Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Han var en beskjeden mann

Norske Helge Brunborg bidro til at oberst Blagojevic ble dømt for å ha medvirket til 7475 mord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I dag ble en av Bosniakrigens verste krigsforbrytere overført til et norsk fengsel etter å ha medvirket til nærmere 8000 menneskers død.

Oberst Vidoje Blagojevic skal sone en dom på 15 år for sin medvirkning til den etniske rensningen i Srebrenica - Europas verste folkemord siden den andre verdenskrig.

Kartla omfanget

Sentral i rettsaken mot Blagojevic var seniorforsker Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå (SSB). Demografen fra Norge ble grillet i sju timer under rettsaken mot Blagojevic som et av de mest sentrale vitnene til det som skjedde i den såkalte FN-sikre sonen i juli 1995.

Siden 1998 har Brunborg sammen med et knippe forskere drevet et nitidig arbeid for å kartlegge nøyaktig hvor mange - og hvem - som ble offre for den bosnisk-serbiske nedslaktningen.

- Vi kom frem til 7475. 48 kvinner og resten gutter og menn. Noen hundre har kommet til siden. De kunne vi ikke fastslå helt sikkert den gangen, sier han til Dagbladet.no.

- En beskjeden mann

Ved å gjennomgå lister over savnede personer og intervjuer av pårørende som Røde Kors og andre organisasjoner gjennomførte etter massakren, samt det som var igjen av registre og opplysninger om personer i Srebrenica, har Brunborg bidratt til fjerne all tvil om hva som faktisk skjedde da byen falt.

VIKTIG BEVIS: Seniorforsker og demograf Helge Brunborg (63) bidro til å fastslå at 7475 ble drept eller forsvant i Srebrenica under rettssaken mot oberst Blagojevic. Foto: Scanpix
VIKTIG BEVIS: Seniorforsker og demograf Helge Brunborg (63) bidro til å fastslå at 7475 ble drept eller forsvant i Srebrenica under rettssaken mot oberst Blagojevic. Foto: Scanpix Vis mer

Han husker godt saken mot Blagojevic - en av flere han har vitnet i.

- Han var en litt beskjeden aldrende mann som gjorde lite ut av seg i rettssalen. Han satt litt til venstre for meg. Jeg tror jeg nikket til ham, sier Brunborg til Dagbladet.no.

- Det var jo litt voldsomt å være der. Et enormt oppbud med dommere, presse, tolker og skuddsikre glassvegger. Jeg ble kryssforhørt i sju timer. Forsvaret ønsket å så tvil om hva som måtte ha skjedd. Men det var ikke min jobb å si noe som helst om dette var et folkemord eller annet. Det jeg kunne fastslå var omfanget. At 7475 personer forsvant eller ble drept, sier han.

- Bidrar til forsoning

I ettertid har DNA analyser fra massegraver til nå identifisert nær halvparten av menneskene Brunborg har ført opp på sin liste.

- Dette er mennesker funnet i massegraver. De fleste bakbundet eller kneblet og skutt i bakhodet. Det er et kraftig bevis. Og nå benekter ikke forsvarerne lenger det som skjedde. Det blir til og med omtalt på TV i Beograd. Noe som er svært viktig i forhold til forsoningsprosessen. Det må være enighet om hva som skjedde før man kan gå videre, sier han til Dagbladet.no.

Derfor er Brunborg glad for at han har fått være med på arbeidet.

- Her har jeg fått bruke faget mitt til noe virkelig viktig. Det har vært faglig utfordrende. Og når det er snakk om så store tall gjør det på en side ikke så stort inntrykk. Det blir tall og tabeller. Men på den andre siden kommer individene bak tallene opp. Det holdt ikke for oss å komme med et tall på hvor mange. Vi måtte føre nøyaktige lister med navn og fødselsdata på hver eneste av de 7475. Og lese fortellingene og historiene som lå bak, sier forskeren.

image: - Han var en beskjeden mann

Bra for Norge

At Blagojevic nå er sendt til Norge for å sone synes han er bra.

- Det er utmerket. Noen land har sagt seg villige til å ta i mot disse fangene. Blant andre Norge, Finland og Italia. Den første som ble dømt sonet i Ringerike Fengsel. Jeg tror nok Blagojevic får gode soningsforhold i Norge, sier han.

Brunborg bidrar fremdeles til kartleggingen av de befolkningsmessige skadene krigen i Bosnia fikk. Da spesielt i Srebrenica, som han har arbeidet mye med. Han sitter også i en ny internasjonal faggruppe som skal kartlegge hvordan krig og konflikt rammer demografien - og hvordan demografiske omstendigheter påvirker konflikt.

- Det er for meg et faglig gode å kunne bidra til dette, sier 63-åringen til Dagbladet.no.

VIKTIG JOBB: Siden 1997 har SSB-forskeren jobbet med kartleggingen av folkemordet i Bosnia.
LEDET BRIGADE: Blagojevic var sjef for Bratunac-brigaden som var med på det knusende bosnisk-serbiske angrepet mot Srebrenica. Etter angrepet ble over 7000 muslimske menn og gutter ført bort og drept i det som er Europas verste folkemord etter krigen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media