Har alle en pris?

NEW YORK (Dagbladet): Hva er forskjellen på Tore «på sporet» Strømøy og president Clintons tidligere førsteforsvarer George Stephanopoulos? Jo, blant annet at Tore synes å føle noe så gammeldags som lojalitet, mens George framstår som en moderne frifant bare med tanke for seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er Tore som er sjelden i dagens samfunn, nærmest en anakronisme, mens George har holdningsfeller i NRK, TV2, Rosenborg, Manchester United, skilandslaget, Chicago Bulls, Orlando Magic, Dagbladet, Dagsavisen og Det hvite hus.

George Stephanopoulos ble politisk kjendis i Amerika da presidentkandidat Bill Clinton overlevde Gennifer Flowers, utkallingsskandalen og ikke-inhaleringen og toget inn i Det hvite hus foran nesa på George Bush og hans lamslåtte tilhengere. Den unge, ugifte Clinton-forsvareren reflekterte glansen av presidenten som hans talsmann og rådgiver. I Joe Klein-boka «Primary Colors» er George portrettert i skikkelsen til en svart mann, og snart kommer Travolta-filmen der også Georges viktige år er med i framstillingen på det store lerretet.

  • George forlot Det hvite hus etter at Clinton ble gjenvalgt, for å skrive boka om sine år ved Bill Clintons side som han har fått 21 millioner kroner i forskudd for, og for å være kommentator på TV-kanalen ABC. Varen han selger for millionene er forventningen til det han kan fortelle om Bill Clinton. Bill Clinton som gjorde ham til det han er.
  • Lojalitet står ikke høyt i kurs i dagens mediesamfunn, som er avhengig av mennesker med svak lojalitetsfølelse. Nylig levde vi høyt over hele verden på sjenerøse lekkasjer fra den minst lojale på svært lenge, den 48-årige Linda Tripp som tok opp på lydbånd sine fortrolige vennesamtaler med den halvparten så gamle Monica Lewinsky, opprinnelig for å skrive en avslørende bok, men etter hvert som hovedvitne og medhjelper for spesialetterforsker Kenneth Starr og advokatene til Paula Jones.
  • Så vant blir man til alle de lite lojale som dukker opp som sopp etter regnvær om høsten, at det blir vanskelig å forstå intrigen i den nye Leonardo DiCaprio-filmen som er løselig basert på Alexandre Dumas' «Mannen med jernmasken». I den filmen krysser d'Artagnan, Porthos, Athos og Aramis stadig kårder, ser hverandre inn i øynene og lover «En for alle. Alle for en». Med kapper, langt hår og støvler til over kneet er de jo så helt klart fra en annen tid enn denne. Men deres åndsbrødre var fotballspillere som spilte for hjembyens klubb hele karrieren enten laget var oppe eller nede. Nå er alle slags spillere til salgs for høyeste bud. Laget, byen, arbeidsplassen, institusjonen, kollegene, fansen eller medspillerne betyr stadig mindre. Litt lenger fram kan det bli vanskelig å få ungdommen til å forstå moralfortellingen om Judas slik den opprinnelig var ment. Hvorfor i all verden gikk han og hengte seg når han i stedet kunne brukt pengene til å kjøpe et nytt, sprekt esel?
  • Mangel på lojalitet er ikke et nytt fenomen verken her eller der. Det nye er at sviktende lojalitet er blitt normen, og at sterke lojalitetsbånd, følelse av plikt og ære, er levninger som fraskriver bærerne intelligens, næringsvett og modernitet.
  • I ukevis har kommentatorene i Washington tatt for gitt at advokat Vernon Jordan ville sørge for å skape avstand mellom seg og sin venn gjennom 25 år når Jordan skulle på grillen foran storjuryen til spesialrådgiver Kenneth Starr. Etter første dag benyttet den gamle borgerrettighetsaktivisten anledningen til å si til disse at vennskapet til presidenten «er varig og basert på gjensidig respekt og beundring». Det var så overraskende at det ble toppoppslag i både The New York Times og The Washington Post. Det var nesten som å høre Ted Sorensen snakke om Jack Kennedy. Eller George Schulz om Ronald Reagan.
  • I dag heter det gjerne at det viktigste er å være tro mot seg selv. Men hva skjer når det etter en tid ikke er noe særlig stas å vise fram det selvet uten sammen med bilen, huset og bankboka?

I TV var George den første til å reise spørsmålet om presidenten fortjener å bli stilt for riksrett hvis han har hatt et forhold til Lewinsky. Det fikk mye oppmerksomhet fordi George jo hadde vært i Det hvite hus samtidig med Monica.