22. juli 2011 har Freddy Lie to døtre på Utøya - Elisabeth (16) og Cathrine (17).

Så går Anders Behring Breivik i land og begynner å skyte.

Elisabeth gjemmer seg i Storsalen i Kafébygget.

Hun snakker livredd med faren på mobilen mens skuddene kommer nærmere.

Etter drøyt to minutter blir samtalen brutt.

Nå er Freddy klar for å se og høre datterens drapsmann begjære seg løslatt.

- Håper han blir hundre år

Publisert
Sist oppdatert

HALDEN/OSLO (Dagbladet): - Jeg hadde Elisabeth på telefonen da hun ble drept. Telefonen ligger hjemme hos mora hennes - to skudd gikk gjennom kassa på mobilen. Elisabeth hadde den på øret og ble skutt. Jeg skjønte ikke det, samtalen ble jo brutt, forteller Freddy Lie (61) til Dagbladet.

Fredag 22. juli 2011 endret livet seg drastisk for haldenseren, som hadde to døtre - 16-årige Elisabeth og 14 måneder eldre Cathrine - på AUFs sommerleir på Utøya.

DREPT: Elisabeth Trønnes Lie ble bare 16 år. Storesøsteren Cathrine overlevde med store skader. Foto: Privat
DREPT: Elisabeth Trønnes Lie ble bare 16 år. Storesøsteren Cathrine overlevde med store skader. Foto: Privat Vis mer

Under straffesaken mot Anders Behring Breivik - nå Fjotolf Hansen - kom det fram at Elisabeth ble skutt på kloss hold av terroristen, som ved en henrettelse. Cathrine ble truffet i overkroppen og armen, men overlevde med store skader.

- Hun gjennomgikk sju operasjoner de ti første dagene. Bare for å overleve, forteller faren.

For terroristen var Elisabeth, Cathrine og de andre ungdommene på Utøya «kulturmarxister» som deltok i en konspirasjon for å la Europa sakte, men sikkert bli overtatt av muslimer. For ham var de fiendesoldater i en krig og legitime mål som måtte ryddes av veien.

PÅRØRENDE: Freddy Lie hadde to døtre på Utøya. Begge ble skutt, og en av dem ble drept. Nå venter en ny rettssak i Telemark tingrett. Reporter: Ralf Lofstad. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Freddy beskriver forferdelige dager i uvisshet, hvor familien klamret seg til håpet om at Elisabeth kunne være i live.

- Søndagen var den siste av ungene på Utøya identifisert. Da visste vi vel egentlig hva som var sannheten. Men så var det håpet, da. Fredagen etter kom presten og to fra Nordre Buskerud politidistrikt og fortalte at hun var identifisert. Hun var den siste.

Elisabeth var også den siste av de drepte fra Utøya som ble begravet, 18. august - nesten fire uker etter terrorangrepet. Det var fordi Cathrine insisterte på at hun skulle delta når hun var frisk nok.

Hjerteinfarkt

Freddy er tilbake ved Elisabeths grav på Os kirkegård i Halden. I den bitende januarkulda står han foran den vakre gravsteinen med et bilde av en smilende tenåring og innskriften «Høyt elsket. Dypt savnet».

- Drar du ofte hit?

- Ikke så ofte, egentlig. Jeg har henne her, hun er med meg hele tida, sier Freddy og tar seg til hjertet.

Han forteller at Elisabeth hadde framtidsplanene klare.

- Hun skulle gå ett år på musikklinja, så skulle hun bli «CSI» - teknisk etterforsker. Hun skulle ta utdannelse i militæret, så gjennomføre pliktåret, for så å starte egen praksis, gjeldfri.

«HØYT ELSKET»: Elisabeth er gravlagt på Os kirkegård i Halden. «Høyt elsket. Dypt savnet», står det på gravsteinen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
«HØYT ELSKET»: Elisabeth er gravlagt på Os kirkegård i Halden. «Høyt elsket. Dypt savnet», står det på gravsteinen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Cathrine gjennomgikk lang rehabilitering og har hatt store fysiske og psykiske ettervirkninger. I fjor utga 28-åringen den Bragepris-vinnende selvbiografien «Søstre» sammen med Mariangela Di Fiore.

- Det tok åtte år før hun kom ut av mørket, sier faren.

- Det har snart gått elleve år. Forandrer følelsene seg over tid?

- Savnet er like jævlig, det går ikke en dag uten at jeg tenker på det. Vi får ikke gjort noe med det, men må lære å leve med det, det er problemet. Nå har jula vært ... tøff. Alle sånne høytider, de drar deg ned. En stol står tom.

Elisabeth blir begravet fra Immanuels kirke 18. august 2011.

Hun er den aller siste av Utøya-ofrene som blir stedt til hvile.

Statsminister Jens Stoltenberg hedrer 16-åringen.

Å være far til en drept og en skadd ungdom på Utøya har også hatt sin pris for helsa.

- Jeg er blitt uføretrygdet og hatt hjerteinfarkt, alt har nok sammenheng med dette her. Men jeg skulle nok fått infarkt tidligere; de to-tre første åra var vi på høyoktan - høyt og lavt og ingen steder på en gang, forteller Freddy.

Aksepterer prosessen

Breivik ble 24. august 2012 dømt til lovens strengeste straff, 21 års forvaring med 10 års minstetid. Forvaring er en straff som idømmes de aller farligste forbryterne, og er i motsetning til vanlig fengselsstraff ikke tidsbegrenset.

«Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det.» Freddy Lie, far

Så lenge retten kommer til at det er fare for at den domfelte gjentar forbrytelsen, kan de holde ham/henne innesperret, og forlenge tidsrammen for straffen et ubegrenset antall ganger etter at den opprinnelige tidsrammen er utløpt. Dermed kan forvaring i praksis være en livstidsstraff.

Lovverket tillater imidlertid den domfelte å søke om prøveløslatelse så snart minstetida er sonet; Breivik har grepet muligheten. Fordi påtalemakten ikke er enig i at han kan løslates, havner spørsmålet i retten, og det er satt av fire dager til rettssaken, som foregår i gymsalen i Skien fengsel, hvor massedrapsmannen soner.

- Hva synes du om at terroristen har adgang til å begjære seg løslatt?

- Det er jo den rettsstaten vi lever i. Sånn er det, og sånn skal det være, sier 61-åringen, men bemerker:

- Han fraskrev seg vel rettighetene sine 22. juli. Jeg skjønner ikke hvorfor det er satt av fire dager, det hadde holdt med et kvarter.

- Burde Norge hatt en «ordentlig» livstidsstraff, slik at det ikke ble så mange rettsrunder?

- Det koster jo mye bare å oppbevare ham der nede, og noe mindre blir det vel ikke med alle stuntene hans. Nei, jeg vet ikke. Han sitter jo bra der han sitter, han karen vår. Men jeg har to ønsker: At han aldri klarer å begå selvmord. Det andre er at han blir hundre år, sier Freddy og utdyper:

Breivik (42) har begjært seg prøveløslatt.

Det kan han gjøre fordi forvaringsstraffens minstetid er utløpt.

Loven tillater ham å gjøre dette jevnlig i uoverskuelig framtid.

- Nå lider han. Nå er det eneste høydepunktet, det eneste han kan se fram til, de rettssakene. Han sitter jo under et temmelig strengt regime, og det kommer han til å fortsette med.

- Du har ikke tro på at han kommer ut?

- Nei, jeg kan ikke se for meg at noen vil skrive under på en løslatelse, for da har jo vedkommende laget en ny drapsmann. Hvis han noen gang skulle bli sluppet ut, lever han ikke til lunsj. Og hvis han får et løsere regime i fengselet, er det andre fanger som gjerne tar på seg oppgaven.

Under den sivile saken Brevik førte mot staten på grunn av soningsforholdene i 2016/17, kom det fram at en medfange ved en sikkerhetsglipp hadde kommet helt fram til Breiviks celledør og framsatt drapstrusler mot terroristen.

Ingen følelser

- Kan du sette ord på hva du føler for Breivik? Hvem er han for deg?

- Han er en som tok livet av det ene barnet mitt og skjøt i filler det andre. Ellers er han vel ikke noe for meg.

«Den dagen du begynner å hate, kommer du til å brenne deg selv ut.» Freddy Lie, far

- Føler du hat?

- Aldri. For den dagen du begynner å hate, kommer du til å brenne deg selv ut. Hatet kommer til å ta all energien din, og da ville jeg fått hjerteinfarkt mye før. Jeg bare tenker «du er en sjuk jævel», men har ikke noen følelser; jeg bruker ikke tanker på ham, det fortjener han ikke. Jeg har to barn igjen, og de trenger min oppmerksomhet.

Freddy bærer alltid et gummibånd med Helle Gannestads berømte ord:

«Når én mann kan forårsake så mye ondt - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.»

Freddy er den 22. juli-pårørende som har vært desidert mest til stede under rettsprosessene mot og med Breivik. Under straffesaken i 2012 var han i retten samtlige 42 dager, og han var den eneste «sivile» til stede i Skien fengsel da tingrettssaken mellom massedrapsmannen og staten pågikk fire år seinere. I år vil han igjen prøve å få anledning til å følge rettsforhandlingene, hvis mulig.

- Hva er det som driver deg?

- Jeg gjør det for barna mine. Det er et løp jeg må fullføre, og det vil jeg fortsette med til jeg dør, eller til han har dødd. Det er blitt en ... ikke livsstil, men noe jeg føler jeg må få med meg. Det er blitt en del av livet mitt.

IHERDIG: Freddy følger samtlige rettssaker mot og med Breivik. Her med forfatter Åsne Seierstad under straffesaken i 2012. Foto: Heiko Junge / NTB
IHERDIG: Freddy følger samtlige rettssaker mot og med Breivik. Her med forfatter Åsne Seierstad under straffesaken i 2012. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Det er delte meninger blant de pårørende hvordan den forestående løslatelsessaken bør håndteres offentlig. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli ønsker minst mulig mediedekning.

- Enhver omtale av denne saken generelt og terroristen spesielt er en stor belastning for etterlatte, overlevende og berørte etter terrorhandlingene 22/7, skriver Støttegruppen i en uttalelse til Dagbladet.

Seinskader

Mange av de overlevende har hatt store psykiske og fysiske ettervirkninger, og har taklet dem på ulikt vis. Følelsene er blandede rundt den forestående rettssaken om hvorvidt mannen som prøvde å drepe dem, skal løslates.

For Line Hoem (36) har seinvirkningene fra Utøya tidvis vært nærmest lammende.

Hun mener rettssaken må gå sin gang.

I den prisbelønte filmen «Generasjon Utøya» (2021) har Line Hoem (36) fra Kristiansund fortalt om hvordan hun tidligere tidvis har vært ute av stand til å gå ut døra hjemme.

- Hva tenker du om at det nå kommer opp en rettssak som dreier seg om løslatelse av terroristen?

- Det er sånn rettssystemet må fungere, og slik det må kunne brukes, som vi sa da han fikk rettferdig rettsbehandling i starten; dette er noe som må kunne skje, sier Hoem til Dagbladet.

36-åringen er klar på at hun ikke akter å følge rettssaken.

- Det er ikke slik at jeg tror han slipper ut. Men jeg håper media viser hensyn - helst skulle jeg sett at det ikke var noen dekning, sier Hoem og utdyper:

- I fjor var et veldig tøft år for mange i og med at det var ti år siden. Terroren fikk mye oppmerksomhet, og det er krevende for dem som er ofre.

- Tungt

- Trigger rettssaken traumer hos deg?

- Det vet jeg ikke før i neste uke. Men både jeg og flere andre blir trigget av bilder, filming og mange oppslag. Det er tungt, og jeg tenker mange føler det sånn.

MØRK DAG I HISTORIEN: 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i to terrorangrep i Norge, i Regjeringskvartalet og på Utøya. Dette er sekundene og timene vi aldri glemmer. Video/foto: NTB, Dagbladet, Kongehuset, privat, politiet, Digital Impuls, NRK. Reporter: Marie Røssland Vis mer

Hoem har mange år i terapi bak seg. Hun har like fullt nylig tiltrådt stillingen som fylkesvaraordfører i Møre og Romsdal for Arbeiderpartiet.

- Nå er jeg ute av behandling og er ganske frisk - men det har tatt veldig lang tid, som det kom fram i filmen. Slike hendelser og ting som dette kan bidra til å trigge symptomer og følelser, og jeg tenker det er krevende for mange.

- Kan begivenheter som rettssaken potensielt sette deg tilbake?

- Jeg har jobbet så godt i terapi i så mange år, og vet strategier for meg selv. De omfatter blant annet å unngå å lese oppslag, og fokusere på famile og venner, og ikke tenke så mye. Jeg har fått veldig god hjelp, men det gjelder dessverre ikke alle.

- Hva tenker du om systemet, som tillater Breivik å søke om prøveløslatelse med jevne mellomrom framover?

- Det er slik systemet er, vi er en rettsstat og et demokrati. Men det er klart det er mange involverte, og hvis dette kommer opp mange ganger, må de involverte få hjelp, og media må tenke over sin rolle.

Hoem maner til forsiktighet rundt å kringkaste deler av rettssaken.

- Hans forklaring kan man unngå å vise. Det er stor grunn til å tro at han vil gjenta budskapet han har holdt på hele tida.

- Får tilbake traumer

Tarjei Jensen Bech (29) fra Hammerfest ble skutt i beinet på Utøya og falt minst ti meter utfor et stup. Også han er i dag lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, og er i dag fylkesordfører i Troms og Finnmark.

ØNSKER LIVSTIDSSTRAFF: Tarjei Jensen Bech (29) mener en livstidsstraff ville spart de overlevende for mye belastning. Foto: Caroline Haukland
ØNSKER LIVSTIDSSTRAFF: Tarjei Jensen Bech (29) mener en livstidsstraff ville spart de overlevende for mye belastning. Foto: Caroline Haukland Vis mer

- Det er sånn at å begjære prøveløslatelse er en rett terroristen på Utøya har. Jeg tror ikke han kommer til å bli løslatt, men det er klart at for min egen del er det jo krevende. Fordi man får tilbake traumer, det er klart det oppleves som en ekstra belastning, sier Bech til Dagbladet.

29-åringen tror mange andre Utøya-overlevende føler det på samme måte.

- Flere kjenner det som veldig vanskelig; klart det er krevende å bli påmint om dette gang på gang, sier han.

«Det mest optimale er livstid i så grove saker som dette.» Tarjei Jensen Bech, Utøya-overlevende

- Hvordan merker du det selv?

- Jeg merker at jeg blir mer skvetten og har en del mareritt, det er klart krevende, sier Bech.

Han er i dag ikke i terapi, men er utredet for posttraumatisk streslidelse (PTSD), en diagnose han deler med mange andre Utøya-overlevende.

- Skulle du ønske det ikke kom en slik rettsprosess?

- I Norge må vi følge menneskrerettene, men jeg ser gjerne en diskusjon om livstidsstraff. Det er ikke reelt i Breiviks tilfelle, men når [minste]tida går ut, kan han ta opp spørsmålet om løslatelse ganske ofte; det er en stor belastning for oss. Det mest optimale er livstid i så grove saker som dette - dermed slipper vi de stadige rettsmøtene.

Dro ut kula selv

Frida Holm Skoglund (29) huskes for sin forklaring under straffesaken mot Brevik i 2012. Hun ble skutt i låret, men dro ut kula selv og la på svøm mot fastlandet.

- Vi vant, og han tapte. Norsk ungdom kan svømme! sa hun i retten.

I ettertid har 29-åringen fra Vestfold slitt med PTSD og andre plager som stammer fra de psykiske og fysiske påkjenningene hun ble utsatt for 22. juli for snart elleve år siden.

VITNET: Frida Holm Skoglund (29) vitnet under rettssaken mot Breivik i 2012. - Vi vant, og han tapte, sa hun i retten. Foto: Privat
VITNET: Frida Holm Skoglund (29) vitnet under rettssaken mot Breivik i 2012. - Vi vant, og han tapte, sa hun i retten. Foto: Privat Vis mer

- På bakgrunn av hendelsene på Utøya har jeg 50 prosents uføregrad og en høy grad av invaliditet, sier Skoglund til Dagbladet.

29-åringen sier imidlertid at den forestående rettssaken ikke trigger noen traumer eller andre reaksjoner.

- Jeg velger å skjerme meg selv fra det og ikke bruke tid på det i det hele tatt, konstaterer hun.

- Hva tenker du om at det nå starter en rettssak der løslatelse av terroristen er tema?

- Jeg har ingen spesielle tanker om rettssaken. Den er noe jeg har visst ville komme, svarer Skoglund og fortsetter:

- Jeg synes det er bra at Norge har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av handlingene som er utført. Vi må ikke senke oss til terroristens nivå, og nettopp derfor må han få like rettigheter som alle andre når det kommer til en slik rettssak.

29-åringen synes heller ikke det er noe stort problem at Breivik framover jevnlig kan begjære seg prøveløslatt, i henhold til loven. Hun ønsker seg heller ikke en endring av lovverket til at det blir innført en formell livstidsstraff.

- Så lenge man kan bli dømt til forvaring, finnes det i teorien en livstidsstraff for de verste forbrytelsene. Jeg tenker at rettssystemet i Norge er bra, men dersom man sier det er godt nok, fjerner man rom for forbedring. Det vil alltid være noe som kan forbedres.

Dagbladet har vært i kontakt med Breiviks forsvarer Øystein Storrvik. Han ønsker ikke å gå inn på detaljer rundt den forestående rettssaken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer