EURO VED TRE AV DEM: Frankrikes president Nicolas Sarkozy, til høyre, snakker, mens Tysklands forbundskansler Angela Merkel, i midten, prøver å høre. Og Italias statsminister Silvio Berlusconi hjelper til så godt han kan. Foto: AP Photo/Virginia Mayo/Scanpix
EURO VED TRE AV DEM: Frankrikes president Nicolas Sarkozy, til høyre, snakker, mens Tysklands forbundskansler Angela Merkel, i midten, prøver å høre. Og Italias statsminister Silvio Berlusconi hjelper til så godt han kan. Foto: AP Photo/Virginia Mayo/ScanpixVis mer

Håpet er tynt foran EUs krisemøte

Tyskland og Frankrike hadde på forhånd lovet at dagens krise-toppmøte skulle gi et troverdig svar på euro-krisa. Men før møtene startet klokka 18 advarte diplomater mot noen som helst optimisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - De grunnleggende svakhetene og hullene  i byggverket til den økonomiske og monetære unionen må tas tak i nå eller aldri, sa forbundskansler Angela Merkel til Forbundsdagen i Tyskland, før hun fikk et overveldende flertall på 503 av de 620 folkevalgte for de fullmaktene hun så tok med seg til krise-toppmøtet i Brussel i kveld.

«Toppmøtet for å redde Europa» kalles det, og det kan vare langt utover natta. Men Merkel har gjort det til en sedvane å snakke ned forventningene foran de mange toppmøtene om euro-krisa de siste tre åra.

- Ei helhetlig løsning på Europas gjeldsutfordringer meisles ikke ut over natta, advarte Merkel i Forbundsdagen.

Skyver på problemene Den sterke ordbruken understreker alvoret. EU må bygge et solid forsvar mot finansuroen. Og det må skje nå.

Finansuroen som er skapt av gigantgjelda til noen av euro-landene har ridd EU som en mare i tre år. I løpet av disse åra har problemene økt mens EUs ledere har skjøvet problemene foran seg. For å berolige finansmarkedene lovte Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarcozy for to uker siden å finne de de selv kalte ei «troverdig løsning» på krisa innen utgangen av oktober.

Men ifølge Reuters ligger det an til at EU enda en gang skyver problemene foran seg.

Dommen Dommen over nattas krisemøte vil komme umiddelbart etter at møtet er over - sannsynligvis i morgentimene godt over midnatt. Da vil børsene i Asia si sitt. Før tida kommer til at europeiske og amerikanske børsene feller sin dom.

- Det minste de må komme med er klare løsninger på rekapitalisering av bankene og den andre krisepakka for Hellas. Vi må få vite hva som skal skje, og når. Dette må være svært detaljert, sier sjeføkonom Carsten Brzeski i banken ING til NTB.

Men det er nettopp detaljene i en refinansieringsplan for bankene, som trolig vil mangle når EUs stats- og regjeringssjefene i euro-samarbeidet forlater hverandre etter en lang natt i morgentimene torsdag.

- Lederne vil bli enige om retningen i natt. Men hvorvidt det vil bli en enighet med alle detaljene gjenstår å se. Jeg tror dette vil bli veldig utfordrende. Det vil være svært vanskelig å bli enige om alt, sier en EU-kilde til Reuters.

Tre hovedpunkter Det er tre hovedpunkter på dagsorden under dette toppmøtet. 

Vanskeligst av dem alle er hvordan det midlertidige krisefondet (EFSF), nå på 440 milliarder euro, skal styrkes. Det må settes i stand til å kunne hjelpe flere gjeldstyngede land dersom krisa sprer seg fra Hellas til Italia og kanskje videre. Tyskland vil ikke skyte inn flere penger. Frankrike ville la fondet kunne låne i Euro-banken, men Tyskland sa nei. Et forslag går ut på å jekke opp fondets slagkraft ved å la det garantere for opptil 20 prosent tap på statsgjeld, noe som teoretisk ville femdoble styrken. Andre håper å få framvoksende økonomier og statlige investeringsfond til å investere i fondet. Man tenker på Kina, men også det norske Oljefondet, som for øvrig allerede har kjøpt obligasjoner. 

- Hvorfor Tyskland vil la Kina få innflytelse over euroen i stedet for å bruke mer tyske penger, er merkelig, uttrykte en EU-diplomat forleden.  

For det andre må bankene egenkapital styrkes til 9 prosent, foreslår EU-kommisjonen. De tror det vil koste rundt 108 milliarder euro. Pengene kan komme fra private investorer, landenes regjeringer eller, i verste fall, krisefondet. 

For det tjerdje er spørsmålet hvordan Hellas kan reddes fra ubetalelig gjeld. Frankrike med flere land og Euro-banken vil unngå å skrive ned verdien av gjelda og la utlånerne ta tapene, fordi dette kan oppfattes som mislighold, altså statskonkurs. Tyskland krever at bankene må ta en del av tapene, og vinner etterhvert fram. I sommer måtte bankene godta et tap på 21 prosent. Nå må de trolig ta betydelig mer. Det er særlig franske, men også tyske banker som har lånt Hellas mye penger.

Kriser i kø Trolig vil EU skyve detaljene foran seg, i det minste fram til et finansministermøte 7. og 8. november. 

Krisene står bokstavelig talt i kø. Hellas har allerede fått to kriselån for å kunne betjene sin stadig økende  gjeld. Det store problemet nå er at Italia kan komme til å gå samme vei. Landet har ei gjeld som er 120 prosent av BNP.

Men viktigere for de 17 euro-landene er det at gjelda er på hele 25 prosent av euro-landenes samlede gjeld. Hvis Italia ikke kan betjene sin gjeld, så vil bank-krisa bli mye større enn den er idag, og EU kan stå overfor en situasjon der man må velge om Italia, Hellas og muligens Spania skal skyves ut av euro-samarbeidet. Men dét vil bare gjøre vondt verre, mener mange analytikere.

Italia - den sjuke mannen Men nettopp Italia er nå det store problemet. Statsminister Silvio Berlusconi har nærmest snakket Italia inn i landets kredittkrise. Men Tyskland og Frankrike har gitt Berlusconi kniven på strupen, og blant annet krevd en økning av pensjonsalderen fra 65 til 67 år, som en viktig del av en italiensk sparepakke.

Italias regjering vil legge fram «et brev med ei intensjonserklæring» om økonomiske reformer, som statsminister Silvio Berlusconi tar med seg til toppmøtet. I det andre krisemøtet på to dager i Roma klarte ikke statsrådene å enes om innholdet i en pensjonsreform, som er et av de viktigste kravene fra EU. Lederen for Lega Nord, Umberto Bossi, går ikke med på å allment heve pensjonsalderen fra 65 til 67 år.   - Til slutt har vi funnet en vei. Nå får vi se hva EU sier, uttalte Bossi til journalister.   Italia er helt avhengig av støttekjøp fra Euro-banken for å holde nede rentene på den 1,8 billioner euro store statsgjelda. Støttekjøpene er svært omstridt i EU, og banken gjør dette motvillig og midlertidig. Men hver gang statsminister Berlusconi har lovet innsparinger, så har det kommet for lite for seint. Tidvis har Berlusconi kjempet mot innsparingene, mot sin finansminister Giulio Tremonti. Så seint som i sommer foreslo Berlusconi skattelettelser, til Tremontis fortvilelse.   Det ser ut til å være enighet i EU om at det europeiske banksystemet trenger rundt 108 milliarder friske euro, men det er stor uenighet om hvordan man skal få dette til. Etter et forslag skal de først forsøke å hente penger i markedene. Hvis det ikke nytter skal de søke hjelp fra sine regjeringer. I verste fall skal de hente penger i det midlertidige kriseforndet (EFSF).

Frankrike ville at krisefondet skulle kunne hente penger i Euro-banken for å kunne hjelpe bankene. Men den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, måtte gi opp dette etter kraftig motstand fra Merkel. I Euro-banken i Frankfurt er det mest tyske penger.

EU må også ta stilling til hvor mye av tapene på «råtne» lån til Hellas som bankene må ta. Sterke krefter mener at banker som har lånt penger til Hellas bør ta en «hårklipp» - altså et tap - på opptil 60 prosent. Dette skal skje «frivillig». Men hvor «frivillig» er det å tape 60 prosent av utlånte penger? Faren er at dette blir tatt som mislighold fra Hellas, altså statskonkurs, og da kan frykten for tap på lån til Italia spre seg i markedene.

Testen på dagens krisemøte blir børsenes reaksjon. Tysklands forbundskansler Merkel har lagt lista høyt med å si at «det er nå eller aldri».