Har brukt 150 mill. Trenger mer til ordene fra A til H

Alle norske ord på bokstavene A til H mangler i den digitale versjonen av Norsk Ordbok.

BLIR FERDIG I 2014: Det tolvte og siste bindet av Norsk Ordbok kommet ut i slutten av 2014. Her er Oddrun Grønvik (t.v.), Åse Wetås og Sturla Berg-Olsen, som jobber med prosjektet. Foto: Yngve Vogt / Apollon
BLIR FERDIG I 2014: Det tolvte og siste bindet av Norsk Ordbok kommet ut i slutten av 2014. Her er Oddrun Grønvik (t.v.), Åse Wetås og Sturla Berg-Olsen, som jobber med prosjektet. Foto: Yngve Vogt / ApollonVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den digitale versjonen av Norsk Ordbok mangler alle ord fra A til H. Stortinget bestemte i 2001 å bevilge midler for å få ordboka ferdig til grunnlovsjubileet i 2014, selv om de fire første bindene ikke i utgangspunktet ble digitalisert.

Ordboka skal bestå av 12 bind. Hvert bind er på 800 sider, og totalt skal 300000 ord på nynorsk skriftspråk og norsk folkemål (ord fra alle de norske dialektene) forklares og defineres.

Ifølge prosjektleder for Norsk Ordbok, Åse Wetås, er ordboka viktig for at det norske språket skal leve videre. De fire første bindene som inneholder alle ord fra A til H, er ikke tilgjengelig da de ble skrevet den gang penn og papir gjaldt.

Startet i 1930 Arbeidet med Norsk Ordbok tok til som en nasjonal dugnad i 1930, ifølge forskningsmagasinet Apollon. Ikke før 1966 kunne det første bindet gis ut. I 2002 ble det fjerde bindet utgitt.

Da bestemte regjeringen seg for å få prosjektet ferdig til grunnlovsfeiringa i 2014, og har investert mer enn 150 millioner kroner i prosjektet. I dag er det 27 ansatte i prosjektet, som betales av Kulturdepartementet og er et samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO).

- Jeg ble prosjektleder i 2008, og har jobbet med dette i fem år. Det var klart allerede ved prosjektstart i 2002 at alle ord fra A til H ikke ville bli digitalisert som en del av jobben som skulle gjøres til grunnlovsjubileet, sier Wetås til Dagbladet.

Trenger mer penger Wetås sier det er blitt produsert for «full pinne» siden 2002. Det var blitt laget fire bind fra 1930 til 2002. Det har blitt laget seks bind fra 2002 til i dag, med et sjuende snart ferdigstilt.

Det er kulturdepartementet som betaler lønnen til de ansatte i dette prosjektet. UiO står for infrastruktur og driftsmidler.

- Dette betales med offentlige midler. Derfor syntes vi det er viktig at dette blir tilgjengelig på Internett. Hvorvidt ressurser settes av til dette er en politisk beslutning, sier Wetås.

Åse Wetås sier at ord fra A til H blir digitalisert, om det er politisk vilje til økonomisk prioritering.

- Fra et faglig standpunkt er dette viktig. Vi ser også at en god del bør gjøres med innholdet i de tidligere verkene. Dette burde blitt gjort fra 2015, men da må midlene på plass, sier hun.

- Kjent mangel På Regjeringens hjemmesider slås det fast at «Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv».

- Vi har visst om mangelen på digitalisering lenge, da det ble laget en forprosjektrapport. Det er UiO og Kulturdepartementet som eventuelt må bli enige om videre finansiering, sier Wetås.

I tillegg til manglene i det digitale oppslagsverket, er de gamle oppslagsverkene snart utsolgt. I tillegg er de utdatert.

Da ordene ble ført inn, og definert, i Norsk Ordbok, var det i forhold til tiden. Resultatet er at ord som «bil» kan være ufullstendig definert.

- Det er vanskelig å drive jevnlig oppfølging av ordboka når den ikke er digital. Leksikon fra 1950 vil eksempelvis virke utdaterte, sier Wetås.

Kulturdepartementet er spurt om å kommentere saken. Seniorrådgiver Marius Bakken sier dette er vanskelig i dag.

PROSJEKTLEDER: Åse Wetås sier at hele ordboka bør være tilgjengelig digitalt. Foto: Yngve Vogt / Apollon
PROSJEKTLEDER: Åse Wetås sier at hele ordboka bør være tilgjengelig digitalt. Foto: Yngve Vogt / Apollon Vis mer