- Håper vi finner ting vi bare har drømt om

Nå lander NASAs nye Mars-bil «Curiosity». Følg de sju minuttene med skrekk direkte nå.,

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONGYEARBYEN (Dagbladet): Jakta på spor etter liv på Mars starter klokka 07.31, norsk tid, når NASAs nye Mars-rover Curiosity går inn for landing på den røde planeten. Og det blir nervepirrende: Tida den bruker gjennom atmosfæren kalles de «sju minuttene med skrekk».

Siden signalene bruker rundt 14 minutter fra Mars til jorda, betyr det at «Curiosity» i realiteten har stått levende eller død på bakken i sju minutter når forskerne først får beskjed om at nedstigningen har startet.

Den atomdrevne sekshjulingen er større, tyngre og mer fullspekket med vitenskapelig utstyr enn noe annet som har rullet på Mars. Planetens spinkle atmosfære holder ikke for å bremse den ned på tradisjonelt vis.

Derfor har ingeniører utviklet et helt nytt landingskonsept, som selv NASA innrømmer ser ut som galskap. Alt må klaffe, når den på ekte «Flåklypa»-vis først skal slippes ut i fritt fall fra kapselen, før en rakettdrevet sky-crane, eller himmelkran på norsk, senker den ned i Gale-krateret ved Mars' atmosfære.

Spor av liv? Mars er en fryseboks; en beintørr, iskald og støvete fryseboks. Dersom planeten på et tidspunkt har vært bebodd av liv, vil det ikke være noe som roper ut og annonserer ut sin tilstedeværelse.

MARS PÅ SVALBARD: En «astronaut» mottar prøver fra en liten firehjulet robot under en av ekspedisjonene på Svalbard. Her har den norske forskeren Hans Amundsen og resten av AMASE-teamet testet to av instrumentene om bord Mars-roveren «Curiosity» som i morgen tidlig lander på Mars. Foto: Kjell Ove Storvik / AMASE
MARS PÅ SVALBARD: En «astronaut» mottar prøver fra en liten firehjulet robot under en av ekspedisjonene på Svalbard. Her har den norske forskeren Hans Amundsen og resten av AMASE-teamet testet to av instrumentene om bord Mars-roveren «Curiosity» som i morgen tidlig lander på Mars. Foto: Kjell Ove Storvik / AMASE Vis mer

Altså verken fugl eller fisk, men skjulte mikrober, som igjen kan være ulikt alt annet liv vi kjenner fra jorda. Hvordan leter du etter noe du ikke aner hvordan ser ut, under ekstreme forhold på en planet 250 millioner kilometer unna?

Jakta starter her hjemme, i Norge. Når sekshjulingen «Curiosity» lander i Gale-krateret på i morgen tidlig, er det med instrumenter som er blitt testet i en annen forblåst ørken: Svalbard.

- Her har du vulkaner som hadde utbrudd under iskalde forhold, akkurat som på Mars. Og geologien og mineralene du finner på Svalbard er de samme som er påvist i meteoritter derfra, sier dr. Hans Amundsen ved Arctic Mars Analog Survey Expedition (AMASE).

Grafikk: Graphic News
Grafikk: Graphic News Vis mer

- Ingen andre steder på jorda har akkurat denne kombinasjonen, sier den norske astrobiologen, som årlig leder en væpnet ekspedisjon til isbjørnens rike med et team forskere fra romfartsorganisasjonene NASA og ESA.

Fingeravtrykk For å få svar, må du stille de riktige spørsmålene. Og dette er en av de største utfordringene i jakta på utenomjordisk liv, sier han. Når «Curiosity» - eller «Nysgjerrigheten» på norsk - skal lese de blottlagte bergartene på Mars som en åpen bok, må de kunne språket.

Er dette rare molekylet restene av organismer, eller skyldes det helt andre kjemiske prosesser? Er dét en fossilert mikrobe, eller livløs geologi? Dette er ikke åpenbart, og opphav for krangel og enorme kontroverser.

- Om vi får gode data, går det lett i ball når forskere skal komme fram til en tolkning. Dette har vært en stor a-ha-opplevelse for oss. Det kan være vanskelig å skille mellom forventninger, forutinntatte meninger og ren vitenskap, sier han.

«MEN IN BLACK»: Svært få forskere i verden er bevæpnet når de arbeider. Slik er det ikke på Svalbard, hvor isbjørnen er en reell trussel. Etter en del «god rødvin» og inspirert av filmen «Men in Black», startet den norske astrobiologen Hans Amundsen tradisjonen med at AMASE-deltakerne hvert år poserer for bilder ikledd svart dress og rifla. Det ble spøkefull hit hos NASA. Foto: Kjell Ove Storvik / AMASE
«MEN IN BLACK»: Svært få forskere i verden er bevæpnet når de arbeider. Slik er det ikke på Svalbard, hvor isbjørnen er en reell trussel. Etter en del «god rødvin» og inspirert av filmen «Men in Black», startet den norske astrobiologen Hans Amundsen tradisjonen med at AMASE-deltakerne hvert år poserer for bilder ikledd svart dress og rifla. Det ble spøkefull hit hos NASA. Foto: Kjell Ove Storvik / AMASE Vis mer

«Curiosity» verken kan eller skal lete etter utenomjordisk liv direkte. Den har som formål å se etter om Mars kan ha vært - eller er - beboelig for liv, som vi kjenner det, og om organismer kan ha lagt igjen kjemiske «fingeravtrykk».

- Vil bli overrasket Totalt bærer den bilstore Mars-roveren ti vitenskapelige instrumenter, hvorav to som er testet av AMASE på Svalbard. Det ene, CheMin, er et apparat som kan bestemme hvilke mineraler som er i prøvene, mens SAM detekterer organiske forbindelser.

Nøyaktig hva som dukker opp når roveren sniffer rundt de neste to årene er umulig å si. Det eneste som er sikkert, er at det vil komme overraskelser og mange flere spørsmål. «Curiosity» blir bare den første av flere fartøy som må sendes opp før spørsmålet om liv besvares.

Drømmen, sier astrobiologen, er å finne store organiske molekyler. Kanskje en rest fra planter eller mikrober som «spiser» solenergi gjennom fotosyntese, eller andre avslørende forbindelser.

RØD (OG DØD?) PLANET? Det er ikke bare den rustrøde overflaten som likner. Mars og Svalbard-geologien deler flere unike likhetstrekk. Dette er blitt utnyttet i utviklingen av neste generasjons instrumenter som skal til den røde planeten, her sett gjennom øynene til den avdøde roveren «Spirit». Foto: NASA/JPL
RØD (OG DØD?) PLANET? Det er ikke bare den rustrøde overflaten som likner. Mars og Svalbard-geologien deler flere unike likhetstrekk. Dette er blitt utnyttet i utviklingen av neste generasjons instrumenter som skal til den røde planeten, her sett gjennom øynene til den avdøde roveren «Spirit». Foto: NASA/JPL Vis mer

- Vi finner sikkert organiske forbindelser, men fra hva? Det blir sikkert mye vi aldri hadde drømt om å finne. Jeg tipper vi må tilbake til tegnebrettet, for å formulere gode spørsmål til neste Mars-ferd, sier Amundsen.

Roveren har brukt nesten 36 uker på å nå Mars etter oppskytingen i fjor vinter, og har reist over en halv milliard kilometer for å nå målet.