HØY LETEAKTIVITET: Oljeselskapene bruker milliarder på å finne olje i Barentshavet. Her ved Seadrill-riggen «West Hercules» som Statoil har brukt på flere brønner i området. Foto: Statoil / Ole Jørgen Bratland.
HØY LETEAKTIVITET: Oljeselskapene bruker milliarder på å finne olje i Barentshavet. Her ved Seadrill-riggen «West Hercules» som Statoil har brukt på flere brønner i området. Foto: Statoil / Ole Jørgen Bratland.Vis mer

Har brukt 39 milliarder på oljeleting i Barentshavet

Bare i år vil oljeselskapene bruke åtte milliarder kroner på å lete etter olje og gass i Barentshavet.

(Finansavisen): Den første brønnen ble boret i 1980, men det er i de seneste årene at oljeselskapene har fått øynene opp for Barentshavet. Tall som Finansavisen har fått tilgang til fra Rystad Energy viser at oljeselskapene pr. 2016 har brukt rundt fem milliarder dollar på seismikk og leteboring siden 1980, tilsvarende 39 milliarder kroner med dagens dollarkurs.

Høy aktivitet

- I år letes det mye. Vi estimerer at leteaktiviteten i år kan nå én milliard dollar faktisk. En del av dette er avgrensning på de eksisterende funnene, sier partner og analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy til Finansavisen.

I så fall vil de totale letekostnadene ved årsslutt ende på rundt seks milliarder dollar, tilsvarende 47 milliarder kroner.

Ettersom oljeselskapene får refundert 78 prosent av leteutgiftene fra staten, har letejakten, ifølge Finansavisen, kostet norske skattebetalere 37 milliarder kroner når man inkluderer årets oljejakt.

Foreløpig tap for staten

Foreløpig har oljevirksomheten i Barentshavet vært et tapsprosjekt for Staten. I tillegg til 31 milliarder kroner i leterefusjoner pr. 2016, har selve utbyggingen av Snøhvit og Goliat kostet norske skattebetalere rundt 85 milliarder kroner, skriver Finansavisen.

Men i de ti årene Snøhvit-feltet har vært i drift, har feltet gitt inntekter på i overkant av 100 milliarder kroner, ifølge Statoil. Rystad Energy estimerer at Snøhvit-feltet har gitt skatteinntekter på rundt 55 milliarder kroner pr. 2016. Snøhvit-feltet er estimert å produsere gass til 2035.

Ser man bort fra verdiskapningen i form av arbeidsplasser og skatteinntekter fra oljeselskapenes leverandører, er Statens nominelle Barentshav-tap på rundt 61 milliarder kroner.

For pengene har vi foreløpig fått gassfeltet Snøhvit som kom i produksjon i 2007 og oljefeltet Goliat som kom i produksjon i fjor. I tillegg er det blitt gjort en rekke funn der utbygging ikke har startet. Nærmest igangsetting er Statoil med Johan Castberg-funnet.

Treffer ikke hver gang

I går skrev Finansavisen at «årets letebrønn» ble en skuffelse for Statoil. Korpfjell-brønnen var den fjerde av Statoils fem letebrønner i Barentshavet i år. Rystad Energy estimerer at oljeselskapene vil bore mellom 10 og 15 brønner i Barentshavet i år, inkludert avgrensningsbrønner. De venter også samme antall brønner neste år.

Andre økonominyheter:
Er Tesla «the next big short?»
Gro er søkkrik