendiet. Også det at han identifiserer seg med lasermannen og den tyske gruppa NSU tyder på at han opplever et fellesskap med nazister som han ikke har uttrykt før, sier Sørensen