Hanssens helsehimmel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har skapt enorme forventninger til helsereformen han skal lansere fredag. I Dagbladet i går beskrev han sitt arbeid med den såkalte «samhandlingsreformen» som et svangerskap. Nå venter vi alle på hans baby. Også i foredrag som ligger på departementets hjemmeside ligger lista høyt. Der beskrives målene og midlene med så innlysende tegneserielogikk at vi umiddelbart tenker: Få det gjort!

Vi får håpe for pasientenes og Hanssens egen del at han ikke er berget som føder ei mus.

Dagens situasjon er mildt sagt alarmerende. Sykehusenes budsjetter er doblet på sju år, fra 53 milliarder kroner i 2002 til 103 milliarder kroner i år uten at vi føler oss stort friskere. Eldrebølgen er i anmarsj, og vi vet at eldre mennesker er sykere enn yngre, har flere lidelser og trenger mer pleie og omsorg. Antall eldre over 67 år vil øke fra ca. 600 000 i år til over én million i 2050. Livsstilssykdommer rammer oss dessuten med ubønnhørlig kraft. Man behøver ikke være synsk for å se at flere vil få rusproblemer, flere vil få kreft, flere vil bli overvektige og rammes av diabetes II. Ennå tar det en stund med røykeforbud før vi får bukt med økningen i antall tilfeller av kols. For ikke å snakke om økningen i antall med demens i en sterkt aldrende befolkning. Med slike framtidsscenarier er det rart at dagens system har fått lov til å fortsette.

Hvordan er dagens system? Fastlegen, som er lønnet av kommunen, sender fra seg syke pasienter til sykehusene som er finansiert av staten. Kommunene må ikke betale noe for innleggelsen av pasienten. De har bare skjøvet fra seg et problem. Sykehusene tjener penger for hver pasient som blir behandlet. Staten tar regningen. Sykehusbudsjettene stiger uten at pasientene, som har utviklet kroniske sykdomstilstander, blir friske. Gamle pleietrengende som blir syke, blir ofte liggende lenger på sykehus enn nødvendig fordi kommunene ikke har apparat gode nok til å ta imot dem etter endt sykehusbehandling. Resultatet er beslaglagte sykehussenger, lengre ventelister og høyere kostnader for det offentlige enn nødvendig.

Hvordan ser Hanssens Helse-Norge ut? Flere fastleger har færre pasienter hver. Det gir legene bedre tid til å bli kjent med pasientene og følge opp hver enkelt. Hanssens fastlege fanger opp røykeren som er i ferd med å utvikle kols, før så skjer. Hun fanger opp den overvektige før han har utviklet diabetes II. Hun får sin pasient til å endre livsstil slik at han unngår hjertetrøbbel. Stikkordet er forebygging. Lykkes hun ikke, og må konstatere at pasienten trenger sykehusbehandling, må kommunen, i motsetning til i dag, ta deler av regningen. Det vil lønne seg for kommunen å drive forebyggende helsearbeid. Det vil lønne seg for kommunen å etablere mellomstasjoner mellom sykehus og hjem. Det kan skje i samarbeid mellom flere kommuner eller i et samarbeid mellom et sykehus og kommunen. I Trondheim har St. Olavs Hospital og kommunen et samarbeid om Søbstad helsehus som er en slik mellomting som gjør at pasienten kan skrives raskt ut fra sykehuset, men samtidig være i trygge, medisinskfaglig gode omgivelser til halve prisen. Resultatene derfra viser at færre pasienter må inn igjen på sykehus på grunn av for rask utskrivning, færre av de gamle pasientene må på sykehjem, flere klarer seg hjemme etter et opphold der, dødeligheten er lavere enn blant dem som sendes fram og tilbake i raskt tempo, pasientene har det bedre og samfunnet sparer penger. Ringerike sykehus planlegger et liknende helsehus i samarbeid med Ringerike og omkringliggende kommuner. Bedre samhandling gir konkrete resultater.

Stortingsmeldingen som blir lagt fram fredag, vil ventelig fortelle mer om hvordan denne himmelen full av stjerner skal bli jordisk virkelighet. Det må lovendringer til. Slikt tar tid. Pengeoverføringene mellom staten, sykehusene og kommunene må endres slik at det lønner seg å opptre riktig. Det er heller ikke gjort i en håndvending. Knallharde forhandlinger med legene venter. Hva blir kompensasjonen for at fastlegene i framtida «bare» får ha 950 pasienter hver? Legeforeningen gir seg som kjent ikke uten sverdslag. Kanskje må legeutdanningen få et nytt innhold?

Hanssen må dessuten gi en god forklaring på hvorfor hans iver etter bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene ikke kan løses ved at hele helsesektoren organiseres på ett nivå. Kan ikke staten overta hele greia? Frp-leder Siv Jensen snekrer trolig på en pressemelding om dette allerede. Hun vil sikkert også etterlyse raskere handling.

Så vidt jeg vet legger Hanssen opp til en gjennomføring av reformen først fra 2012. I en valgkamp er alltid utålmodigheten stor. Men ingen er mer utålmodig akkurat nå enn den gravide helseminister. Han er sprekkeferdig.