Håpet som brast

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

■ ■ Irans kontroversielle president Mahmoud Ahmadinejad er gjenvalgt og fikk ifølge de offisielle resultatene drøye 62 prosent av stemmene. Hans utfordrer, Mir Hossein Mousavi, fikk bare snaue 34 prosent, skal vi tro det iranske innenriksdepartementet. Det gjør i hvert fall ikke Mousavis tilhengere. I går brøt de verste opptøyene på mange år ut i den iranske hovedstaden Teheran.

■ ■ Påstander om valgfusk kommer både fra Iran og fra utlandet. Mange merker seg at Ahmadinejads seier er langt mer overbevisende enn i 2005, da han måtte ha en ekstra valgomgang for å få mer enn de nødvendige 50 prosent av stemmene. Den gang satt svært mange av regimets motstandere hjemme valgdagen, det var ikke tilfellet fredag. Det er også grunn til å merke seg at Ahmadinejad vant i distrikter der Mousavi og opposisjonen vanligvis står sterkest. Og til slutt: 70 prosent av iranerne er under 30 år, og veldig mange av dem har mobilisert mot Ahmadinejad foran dette valget. Hvor er det blitt av stemmene deres?

■ ■ Opptøyene i går må ses på som et resultat av skuffelse og frustrasjon. Mousavi har, ikke minst ved hjelp av kona Zahra Rahnavard, vært på offensiven de siste dagene og ukene både i Teheran og i andre byer. Mange tippet at det ville bli dødt løp mellom ham og Ahmadinejad. I stedet ble nederlaget totalt.

■ ■ Aldri har Den islamske republikken Iran vært så splittet som nå. Faren for at opptøyene fortsetter er stor. Om Mahmoud Ahmadinejad tror at den overlegne valgseieren vil gi ham økt legitimitet, tar han trolig feil. Til det er skepsisen mot valgresultatet for stor, både i Iran og i utlandet. ■ ■ Også for USAs president Barack Obama er valgresultatet trolig en enorm skuffelse. I øyeblikket ser det ikke ut som om det går mot noen dialog med Iran. Men det er viktig ikke å treffe forhastede slutninger. Irans reelle makthaver, den åndelige lederen ayatolla Ali Khamenei, kan neppe leve med intern uro og økt internasjonal motstand på samme tid. Det gir kanskje et lite håp.