SAU ER LØSNINGEN?:  I studie fra 1998 dyrket britiske forskere ved universitetet i Oxford borreliabakterien og tilsatte blod fra ulike typer dyrearter. Resultatet viste at saueblod dreper bakterien. Veterinærene Camilla Lilleholt (t.v.) og Solvejg Knagenhjelm ved Agder Dyreklinikk undersøker om sauen renser flåtten for borrelia, slik som rådyr og elg gjør. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
SAU ER LØSNINGEN?: I studie fra 1998 dyrket britiske forskere ved universitetet i Oxford borreliabakterien og tilsatte blod fra ulike typer dyrearter. Resultatet viste at saueblod dreper bakterien. Veterinærene Camilla Lilleholt (t.v.) og Solvejg Knagenhjelm ved Agder Dyreklinikk undersøker om sauen renser flåtten for borrelia, slik som rådyr og elg gjør. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Håper saueblod helbreder livsfarlig flått

Forskere i Arendal setter ut sau for å finne ny måte å bekjempe flåtten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Sørlandskysten» er en av de farligste flåttområdene i Norge med sin svært høye flått-tetthet. De neste tre årene skal forskerne undersøke hvordan sau påvirker flåttbestanden og utbredelsen av flåttbårne sykdommer i området.

- Vi tror at drøvtyggere har et annet immunforsvar som gjør dem motstandsdyktige slik at de ikke får sykdommen borrelia. Vår hypotese er at sauen renser flåtten for borrelia, sier forsker Solveig Knagenhjelm ved Agder Dyreklinikk.

Ifølge Folkehelseinstituttet blir mellom 200 og 300 personer alvorlig syke etter å ha blitt smittet med bakterien Borrelia via flått årlig. De anslår at mellom 2000 og 3000 får overført sykdommen hvert år, og de har lenge advart mot at risikoen for å blir syk øker. 

Flere blir alvorlig syke uten å få diagnose.

Rådyr dreper bakterien Knagenhjelm fant at 23,7 av gresssittende flått samlet inn i Arendalsdistriktet var bærere av borrelia. Blant flått som sugde blod fra flåttens hovedvert, rådyr, var bare 3,6 prosent bærere. Forskerne vil undersøke om sauen, som også er en drøvtygger, har blod med en like drepende Borrelia-effekt. Molekylærbiolog ved Universitetet i Agder, Vivian Kjelland, har funnet lignende resultater.

DREPER BORRELIA: I sin doktoroppgave fant molekylærbiolog ved Universitetet i Agder, Vivian Kjelland, at 22,1% av gresssittende flått samlet inn i Arendalsdistriktet var bærere av Borrelia. Blant flått som sugde blod fra flåttens hovedvert, rådyr, var bare 2,6 prosent bærere. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
DREPER BORRELIA: I sin doktoroppgave fant molekylærbiolog ved Universitetet i Agder, Vivian Kjelland, at 22,1% av gresssittende flått samlet inn i Arendalsdistriktet var bærere av Borrelia. Blant flått som sugde blod fra flåttens hovedvert, rådyr, var bare 2,6 prosent bærere. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Blant flåttsugere på elg har 4,9 prosent Borrelia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ved Skien har de skutt rådyr for å få færre flått, men der har flåtten blitt farligere fordi mange flere har borrelia. En annen måte å få ned utbredelsen er å oppmuntre til å sette ut sau på øyene hvor folk ferierer om sommeren, sier Knagenhjelm.

Hun mener antallet flått stiger, og viser til en veterinær som fant at 16,4 prosent av hunder i området var smittet med TBE, som fører til hjernebetennelse. Én prosent av TBE-smittede dør av betennelsen, og selv om ingen har dødd av TBE i Norge så langt, har flere blitt varig svekket for livet.

- Det er ekkelt å tenke på at det er så vanlig, vi har sett flere tilfeller av hjernebetennelse som følge av TBE i Arendal, og det er mange reumatiske sykdommer her som vi tror skyldes borrelia.

SAUEFORSKNING:  De neste tre årene skal forskerne undersøke hvordan sau påvirker flåttbestanden og utbredelsen av flåttbårne sykdommer i området. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
SAUEFORSKNING: De neste tre årene skal forskerne undersøke hvordan sau påvirker flåttbestanden og utbredelsen av flåttbårne sykdommer i området. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Forskere ved Bioforsk på Ås ønsker å sette ut sopp for å bekjempe flåtten.

Store mørketall I studie fra 1998 dyrket britiske forskere ved unisversitetet i Oxford borreliabakterien og tilsatte blod fra ulike typer dyrearter. Resultatet viste at saueblod dreper bakterien, men forskerne trenger flere studier med samme utfall for å fastslå om dette er riktig.

- Disse drøvtyggerne har et kompliment i blodet som binder seg til overflaten av bakterien for så å lage hull på den. Dette er et resultat av et immunforsvar som har utviklet seg gjennom overlevende dyr over tusenvis av år, sier molekylærbiolog ved Universitetet i Agder, Vivian Kjelland, som også er med på saueprosjektet.

Hun har påvist at bare en halv prosent av flått i larvestadiet får bakterien fra moren. I nymfe og voksenstadiet er det 25 prosent sjanse for at flåtten har sykdom og hun mener «mange flere» blir smitta av borrelia enn det statistikken tilsier.

- Man vet ikke hvor stor andel av de smittede som får det typiske ringformede utslettet, og det kan være så mange som 40 til 50 prosent som ikke får dette. Ifølge en undersøkelse fant man at mellom 15 og 20 prosent av friske blodgivere som ikke trodde de var smittet, hadde antistoffer mot Borrelia.

-MER KUNNSKAP Kommunelege i Arendal, Harald Reiso, mener det er et stort behov for mer kunnskap om flåtten. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
-MER KUNNSKAP Kommunelege i Arendal, Harald Reiso, mener det er et stort behov for mer kunnskap om flåtten. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Derfor kan man anta at de fleste får svake eller ingen symptomer, mener Kjelland.

- Reduserer Borrelia-utbredelsen Ifølge prosjektleder Hans Birger Nilsen i Arendal kommune, vil et effektivt tiltak mot utbredelsen av flåttsykdommene være å benytte beitedyr for å holde vegetasjonen nede, slik at flåtten levekår forverres.

- Bråtebrann har nok også en positiv effekt. Flåtten er ikke bare et problem i Norge, men også USA, Asia, Russland og hele Europa. Problemet er at staten har famlet i blinde i forhold til hva man skal foreta seg av tiltak. Det som har blitt gjort er ikke tilstrekkelig.

Flått er sårbar for uttørking, og liker seg ikke i åpen vegetasjon og på beiter hvor sola tar kraftigere.

- Det kommer stadig nye sykdomsorganismer gjennom flåtten. Jeg tror beitingen reduserer flåttmengden og reduserer mengden med borreliaflått. Det vil i så fall være et godt argument for å få mer beitedyr, og vi håper at midler til dette vil komme ut til kommunene, sier Nilsen.

Flåttantall eksplodert Siden 1950-tallet har områder tidligere brukt til gårdsdrift og beitemark gjengrodd. I takt med dette har antall flått eksplodert, og ifølge Folkehelseinstituttet kryper flåtten kryper innover i landet, og opp i høyden.

SAUEBLOD:  I studie fra 1998 dyrket britiske forskere ved unisversitetet i Oxford borreliabakterien og tilsatte blod fra ulike typer dyrearter. Resultatet viste at saueblod dreper bakterien, men forskerne trenger flere studier med samme utfall for å fastslå om dette er riktig. F.v Veterinærene Camilla Lilleholt og Solvejg Knagenhjelm.
Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
SAUEBLOD: I studie fra 1998 dyrket britiske forskere ved unisversitetet i Oxford borreliabakterien og tilsatte blod fra ulike typer dyrearter. Resultatet viste at saueblod dreper bakterien, men forskerne trenger flere studier med samme utfall for å fastslå om dette er riktig. F.v Veterinærene Camilla Lilleholt og Solvejg Knagenhjelm. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Fordi et varmere klima fører til en lengre vår med temperaturer over fem grader, vil dette øke flåttbestanden, som vil ha økt sjanse til å få spist sitt årlige måltid.

- Det er bedre å sette ut beitedyr enn å få folk til å vaksinere seg, sier Nilsen.

Lege Harald Reiso mener det er et stort behov for mer kunnskap om flåtten. Vanlig behandling mot Borrelia hos mennesker er opptil tre uker antibiotika. Hunder får kur opptil seks uker.

- Det er en annen behandlingstradisjon for dyr. Lange antibiotikakurer gjør oss mindre motstandsdyktige mot andre infeksjoner seinere og vi blir mer resistente mot antibiotika. Uenigheten om behandlingen skyldes et for lite kunnskapsgrunnlag.

Alvorlige dyresykdommer 13 ulike arter av flått er funnet i Norge, men bare én av disse, skogflåtten, overfører borreliose og flåttbåren encefalitt (TBE) til mennesker.

BLODKOMPLIMENT:  Molekylærbiolog ved Universitetet i Agder, Vivian Kjelland, forklarer at drøvtyggere har et kompliment i blodet som binder seg til overflaten av bakterien for så å lage hull på den. F.v Veterinærene Camilla Lilleholt og Solvejg Knagenhjelm. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
BLODKOMPLIMENT: Molekylærbiolog ved Universitetet i Agder, Vivian Kjelland, forklarer at drøvtyggere har et kompliment i blodet som binder seg til overflaten av bakterien for så å lage hull på den. F.v Veterinærene Camilla Lilleholt og Solvejg Knagenhjelm. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Anaplasmose, eller sjodogg, er den vanligste flåttbårne sykdommen blant dyr i Norge. Den svekker imunsystemet kraftig slik at dyret blir sjuk av andre, vanligvis ufarlige bakterier. Mer enn 300 000 lam smittet årlig, og i enkelte besetninger kan hvert tredje lam dø som følge av dette.

Blant kyr er babesiose, eller blodpiss, den vanligste flåttbårne sykdommen, som i verste fall an føre til død hos eldre kyr.

Ifølge forskerne kan også anaplasmose føre til dødsfall hos mennesker.

Tidligere i år sendte Folkehelseinstituttet ut advarsel om en ny type flått som kommer til Norge via importerte hunder.

SAU BEST: Ifølge prosjektleder Hans Birger Nilsen i Arendal kommune, vil et effektivt tiltak mot utbredelsen av flåttsykdommene være å benytte beitedyr for å holde vegetasjonen nede, slik at flåtten levekår forverres. 
Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
SAU BEST: Ifølge prosjektleder Hans Birger Nilsen i Arendal kommune, vil et effektivt tiltak mot utbredelsen av flåttsykdommene være å benytte beitedyr for å holde vegetasjonen nede, slik at flåtten levekår forverres. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer