NEI FORRIGE GANG:  Fredrik Fasting Torgersen og hans hjelper, jusprofessor Ståle Eskeland etter at Gjenopptakelseskommisjonen sa nei i desember 2006 til ny behandling av Rigmor-drapet fra 1958. FOTO: CORNELIUS POPPE, SCANPIX.
NEI FORRIGE GANG: Fredrik Fasting Torgersen og hans hjelper, jusprofessor Ståle Eskeland etter at Gjenopptakelseskommisjonen sa nei i desember 2006 til ny behandling av Rigmor-drapet fra 1958. FOTO: CORNELIUS POPPE, SCANPIX.Vis mer

Håper DNA kan gi drapsfrifinnelse 52 år etter

Fredrik Fasting Torgersen (75) gjør nytt forsøk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen (75) tror at DNA-teknologi kan finne identiteten til den som drepte 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1958.

Torgersen har i mer enn 50 år ment at han er offer for et justismord.

Han har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt, men har hver gang fått nei.

Men han gir ikke opp, og mener nå sammen med jussprofessor Ståle Eskeland at moderne DNA-teknologi kan brukes til å finne drapsmannens identitet gjemt i Johnsens bevarte bryst.

- Jeg håper at en slik undersøkelse kan kaste lys over hvem som drepte Rigmor Johnsen, sier Eskeland til Dagsavisen.

Jenta ble forsøkt voldtatt og kvalt natt til 7. desember 1958 i Skipprgata i Oslo. Hun var påført et kutt i hodet samt et kraftig bittmerke som hadde gått gjennom huden i det venstre brystet.



Bryst finnesBrystet befinner seg i dag på Det odontologiske fakultet i Oslo.


Eskeland har sendt brev til Gjenopptakelseskommisjonen for å be den om å undersøke brystet for DNA-materiale som ikke er hennes eget, men som kan tilhøre den som tok livet av henne.

DNA-ekspert og professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Kjetill Jakobsen, har avgitt en skriftlig uttalelse der han anbefaler DNA-undersøkelse av brystet.

- Dersom vi finner en fremmed DNA-profil i brystbittet, kan vi sannsynligvis fastslå om Torgersen er drapsmann eller ikke, sier han.

(NTB).