Håpløs jakt på arbeid

GVRLITZ (Dagbladet): - Jeg skriver søknader. Jeg prøver å holde humøret oppe. Andreas Pritsche er en av nærmere fem millioner arbeidsledige tyskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fembarnsfaren mistet jobben ved årsskiftet. Da stanset brunkullkraftverket der han hadde arbeidet som elektriker siden 1979.

I hjembyen Görlitz lengst sørøst i det tidligere DDR har 23 000 innbyggere - av opprinnelig 85 000 - reist sin vei etter 1990. De har reist til Vest-Tyskland på jakt etter arbeid.

Med stengingen av tre kraftverk og den store brunkullgruva mistet over 5000 jobbene sine i Görlitz, der arbeidsløsheten i dag er over 25 prosent.

Bare tre av Andreas' 80 arbeidskamerater på skiftet har funnet ny jobb.
Kona Gabriele (34) har vært arbeidsløs siden maskinfabrikken lukket i 1990.

Demonstrasjoner

Familien sulter ikke i hjel. De har 10 000 kroner å rutte med i måneden etter at husleia er betalt. Men strøm, forsikring og andre faste utgifter kommer i tillegg.

Går fjernsynsapparatet i stykker, har de ikke råd til nytt. Ferie tenker de ikke på.

Han tviler på nytten av demonstrasjonene som arbeidsløse har varslet i over 200 tyske byer i dag. Det skjer når de høyeste arbeidsløshetstallene siden før Hitlers maktovertakelse blir lagt fram.

Behersker seg

Arbeidsløseforeninger, fagorganiserte og kirkesamfunn går sammen om aksjonene i dag. Arbeidskontorer skal okkupereres av arbeidsløse som holder piknik i venterommene. Overalt skal de arbeidsløse ut på gatene.
De tyske arbeidsledige er inspirert av de franske aksjonene, men arbeidsløse Sonja Prossa i Gørlitz tviler på at det blir som i Frankrike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi er så fordømt godt oppdratt. Vi går ikke til ytterligheter som franskmennene. Vi behersker oss. Noen ganger er jeg fristet til å legge til: dessverre, sier hun. Etter å ha passert femti, ser hun ingen sjanser til å få en jobb igjen.
- De fleste tyskere skammer seg over å miste jobben. De arbeidsløse isolerer seg med familien eller drukner sorgene i alkohol på kneipa, sier Kerstin Irmscher (37). Hun er enke og tobarnsmor.

Bekymret for datteren

Kerstin har omskolert seg til ergoterapeut etter at hun mistet jobben som tekstilingeniør i 1990.

Foreløpig jobber hun i den lokale foreningen for arbeidsløse, uten betaling.

Andreas Pritsches bekymring er ikke bare at han selv er arbeidsløs. Han grubler på hvordan eldstedatteren Claudia (15) skal få en lærlingeplass.

Ingen av hennes klassekamerater har fått, heller.