Kari Due-Andresen tror det går mot et nytt rentekutt i Norges Bank. Foto: Iván Kverme.
Kari Due-Andresen tror det går mot et nytt rentekutt i Norges Bank. Foto: Iván Kverme.Vis mer

Handelsbanken øyner nok et rentekutt

Tvinges Norges Bank til å kutte igjen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): Motvinden har løyet - hva nå? spør Handelsbanken i sin halvårlige konjunkturrapport.

- Veksten i norsk økonomi synes å være på vei opp. Motvinden fra fallet i oljeinvesteringene har løyet og veksten har blitt trukket opp av god fart i boliginvesteringene og offentlig etterspørsel. Vi venter at veksten fremover vil stige, men til moderate nivåer ettersom vekstevnen til norsk økonomi er redusert og internasjonal etterspørsel fortsetter å utvikle seg svakt, skriver seniorøkonom Halfdan Grangård.

Banken tror ikke at Norges Bank er ferdig med å kutte renten.

- Lavere potensiell vekst i Norge og internasjonalt trekker ned den nøytrale renten, og gjør at pengepolitikken oftere vil støte mot den nedre grensen. Det vil kunne føre til at Norges Bank må bekymre seg mer for risiko på nedsiden enn på oppsiden. Vi tror at det vil lede til at renten må holdes lavere i en lengre periode enn det Norges Bank nå venter, fortsetter Grangård.

Handelsbankens makroteam ser for seg at styringsrenten vil bli kuttet til 0,25 prosent innen juni neste år, for så å bli liggende lavt i overskuelig framtid.

- Begrenset oppside i kronen

Derfor ser banken også en begrenset oppside for norske kroner på kort sikt.

- Kronekursen har styrket seg gjennom 2016, delvis som en respons på bedrede utsikter for norsk økonomi. For at kronen skal styrke seg videre, tror vi at rentemarkedet må utelukke muligheten for nye rentekutt. Det er ikke tilfellet i dag, og vi tror det er for tidlig å avblåse ytterligere pengepolitiske lettelser, skriver Grangård.

Dermed ser banken for seg at EURNOK vil fortsette å handle rundt 9,00-nivået de neste 6-9 måneder.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen ser tilbake til mars i år, da Norges Bank kuttet styringsrenten til 0,5 prosent og advarte mot at renten kunne bli negativ dersom de økonomiske utsiktene skulle forverre seg ytterligere.

- Siden den tid har imidlertid finanspolitikken blitt mer ekspansiv enn forventet og boligmarkedet har opplevd et markert oppsving. Dermed har den økonomiske veksten utviklet seg vesentlig bedre enn ventet. Negative renter er dermed ikke særlig sannsynlig lenger, skriver hun.

- Bommer på investeringer

I sin pengepolitiske rapport i september løftet Norges Bank hele rentebanen som følge av høyere enn ventet inflasjon, noe sterkere økonomisk vekst og et betydelig sterkere boligmarked enn ventet.

Sentralbanken mener det nå er mest sannsynlig at styringsrenten blir liggende på sitt nåværende nivå, men ser en 40 prosent sannsynlighet for at renten kan bli satt ned til 0,25 prosent innen mars neste år. Deretter venter Norges Bank at renten settes opp igjen i løpet av 3. kvartal 2018, og at renten når 1 prosent innen utgangen av 2019.

Slik Handelsbanken ser det, er Norges Banks estimater basert på for optimistiske forventninger, særlig til bedriftsinvesteringer og lønnsvekst.

Etter å ha falt med 1,6 prosent i 2015, venter Norges Bank at veksten i bedriftsinvesteringene skal ta seg opp til 2,1 prosent i år og så stige til hele 5,5 prosent til neste år. Investeringsveksten ventes så å holde seg på dette høye nivået ut 2019.

- Norges Bank begrunner prognosen med en mer positiv forventning til realøkonomisk vekst, og det faktum at nivået på investeringene nå er lavt og derfor burde ta seg opp. Men den mer positive forventningen til realøkonomien avhenger igjen i stor grad av at investeringsveksten faktisk tar seg opp, noe som gjør argumentet noe sirkulært etter vår mening, skriver Due-Andresen.

- Avtakende fall i aktiviteten på norsk sokkel burde etter hvert bedre utsiktene for bedriftsinvesteringene, men likevel mener vi Norges Banks estimat virker overdrevent optimistisk, legger hun til.

Due-Andresen viser til at den gjennomsnittlige veksten i bedriftsinvesteringer i Fastlands-Norge har vært 2,7 prosent siden inflasjonsmålet ble innført i 2001. Over de ti siste årene er årlig snittvekst på 1,7 prosent, mens den er oppe i 2,5 prosent om man går helt tilbake til 1980 har gjennomsnittlig

- Vi venter at fortsatt mye ledig kapasitet i bedriftene og svak etterspørselsvekst internasjonalt sammen med lavere potensiell vekst vil holde bedriftsinvesteringene nede i tiden som kommer, poengterer hun.

- Bommer på lønnsvekst

Når det gjelder lønnsveksten, venter Norges Bank at den tar seg opp og stiger til 3,2 prosent til neste år, for så å nå 3,7 prosent i 2019.

- Vi tror også denne prognosen er for optimistisk. Ifølge den siste Forventningsundersøkelsen fra Norges Bank, venter partene i arbeidslivet at lønnsveksten til neste år vil bli på 3,0 prosent, og at den vil bli liggende der de neste fem årene. Så sammenlignet med disse forventningene, er Norges Banks prognose allerede høy, skriver Due-Andresen.

Utover dette venter Handelsbanken at konkurransemessige forhold vil tynge tradisjonelle næringer i Norge i tiden som kommer, og legge en demper på lønnsveksten.

- Vi mener derfor det er mer sannsynlig at lønnsveksten holder seg lav enn at den tar seg vesentlig opp. Som en følge av dette mener vi at Norges Banks inflasjonsforventning også er for høy. Vi venter at utsiktene for veksten i både bedriftsinvesteringer og lønn vil begynne å avvike signifikant fra Norges Banks prognose i løpet av de kommende 6-12 månedene, og dermed påvirke Norges Banks prognose for inflasjon og BNP, fortsetter sjeføkonomen.

Andre økonominyheter:
Donald Trump fikk nei - milliardær fra Larvik fikk ja
Peter Warren: Avkastningen kan være på 300 prosent