LONGYEARBYEN (Dagbladet): Jakta på spor etter liv på Mars starter klokka 07.31, norsk tid, når NASAs nye Mars-rover Curiosity går inn for landing på den røde planeten. Og det blir nervepirrende: Tida den bruker gjennom atmosfæren kalles de «sju minuttene med skrekk».
Siden signalene bruker rundt 14 minutter fra Mars til jorda, betyr det at «Curiosity» i realiteten har stått levende eller død på bakken i sju minutter når forskerne først får beskjed om at nedstigningen har startet.
Den atomdrevne sekshjulingen er større, tyngre og mer fullspekket med vitenskapelig utstyr enn noe annet som har rullet på Mars. Planetens spinkle atmosfære holder ikke for å bremse den ned på tradisjonelt vis.
Derfor har ingeniører utviklet et helt nytt landingskonsept, som selv NASA innrømmer ser ut som galskap. Alt må klaffe, når den på ekte «Flåklypa»-vis først skal slippes ut i fritt fall fra kapselen, før en rakettdrevet sky-crane, eller himmelkran på norsk, senker den ned i Gale-krateret ved Mars' atmosfære.
Spor av liv? Mars er en fryseboks; en beintørr, iskald og støvete fryseboks. Dersom planeten på et tidspunkt har vært bebodd av liv, vil det ikke være noe som roper ut og annonserer ut sin tilstedeværelse.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
