Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Håper amnesti kan gjøre at Lulu får bli i Norge

KrF og Venstre gleder det seg over at en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere er på plass. Men Lulu Tekle tør selv ikke å slippe jubelen løs ennå.

ENIGHET: Gunnar Stålsetts ulovlige vaskehjelp, Lulu Tekle, er blant dem som kan bli omfattet av enigheten i regjeringen i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ENIGHET: Gunnar Stålsetts ulovlige vaskehjelp, Lulu Tekle, er blant dem som kan bli omfattet av enigheten i regjeringen i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg er veldig glad for denne løsningen. Vi har lenge kjempet for at ureturnerbare asylsøkere skal få jobbe framfor å gå på stønader og i verste fall bli en del av den svarte økonomien. Nå slipper de å gå inn i jula med uvisshet, sier KrF-leder og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Dagbladet.

- Kall det et juleamnesti. Dette er er en viktig liberalisering for oss, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Som Dagbladet nylig skrev, har de to minste regjeringspartiene jobbet intenst for å få på plass en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere før jul. Onsdag kveld var enigheten i boks.

- Av og til må man sette en strek i sanden og si at nok er nok, sier Grande.

Her er detaljene

Avtalen omfatter ikke alle ureturnerbare asylsøkere. Her er tilleggskriteriene:

* Du må ha bodd i Norge per 1. januar 2019 og oppholdt deg i landet sammenhengende i 16 år.

* Alder og oppholdstid må til sammen utgjøre minst 65 år. Det innebærer at personer som for eksempel kom til Norge som 49-åring og siden har bodd her, omfattes av løsningen.

* Du kan heller ikke være straffedømt for å omfattes av forslaget. Vilkårene må være oppfylt innen 1. oktober 2021.

Men ifølge Ropstad blir ordningen gjeldende for enda flere grupper. Overfor Dagbladet sier han at siden den skal tre i kraft i stortingsgruppen, vil personer som per i dag har vært i Norge i 14 år også kunne omfattes av amnestiet - forutsatt at de innfrir alderskravet.

- Dette betyr at en 47-åring som i løpet av de to neste årene vil ha bodd sammenhengende i Norge i 16 år, vil bli en del av amnestiet. Det samme gjelder i et tenkt tilfelle en 35-åring som har 30 år bak seg i Norge, sier Ropstad.

- Tør ikke tro

Avtalen blir klar samme dag som tidligere biskop Gunnar Stålsett får sin dom, og saken mot ham har skapt en egen dynamikk i forhandlingene innad i regjeringen.

Stålsett ble anmeldt til politiet for bruk av ulovlig arbeidskraft, ved at han i en årrekke benyttet seg av Lulu Tekle som vaskehjelp. Hun er selv ureturnerbar asylsøker fra Eritrea og trolig blant dem som vil omfattes av enigheten i regjeringen.

- Jeg kjenner ikke detaljene i henne sak og kan ikke kommentere den direkte, sier Ropstad.

Selv sier Lulu at hun ikke helt våger å tro at alt vil ordne seg.

- Jeg håper, men jeg tør ikke helt å tro. Jeg er også redd for at det er veldig få som får opphold nå, sier hun til Dagbladet.

Regjeringen skal nå sende på høring et forslag til endring av en forskrift til utlendingsloven. Det innebærer at det vil ta noe tid før amnestiet trer i kraft. Med andre ord vil det minst ta flere måneder før den enkelte vil få klarhet i sin sak.

- Det er dessverre slik systemet fungerer, sier Ropstad.

AP-SKRYT: Eks-biskop Gunnar Stålsett skulle i dag møte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein om situasjonen i regnskogen i Kongo. Stålsetts bruk av ulovlig vaskehjelp overskygget det meste. Video: Endre Vellene. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet TV Vis mer

- Krevende

KrF og Venstre har presset på for en enighet om et juleamnesti. KrF fikk gjennomslag for engangsløsningen da partiet trådte inn i Solberg-regjeringen i januar, godt støttet av Venstre.

«Løsningen rammes inn slik at den ikke skaper presedens, og vil ikke gjelde for straffedømte», heter det i plattformen.

Fra motsatt side har særlig Frp ønsket å ramme dette inn på en måte som gjør at kun en håndfull mennesker ville bli omfattet av amnestiet.

- Det har vært krevende diskusjoner, erkjenner Ropstad.

Verken han eller Grande er i stand til å angi hvor mange mennesker som vil bli omfattet av engangsløsningen.

Fra det Frp-styrte Justisdepartementet understrekes det i en pressemelding at forslaget er en engangsløsning, som innebærer at utlendinger som får begrenset tillatelse på grunn av ID-tvil skal bosettes. Samtidig skal ikke tillatelsen danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.

Det legges opp til en egen søknadsordning for dem som mener seg omfattet av det nye regelverket.

- Ikke godt nok

Tidligere biskop i Sør-Hålogaland Tor B. Jørgensen har i en årrekke engasjert seg til for asylsøkeres rettigheter. Han var til stede i Oslo tingrett torsdag, der Stålsett senere i dag vil få sin dom.

Han mener engangsløsningen ikke er noe KrF bør slå seg for mye på brystet av og poengterer at partiet ved å gå inn på dette amnestiet, effektivt kan ha lukket døren for mer vidtrekkende politiske løsninger.

- Jeg vil se avtalen skriftlig før jeg kan kommentere ordentlig. Men dette virker ikke som en avtale som KrF kan være fornøyd med. De burde ikke akseptere en engangsløsning, for da blir muligheten til å justere borte, sier Jørgensen til Dagbladet.

- I praksis kan det hende at noen flere får opphold enn det vi opprinnelig hørte, men om dette medfører at KrF nå har bundet seg til en engangs-politisk løsning, er det ikke bra, fortsetter han.

På Stortinget sier et stort flertall av Frp, Høyre, Ap og Sp nei til å gi asylsøkere uten rett til opphold i Norge, adgang til å ta lønnet arbeid.

- Jeg er helt enig med Jørgensen i at det burde gis arbeidstillatelse til alle ureturnerbare asylsøkere. Dessverre er det ikke flertall for dette, sier Ropstad.

32 personer

Ved utgangen av fjoråret var det 32 personer med utreiseplikt som søkte asyl for minst 16 år siden, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Av disse var elleve personer over 50 år, mens to personer var over 60, ifølge NTB.

I tillegg var fire personer over 50 år i den samme gruppen registrert på privat adresse, men UDI understreket overfor NTB tidligere i år at tallene er usikre.

Det var i 2011 at denne gruppa ble fratatt muligheten til å skaffe seg lovlig arbeid av den rødgrønne regjeringen, noe KrF protesterte kraftig mot den gangen.

Totalt anslås det at det er rundt 3 000 ureturnerbare personer, såkalt papirløse, i Norge. Disse har fått avslag på søknad om opphold, men kan av ulike grunner ikke returneres til hjemlandet, skriver NTB.