Håp for Øst-Timor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tusenvis av jublende tilhengere hyllet uavhengighetslederen Xanana Gusmao da han i går kom tilbake til Øst-Timor for første gang på sju år. Gusmaos triumfferd varsler en ny tid for Øst-Timor, og er selve symbolet på at den terroriserte befolkningen er på vei mot frihet og selvstyre. Karismatiske Gusmao blir trolig Øst-Timors president, og konkluderte i en følesesladd tale med at folket nå kan legge lidelsene bak seg og se mot framtida.
  • For endelig ser det lysere ut for Øst-Timor. Nasjonalforsamlingen i Jakarta har godtatt resultatet av folkeavstemningen om uavhengighet. Indonesias nye president, Abdurrahman «Gus Dur» Wahid, har alltid forsvart minoritetenes rettigheter, og visepresident Megawati Sukarnoputri har lovet å akseptere løsrivelsen. FN-styrken er på plass og ser ut til å ha rimelig kontroll over situasjonen. De første flyktningene er i ferd med å returnere, men fortsatt venter titusenvis av mennesker på å reise hjem.
  • I Australia har Gusmao allerede holdt samtaler med andre uavhengighetsledere om gjenoppbyggingen av territoriet. Øst-Timor - med sine 700000- 800000 innbyggere - er lutfattig og delvis lagt i ruiner etter den proindonesiske militsens herjinger. Mange flyktninger kommer tomhendte tilbake til ingenting, og vil være avhengige av internasjonal hjelp.
  • Særlig Australia og Portugal har lovet å hjelpe Øst-Timor på beina. Men landet har potensial til å klare seg på egen hånd. Det dyrkes kaffe av meget høy kvalitet i Øst-Timor, og stedet er mer enn eksotisk nok til å kunne tiltrekke seg eventyrlystne turister. Ikke minst finnes det olje i havet utenfor, som Øst-Timor nå bør få sin rettmessige andel av. Vi får håpe at den ekstremt voldelige militsen har utspilt sin rolle og at de indonesiske styrkene har gitt opp området for godt. Befolkningen i Øst-Timor fortjener å få bygge sin nye nasjon i fred.