SKUFFET: Clare Lucas forstår ikke hvorfor den norske staten ikke sørger for rettferdighet for pionerdykkerne. 8 år gammel mistet hun sin far, Roy Lucas, i en ulykke i Nordsjøen i 1983. Foto: Lars Eivind Bones
SKUFFET: Clare Lucas forstår ikke hvorfor den norske staten ikke sørger for rettferdighet for pionerdykkerne. 8 år gammel mistet hun sin far, Roy Lucas, i en ulykke i Nordsjøen i 1983. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Håper på Stortinget — varsler søksmål

Clare Lucas' (32) far døde på jobb i Nordsjøen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUDDERSFIELD (Dagbladet): — Vi er glade for sympatien og de gode ordene fra Kari Todnem i pionerdykkernemnda. Hvis det er slik at de vil omgjøre beslutningen hvis de får brev fra Stortinget, håper vi virkelig at visepresident Carl I. Hagen gjør alvor av å ta opp saken, slik han varslet i Dagbladet i går, sier Clare Lucas.

Hun forteller at de etterlatte er engstelige for å bli glemt.

— Vi har opplevd så mange tilbakeslag og frykter at det bare blir med prat. Alle har lyst til å slippe rettssak. Men hvis det er vår eneste mulighet går vi til privat erstatningssak mot den norske stat.

Pinlig sak
Clare Lucas mistet faren sin i tidenes verste dykkerulykke i Nordsjøen og synes måten de etterlatte behandles på er en pinlig sak for Norge.

— Det er jo det dere er kjent for ute i verden, den humane staten som tar kampen opp mot land som bryter menneskerettighetene. Pussig da at min far som dykket i deres hav døde på grunn av dispensasjon fra sikkerhetsreglene.

Den norske staten, som skulle etterse at han jobbet under trygge forhold, tar ikke ansvar for hans død. Ikke da. Og ikke nå, 25 år etter, når erstatningssøknaden ligger der, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Det minste vi kunne vente oss var en beklagelse. Men selv det ser ut til å være for mye å be om. Kari Todnems uttrykte forståelse for vår situasjon i Dagbladet søndag er faktisk første gang vi har hørt noe om oss etterlatte fra norsk side, sier Clare Lucas.

Drømte om far
Hun var åtte år da pappa Roy Lucas (38) ble drept på Byford Dolphin lørdag 5. november 1983.

— Politiet kom hjem til oss og fortalte at pappa var en av fem dykkere som var drept i en eksplosjon på en oljerigg utenfor norskekysten. Der og da falt livet mitt sammen. Og jeg forsto at drømmen om å møte faren min aldri skulle gå i oppfyllelse, forteller Clare.

Faren forelsket seg i en annen og flyttet hjemmefra da moren gikk gravid med Clare.

— Den nye kvinnen ønsket ikke at pappa skulle ha kontakt med oss. Ikke mamma heller. Hun hadde MS, kunne ikke jobbe og døde i ung alder. Vi levde i ytterst fattigdom, på et minimalt invalidebidrag fra staten. Da pappa ble drept, fikk verken mamma eller vi tre barna ei krone i etterlattepensjon fra norske myndigheter.

Norsk enke fikk
Clare Lucas har tatt kampen opp, etablert ei egen nettside, kontaktet andre pårørende etter døde britiske Nordsjødykkere og søkt pionerdykkernemnda om erstatning. Fem dykkere døde i Byford Dolphin-ulykka. De eneste som har fått erstatning er ei norsk enke og hennes datter.

I Dagbladet lørdag og søndag forklarte Petter Skants og Kari Todnem at pionerdykkernemnda måtte avslå søknadene fra de etterlatte fordi britiske dykkerne ikke var fullverdige medlemmer av folketrygden.

Er det riktig?
Advokat Carl Petter Sandvold, som har representert flere utenlandske nordsjødykkere, stusser på avslaget.

— I retningslinjene for støtte fra staten står det ikke noe om fullverdige medlemmer. Det står bare: «Dykkere må på søknadstidspunktet være medlem av norsk folketrygd, eller ha vært medlem av norsk folketrygd i perioden 1965-1990.» På denne bakgrunn er det et spørsmål om begrunnelsen for avslaget er riktig, påpeker advokat Carl Petter Sandvold.