Håper å kunne få barn

Stadig flere nordmenn overlever kreft, ergo må stadig flere også leve med seinskader av behandlingen. Risikoen for å bli steril etter kreftbehandling er stor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Menns sæd kan lett fryses ned, men det kan foreløpig ikke kvinners egg.

Bengt Eidem (28) ble rammet av akutt leukemi i januar. Etter en hard kamp fikk han gladmeldingen i september: Han er fri for kreft. Men Bengt vet ikke om han kan få barn på vanlig måte etter kreftkurene.

-  Det er en usikkerhet jeg må leve med. Mest sannsynlig er evnen til å få barn borte på grunn av cellegiftbehandlingen, sier Bengt.

Sædprøve

Det aller viktigste for Bengt var å bli kreftfri. Men det er også viktig for ham å kunne få barn i framtida.

-  Å kunne få barn er veldig viktig for meg. Det handler jo om å føre slekta videre, sier Bengt, som husker særlig godt en episode fra han var yngre.

-  Farfar, far og jeg var på hytta i Selbu. Faren min sa til meg «her skal du ha med sønnen din også». Jeg håper jeg kan si det samme til barnet mitt en dag, sier Bengt.

Han og samboeren hadde ikke diskutert barn noe særlig før Bengt ble syk. Plutselig ble det et høyaktuelt tema. Da han ble lagt inn på Ullevål universitetssykehus i januar fikk han beskjed om at det hastet med å avlegge en sædprøve.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg visste ikke at jeg kunne bli steril av kreftbehandling. Det var veldig bra at de tenkte på det og hadde et profesjonelt opplegg, sier han. Men Bengt rakk ikke å avlegge prøve fordi cellegiftbehandlingen måtte settes i gang umiddelbart.

-  På en måte var det greit å slippe å avlegge sædprøve i den tilstanden jeg var i. På den annen side ble jeg lei meg. Jeg tenkte at dette betyr at Kristin og jeg aldri kan få barn sammen. Det var vondt å tenke på, og jeg gruet meg til å fortelle det til henne, sier Bengt. Han tok opp temaet igjen på Ullevål en måned seinere.

-  Da fikk jeg inntrykk av at det ikke var noen vits, men at jeg eventuelt kunne prøve igjen når behandlingen var over, forteller han.

Muligheten til stede

I juni fikk 28-åringen likevel avlagt sædprøve på Rikshospitalet. Da skulle han gjennom en beinmargstransplantasjon, og i forkant av den fikk han en kreftkur som var så sterk at en sædprøve ikke kunne vente.

-  Jeg ble overrasket og glad da jeg fikk beskjed om at de fant sædceller de kunne fryse ned, sier Bengt.

Han håper kvaliteten på prøven er så god at han seinere kan få egne barn.

-  Nå kan muligheten være der, sier 28-åringen.

Han råder andre til å gjøre det samme.

-   Mitt gode råd til andre menn er at de bør fryse ned sæd mens de er friske, sier Bengt.

Kjønnsforskjeller

Siden nyttår har det ikke vært noen hindringer i lovverket for å fryse ned ubefruktede egg i Norge. Men den medisinske teknologien gjør at det fortsatt er kjønnsforskjeller.

-  Å fryse ned menns sædceller er en enkel prosess, mens å fryse ned kvinners egg er teknisk mye vanskeligere. Dagens fryse-tineprosess skader egget, og gir stor risiko for alvorlige kromosomavvik, sier avdelingsoverlege Stein Kvaløy ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.

Sterke følelser

Stein Kvaløy skulle gjerne sett at teknologien gjorde framskritt slik at færre kreftsyke opplever å bli sterile. Barn og ungdom som ennå ikke har blitt kjønnsmodne tåler kreftbehandling bedre med hensyn til fertilitet enn voksne. Men:

-  Vi må av og til fortelle jenter og gutter helt ned i 13-årsalderen at de aldri kan få barn. Det vekker sterke følelser også hos så unge mennesker. Selv om de er helbredet for sin kreftsykdom, kan barnløshet bli et stort problem for mange seinere i livet, sier Kvaløy.

I den grad han kan, velger han den behandlingen som gir minst risiko for sterilitet uten at det går utover resultatet av behandlingen.

-  Spesielt når det gjelder kreft som kan helbredes, er en nødt til å legge størst vekt på å gi den beste behandling som kan føre til helbredelse. Men det er viktig at vi tar pasienters og pårørendes bekymringer om sterilitet på alvor, og informerer dem grundig om disse konsekvensene av behandlingen, sier Kvaløy.

VELDIG VIKTIG: Bengt Eidem (28) gikk gjennom flere cellegiftkurer da han fikk akutt leukemi. Nå er Bengt kreftfri, men han vet ikke om han kan få barn på vanlig måte. - Å kunne få barn er veldig viktig for meg, sier 28-åringen.