Handlingsplanen fra Buenos Aires

Klimaforhandlingene i Buenos Aires 2. - 13. nov. 1998

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Silje Schei Tveitdal (24), leder i Natur og Ungdom, kommenterer Klima- forhandlingene i Dagbladet :på nettet. Hver dag vil hun sende hjem kommentarer og inntrykk fra Buenos Aires til Dagbladets lesere.

Silje Schei Tveitdal, f.1974, kommer fra Froland og tok artium ved Arendal Gymnas i 1993. Hun har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene siden 1994. Tveitdal ble valgt til nestleder i Natur og Ungdom i 1994, og har ledet organisasjonen siden 1997. Tveitdal har grunnfag samfunnsgeografi og studerer for tiden sosialøkonomi ved Universitet i Oslo.

Av SILJE SCHEI TVEITDAL

BUENOS AIRES (Dagbladet :på nettet) Til tross for to ukers intense forhandlinger, de siste dagene natt og dag, har man ikke klart å bli enig om annet enn en tidsplan for det videre arbeidet. Handlingsplanen inneholder kun en oversikt over prosessen fram mot de avgjørelser som skal tas på den sjette klimakonferansen i år 2000.

Det er ikke vedtatt noen regler for bruk av kvotehandel eller felles gjennomføring med u-land. Regjeringen må gi et klart signal til norske bedrifter om at de nå må satse på reduksjon av utslippene i Norge – ikke vente med tiltak til et regelverk for de fleksible virkemidlene er klart.

En av hovedårsakene til at vi har hatt så liten framgang i forhandlingene er den store avstanden mellom u-land og i-land. U-landene vil ikke ta på seg forpliktelser før i-landene har vist at de klarer å gjennomføre nasjonale klimatiltak. Norge har pekt på EU som den store bremseklossen. I virkeligheten er det land som USA og Norge som forsinker klimaforhandlingene. Deres krav om full rett til å kjøpe seg fri viser liten vilje til å gjøre noe med egne utslipp.

Det viktigste Norge kan gjøre de kommende to årene er å sette iverk tiltak som reduserer de nasjonale klimagassutslippene. Ved å vise at et land i den rike delen av verden er i stand til å ta sin del av ansvaret, øker sjansene for at u-landene etterhvert vil påta seg forpliktelser. Da øker også sjansen for at USA ratifiserer Kyoto-protokollen.