Han tok jobben ingen vil ha

Arnstein Øverkil (66) - konstituert sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) - advarer mot å stigmatisere muslimer som internasjonale terrorister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Øverkil hadde egentlig tenkt å gi seg som norsk politimann da han gikk av som politimester i Asker og Bærum for to år siden. Men så tok han jobben ingen andre ville ha - sjef for Politiets sikkerhetstjeneste.

- Føler du deg modig som tok jobben?

- Nei, det gjør jeg ikke. For det første hadde jeg et visst innblikk i arbeidet fra tidligere og min fallhøyde vil ikke bli så forferdelig stor. Jeg skal jo ikke bli noe mer, for å si det litt spøkefullt. Jeg er fullstendig klar over at dette er en krevende, vanskelig og kompleks jobb og skjønner godt at kvalifiserte personer vegrer seg litt når de er i en god karrierestigning. Risikoen for brått å måtte avslutte som sjef for PST har jo vist seg å være til stede.

- Hva har du å tilføre norsk sikkerhetstjeneste?

- Jeg tror det har betydning både at jeg har vært i det alminnelige politi og at jeg har hatt regionalansvar i denne tjenesten her i noen år. Jeg føler også at jeg har hatt nytte av å ha arbeidet i utlandet.

- Hvor stor fare utgjør muslimske terrorister i dag? Lages det et for stort skremselsbilde?

- Det er jo ikke den muslimske tro som skal vektlegges. Vi må slutte med slikt. Vi gjør det i hvert fall ikke her i huset. Man må gå mer konkret til verks enn som så. At mange terrorister er muslimer er noe annet. Men media bidrar til å hausse opp stemningen fordi de bruker dette i overskrifter. Media har et ansvar for at så ikke skjer. Man må ikke generalisere, og dette er meget viktig.

- Er muslimene verre terrorister enn andre?

- Det er noen som er muslimer som er terrorister av verste klasse, men det er også andre som er det.

- Er det funnet noen terrorister i Norge de siste åra?

- Dette er et spørsmål jeg ikke gir noe konkret svar på under noen omstendigheter. Men hvis det avsløres noe det norske folket bør få vite, vil vi bidra med det.

- USA bedriver krig mot internasjonal terrorisme i Afghanistan og i Irak. Fra et norsk sikkerhetssynspunkt; fører denne form for krigføring til mindre terrorfare i Norge?

- Dette er jo én million kroners spørsmålet. Det er først og fremst et politisk spørsmål, men også et sikkerhetsspørsmål. Det viktigste er at man er forberedt og har den nødvendige informasjon og de nødvendige analyser. Vår viktigste oppgave er å hindre at noe skjer. Vi må få tak i informasjon, men ett av problemene vi har i dag i så måte er at vi kan komme i en situasjon hvor vi får informasjon som vi ikke kan bruke. Det er fordi forutsetningen for at vi får opplysninger fra en eller annen kilde utenlands eller innenlands er konfidensialitet, at kilden ikke bringes videre. Vi vet at straffeprosesslovens regler gjelder hvis det blir etterforskningssak. Da kan vi ikke garantere den som har en opplysning full konfidensialitet. Det arbeides med å forandre på dette nå.

- Men noe Guantanamo bør vi vel ikke ende med?

- Vi er ganske langt unna Guantanamo og andre ting. Det er snakk om å hindre og forebygge, og da er det en del grep vi må ta. Disse kan jeg ikke komme noe nærmere inn på av naturlige årsaker. Men jeg tror debatten mellom enkeltindividets beskyttelse og de mange individers beskyttelse vil være et av de viktigste forhold vi står overfor i tida som kommer. Norge og Norden har vektlagt individbeskyttelsen mer enn samfunnsbeskyttelsen. Men vi må ikke tro at vi kan distansere oss fra dette problemet med de farene vi ser på verdensbasis.

- Vi må være forberedt på å våkne en dag til noe riktig ubehagelig, som min forgjenger har sagt. Da må vi også forberede oss til det. Men som Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, sier i sin nye rapport: Vi er ikke godt nok forberedt til å håndtere en terrorsituasjon. Det er fordi vi alltid har vært ganske langt unna slike handlinger.

- I den amerikanske avisa The New York Times ble det nylig hevdet at det var kommet terrorister fra en rekke land til Irak, deriblant fra Norge, for å bekjempe amerikanerne. Har dere noen indikasjoner på at det er riktig?

- Alle nasjoner kan nevnes i den sammenhengen, det vet vi jo. Jeg synes ikke vi skal overdrive dette temaet. Men det er viktig å registrere at man ikke har sikker identitet på storparten av asylsøkerne som kommer til Norge. Det snakkes om 95 prosent, og da er det altså bare fem prosent man vet hvem er. I en slik situasjon er det veldig enkelt å skjule seg blant dem som virkelig behøver en trygg havn.

- Er vi ikke flinke nok?

- Vi håndterer ikke dette problemet godt nok. Det er ingen grunn til å bli forbauset dersom det avsløres at noen av dem som har opphold her i landet med utgangspunkt i en asylsøknad, er medvirkende i et terrornettverk.

- Har dere noen indikasjoner på at så er tilfelle?

- Det kommenterer jeg ikke.

- I din jobb i Midtøsten har du sett palestinske organisasjoner som Hamas, Islamsk hellig krig og Al-Aqsa-brigadene. Deler du den oppfatningen at dette er en del av internasjonal terrorisme?

- Først og fremst er det viktig å kartlegge hva som er terrorismens nettverk. Når vi har gjort det, får vi trekke våre konklusjoner.

- Det gamle POT, Politiets overvåkingstjeneste, ble kritisert for å være et lukket system. PST har kjørt en mer åpen linje. Er du for enda mer åpenhet, eller er det bra som det er?

- Jeg er av den oppfatning at PST må synes litt. Det er viktig at det norske folk kjenner til og får bedre kunnskap om hva vi driver med. Vår viktigste oppgave er å beskytte det norske demokratiet mot ulike typer angrep som kan true samfunnsstrukturen. Vi har vært ganske åpne i forhold til saken omkring den ekstreme organisasjonen Vigrid. Den skjønner det norske folk og andre fordi det er så nært oss. Men det er andre ting som ikke er så lett å formidle. En av våre oppgaver er å bidra til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Det blir veldig diffust, og jeg har lagt merke til at det som framkommer i media om dette, er hentet fra utenlandske kilder. Det er ingen nasjonal debatt om dette. Det som er viktig er at PST skal bidra til å hindre at det står «Made in Norway» på noen komponent som er en del av et mulig masseødeleggelsesvåpen.

- Hvor viktig del av politiet er PST?

- PST er viktig for at vi skal kunne leve trygt i landet vårt. Derfor er det også viktig at vi er en del av politiet. Sikkerhetstjenesten i seg selv er ikke mange øyne og ører. Men politiet for øvrig, som det er viktig å få engasjert, har ti tusen par øyne og ti tusen par ører. Hvis hver enkelt politimann og politikvinne tenker fem minutter sikkerhet hver dag, har vi kommet mye lenger i beskyttelsen av våre samfunnsinteresser.

- Det brukes en masse ressurser på vakthold og overvåking rundt den israelske og den amerikanske ambassaden i Oslo. Går dette ut over andre jobber i PST?

- Vi vurderer trusselbildet. Vi iverksetter ikke tiltak.

- Blir terrorfaren større så lenge disse to ambassadene befinner seg midt i sentrum? Hadde det vært bedre å flytte dem ut av byen?

- Man kan jo ikke flytte alt til Bjørnøya heller.

- Hva skal du gjøre etter 15. august neste år?

- Det er flere muligheter. Jeg har ikke tenkt å gå over i pensjonistenes rekker ennå. Jeg må jo opprettholde aktiviteten både i hjernen og for øvrig og holde på med noe som er interessant.

NYANSERT HYSJ-SJEF: Etter å ha jobbet fire og et halvt år i Midtøsten har Arnstein Øverkil ingen problemer med å bevege seg i innvandrermiljøer i Oslo. - Hvis det avsløres noe det norske folket bør få vite, vil vi bidra med det, sier han.