Sjeldent: Partileder for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, sier det er en sjelden opplevelse å være enig med Trygve Hegnar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB Scanpix
Sjeldent: Partileder for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, sier det er en sjelden opplevelse å være enig med Trygve Hegnar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Biodrivstoff:

Hansson og Hegnar er sam­stemte: Regjeringen har for lite kunnskaper om biodrivstoff

Partileder i Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener at det ikke er tvil om at klimaløsningen innenfor transport er å satse på elbiler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På lørdag gikk Trygve Hegnar hardt ut mot regjeringens budsjettvedtak om å blande inn 20 prosent biodrivstoff i bensin og diesel innen 2020. Partileder i Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, sier at dette må være en av de første gangene han er enig med Hegnar.

- Norske politikere er enten dumme, kunnskapsløse eller frekke, skriver Hegnar i lederen.

Kort forklart konkluderer Hegnar med at en slik produksjon av biodrivstoff krever et areal på 9 til 10 millioner mål med raps-produksjon. Arealet tilsvarer omtrent all dyrket mark i Norge, ifølge Hegnar.

I tillegg står det i budsjettvedtaket at åtte prosent av biodrivstoff-innblandingen skal komme av å brenne og koke tømmer, grener, røtter og topper. Ifølge Hegnar vil en slik løsning gi mer CO2-utslipp enn forbrenning av fossilt brennstoff gir.

- Det er en morsom problemstilling at politikere og andre, ut i fra et ideelt ønske om grønt skifte og grønne verdier, ikke vet hva de driver med, sier Hegnar til Dagbladet.

Sjelden enighet

- Det er en sjelden opplevelse å være enig med Hegnar, men han har nok isolert sett et poeng denne gangen, sier Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne.

Hansson sier at ettersom det har blitt vedtatt på stortinget at alle skal kjøre nullutslipps-biler innen 2030, vil det ikke være bruk for særlig mye biodrivstoff i framtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nå opereres det med tall og visjoner som det er lite grunnlag for. I verste fall kan det lure norsk næringsliv til å satse på en biodriftsnæring som ikke finnes, sier han.

For lite kunnskaper

Videre forteller Hansson at biodrivstoff og bioenergi definitivt er en del av løsningen på klimaspørsmålet, men at det er en veldig kompleks energitype som ingen har tilstrekkelig med kunnskap om ennå.

- Det er helt opplagt at ingen, i et helhetsperspektiv, har gode nok kunnskaper om biodrivstoff. Derfor foreslår MDG at regjeringen undersøker konsekvensene av å satse på bioenergi nærmere, slik at vi kan få et mye bedre kunnskapsgrunnlag, sier han.

Partilederen mener at det ikke finnes et fnugg av tvil om at klimaløsningen innenfor transport er å satse på elbiler.

Tenker langsiktig

Fagsjef i Bellona, Hallstein Havåg, mener også at Hegnar har et poeng, men er redd for at det kan føre til en unyansert debatt som gir negative holdninger til biodrivstoff.

Videre mener Havåg at forslaget som ligger inne nå bare er en kjapp løsning. Og sier at dagens debatt legger til grunn for store mengder førstegenerasjons biodrivstoff, som heller kan brukes til matproduksjon. I stedet ønsker Bellona en mer langsiktig og målrettet plan for norsk industri hvor man produserer biodrivstoff i tillegg til avanserte kjemikalier og materialer.

- Bellona mener at man definitivt skal satse på biodrivstoff, men at vi må tenke mer langsiktig. 20 prosent innblanding i 2020 og storstilt bruk av førstegenerasjons biodrivstoff tar oss ikke til målet, mener han.

Økt innblanding: Venstre-politiker, Ola Elvestuen, mener at økt innblanding av biodrivstoff er et av de nødvendig virkemidlene for å redusere klimautslipp. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix
Økt innblanding: Venstre-politiker, Ola Elvestuen, mener at økt innblanding av biodrivstoff er et av de nødvendig virkemidlene for å redusere klimautslipp. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix Vis mer

- Det vi gjør er riktig

Venstre-politikeren Ola Elvestuen innrømmer at fram til 2020 må mye av biodrivstoffet importeres og forteller at kapasiteten i Sverige og Finland er nok til å dekke mye av Norges behov.

- Jeg mener at det vi gjør er riktig. Å ha økt innblanding er et av de nødvendige virkemidlene man må gjøre for å redusere klimautslippene, mener han.

Til Hanssons bekymring for at de norske investorene skal lures til å bruke penger på en biodriftsnæring som ikke finnes, svarer han at det vil finnes et marked.

- Vi skal jo også ha en bioøkonomi. Men biodrivstoff er en overgangsordning, særlig i personbilmarkedet. Senere må det rettes mot tung- og flytransport. Men dette er jo vurderinger investorene selv må ta, sier han.