Håpet å få inn 50 000 til regnskogen. Så rant pengene inn

- Dette beviser nok en gang at nordmenn er empatiske og engasjerte mennesker.

SKOGBRANNER: Det har vært en eksplosiv økning i skogbranner i Brasil i år. Det rammer spesielt regnskogen hardt. Foto: REUTERS / Ueslei Marcelino / NTB scanpix
SKOGBRANNER: Det har vært en eksplosiv økning i skogbranner i Brasil i år. Det rammer spesielt regnskogen hardt. Foto: REUTERS / Ueslei Marcelino / NTB scanpixVis mer

Onsdag kunne det brasilianske rominstituttet avsløre at det har blitt registrert 72 000 skogbranner i Brasil så langt i år, en økning på 83 prosent fra samme periode i fjor. I løpet av hele fjoråret var det i underkant av 40 000 branner.

Flere enn halvparten av årets branner herjer i verdens største regnskog - Amazonas.

Da røyken la seg som et tjukt teppe over São Paulo mandag, ble bildene sammenliknet med den bibelske betydningen av apokalypse - dommedag.

Enorm giverglede

Som følge av den dramatiske utviklingen bestemte Regnskogfondet seg torsdag for å opprette en innsamlingsaksjon på Facebook, i håp om å få inn noen sårt tiltrengte kroner til arbeidet mot avskoging og med å forebygge brannene.

Når man oppretter en innsamlingsaksjon på Facebook setter man et mål for hvor mye penger man ønsker å få inn. Regnskogfondet satt det målet til 50 000 kroner.

- Vi er ikke som de store nødhjelpsorganisasjonene, så vi tenkte at om vi setter målet til 50 000 kroner, da tråkker folk til litt, forteller markedssjef i Regnskogfondet, Per Christopher Prebensen, til Dagbladet.

SKOGBRANN I AMAZONAS: Brasils president Jair Bolsonaro blir beskyldt for ikke å ta grep. Presidenten på sin side hevder det er miljøorganisasjoner som står bak skogbrannene. Video: AP. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer

Det skulle ganske raskt vise seg at det opprinnelige målet var altfor beskjedent, for pengene rant inn i en voldsom fart. Klokka 21.15 torsdag kveld hadde Regnskogfondet fått inn over 1,3 millioner kroner fra nesten 7000 givere.

- Det beviser nok en gang at nordmenn er empatiske og engasjerte mennesker, som bryr seg om det som skjer, sier Prebensen.

- Men dette får vel ikke akkurat slukket brannene?

- Nei, det gjør det ikke. Men vi har gjennom mange år støttet brannforebyggingsprosjekter i Amazonas. Vi lærer opp urfolket og folk som bor i skogen til å slokke branner. Det skal vi fortsette med. Dette gir oss mulighet til å satse for å redde regnskogen, selv om vi ikke bruker det direkte på å skaffe brannmenn, sier Prebensen.

- Kan ikke brenne av seg selv

Miljøvernere knytter de mange skogbrannene til økt hogst, fordi avskoging og utnytting fører til at sola når fram til den tørre skogbunnen. Men det er også mistanke om at områder blir svidd av med vilje for å gi plass til kveg.

- Regnskogen er egentlig våt og kan ikke brenne av seg selv. Dette er påtent. Det er på denne tiden av året at folk driver med landgrabbing, for å få mer plass til kveg eller plantasjer, sier Prebensen.

Siden Jair Bolsonaro tok over presidentembetet i Brasil i januar, har brasilianske miljøvernmyndigheter i langt mindre grad håndhevet regelverket som forbyr for eksempel uautorisert brenning av skog, eller tømmerhogst. Presidenten har også uttrykt at han er skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapte.

- Bolsonaro og hans tilhengere som driver med landbruk sager jo over greina de sitter på. Det er jo regnskogen som gjør at det er så fruktbart der, sier Prebensen.

Onsdag sa også Bolsonaro at regjeringen mangler ressurser til å slokke de mange brannene i Amazonas.

- Men det er vel ikke aktuelt å gi noen av pengene til Bolsonaro som hjelp i slukkingsarbeidet?

- Nei. Og han har jo aldri fått noen penger av oss. Det er staten som har kanalisert penger dit. Vi jobber med sivilsamfunnet, sier Prebensen.

Bolsonaro angriper Norge

President Bolsonaro er heller ikke det man kan kalle en norgesvenn. Flere ganger har han kommet med krasse angrep mot Norge, etter at den norske regjeringa har besluttet å kutte støtten til bevaring av regnskogen i Amazonas.

Den norske regjeringa holder tilbake 300 millioner kroner, fordi den mener Brasil har brutt deler av avtalen som danner grunnlaget for samarbeidet.

- Norge, er ikke det landet som dreper hvaler oppe på Nordpolen? Som utvinner olje der? De har ingenting å lære oss, sa presidenten kort tid etter at avgjørelsen ble kjent.

Mandag publiserte han en Twitter-melding der han igjen anklager Norge for å «sponse hvaldrap», etterfulgt av en video som viser brutal hvalfangst. Han hevder videoen er fra Norge, mens den i realiteten er fra Færøyene.

Men der Bolsonaro er klimaskeptiker og irritert på Norge, velger altså nordmenn å gi Regnskogfondet langt mer penger enn de hadde turt å drømme om.

- Vi er meget godt fornøyd og utrolig takknemlig for alle de som støtter arbeidet vårt og som engasjerer seg. Vi er takknemlig for både penger og engasjement, at folk fortsetter og engasjere seg, følger med og sprer budskapet uansett om de kan støtte med penger eller ikke, sier Prebensen.

Innledningsvis var målet altså 50 000 kroner. Da Dagbladet snakket med Prebensen i 20-tida hadde det kommet inn drøyt 1,2 millioner kroner, og målet hadde blitt oppjustert flere ganger. Da var målet på 1,5 millioner.

Men innen saken ble publisert hadde det kommet inn over 1,5 millioner, og målet var oppjustert til 1,75 millioner kroner. Inntil videre.