Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Håp for fattige

Vil den rike gutten dele godteposten med den fattige jenta?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fins det en happy end for de fattige landene?

Et livlig rollespill med kamp om en twistpose fikk latteren fram i en fullpakket sal i Oslo, der FNs utviklingsprogram la fram årsrapporten om leveforholdene i verden i all sin dysterhet.

Mens Norge er gutten med den største godteposen også i år, har 54 fattige land sunket enda dypere ned i fattigdom siden 1990. De fleste ligger sør i Afrika, der aids-epidemien kom på toppen av alle de andre problemene.

- I Botswana stanset en positiv utvikling over to tiår brått etter 1990, og levealderen stupte til den nå er under 1960-nivå, forteller nestlederen for FNs utviklingsprogram, Omar Noman, som presenterte rapporten i Oslo.

Men Noman er optimist, og tror at det går an å halvere fattigdommen i verden innen 2015, slik den ambisiøse handlingsplanen «Tusenårspakten» legger opp til.

Vilkåret er at den rike verden ikke neglisjerer problemene i den fattige.

- Afghanistans skjebne er langt på vei et resultat av neglisjering. Verden så en annen vei etter krigen i 1979, og nå er levealderen for en afghaner på middelaldernivå, påpeker han.

Konflikter og sikkerhet spiller en stor rolle for utviklingen i et land.

- Forestill dere et Irak som ikke hadde hatt en krig mot Iran i 1980-årene. Irak kunne vært et svært rikt land, sa Noman.

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary mente at det er altfor få intervensjoner med menneskelig utvikling som mål.

- Det har skjedd med suksess i Sierra Leone, og kanskje får vi se en fredsstyrke i Liberia. Men det er en sterk engstelse og økende uvilje mot slike operasjoner, også fra norsk side, sa hun og viste til at Norge unnlot å bidra til en fredsstyrke i Kongo, men villig er med på stormakten USAs oppryddingsaksjon i Irak.

- Viljen til å delta i FN-operasjoner for å løse konflikter blir mindre og mindre, fastslo hun.

Norge vil satse på fire fronter samtidig for å bidra til at tusenårsmålene oppnås, sier David Hansen, rådgiver for utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

- For det første vil vi arbeide for å endre internasjonale rammevilkår for handel og letting av gjeld. Norge vil også støtte reformbevegelser i utviklingslandene, som må ta vare på sine innbyggere og kjempe mot korrupsjon og for menneskerettigheter. Og norsk bistand skal økes til 1 prosent innen 2005. I dag ligger den på 0,93 prosent, sier han.

- For det fjerde må det sivile samfunnet mobiliseres i de fattige landene, men også i de rike landene må det være et folkekrav å ha politikere som slåss mot fattigdom.

I september er det ministerforhandlinger om verdenshandelen i Mexico, og Helene Bank fra Institutt for globalt nettverkssamarbeid krever at Norge spiller en aktiv rolle for at forhandlingene skjer på demokratisk vis.

- Det er en manipulering i dette systemet som ingen skulle tro var sant. Hvis ikke Norge påtar seg dette, er det ingen i den vestlige verden som vil bidra aktivt til at utviklingslandene får fremmet sine saker, sier Bank.

(NTB)

KJEMPER FOR DE FATTIGE: Oman Noman fra FNs utviklingsprogram i samtale med professor Janne Haaland Matlary før presentasjonen av FNs utviklingsrapport Human Development Report 2003 i Oslo.