FÅR IKKE TILPASSET OPPLÆRING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det er god grunn til å tro at evnerike barn ikke får den tilpassede opplæringen de har krav på i dag. Foto: Henning Bagger/Scanpix 2015
FÅR IKKE TILPASSET OPPLÆRING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det er god grunn til å tro at evnerike barn ikke får den tilpassede opplæringen de har krav på i dag. Foto: Henning Bagger/Scanpix 2015Vis mer

Har du et evnerikt barn?

- Han eller hun kan utvikle sosiale problemer om det ikke blir oppdaget, sier forsker. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De er ekstra urolige når de kjeder seg, de stiller ofte spesielle spørsmål, de tenker annerledes - ofte et skritt foran læreren, og de utfordrer oftere enn andre barn autoriteter.

Arne Søgaard kunne tidlig forstå at det var noe spesielt med dattera. Allerede da hun var tre år kunne hun forklare ganske kompliserte ting.

– Hun har et raskt hode. Vi har snakket samme språk fra hun var veldig ung, og hun forstod fort veldig mye helt av seg selv, sier Søgaard.

Da den nå tolv år gamle dattera begynte i førsteklasse på Gaupen barneskole i Ringsaker kommune, sa hun til faren at han måtte lage noen ekstraoppgaver til henne.

– Hun sa: Læreren sier at vi skal lære oss tallene opp til tjue. Kan ikke du sette opp noen regnestykker til meg i stedet, pappa, forteller faren.

FORSTO TIDLIG: Arne Søgaard skjønte tidlig at dattera var evnerik. Foto: Oda Ertesvåg/Dagbladet Vis mer

Det gjorde faren, og jenta regnet kompliserte gangestykker som han laget til henne. Dattera fikk også fort ekstraoppgaver på skolen. Men kontaktlærer Hilde Krokengen så at jenta fortsatt kjedet seg, og at hun ikke kunne gi Søgaards datter de utfordringene hun trengte i klassen.

Ikke nok kompetanse

I dag reiser dattera til Arne Søgaard en gang annen hver uke en drøy mil til Brumunddal ungdomsskole for å ha matematikk. Men ikke alle evnerike barn i Norge får et like godt tilbud.

–I over 40 år har vi snakket om en inkluderende skole og tilpasset opplæring. Men det vi har sett er at dette først og fremst har handlet om de aller svakeste. Dette er misforstått, for tilpasset opplæring skal også gjelde de evnerike barna. Her trenger lærerne mer kompetanse, sier Sølvi Lillejord direktør ved Kunnskapssenteret for utdanning, og en av forfatterne av en ny rapport om evnerike elever.

FÅ TILTAK IVERKSATT: Lillejord i Kunnskapssenteret for utdanning er overrasket over at også andre land har iverksatt få eller ingen tiltak for å tilpasse undervisningen til evnerike barn. Foto: Monica Strømdahl Vis mer

I rapporten har Lillejord og to kollegaer gått gjennom et hundretalls forskningsartikler om disse barna, og hvordan de bør identifiseres og få tilpasset opplæring i skolen.

Dersom lærerne ikke vet hvordan de skal identifisere disse elevene, og hvordan de kan tilpasse opplæringen for dem, blir de ikke fanget opp. Dette kan igjen føre til at disse barna utfordrer skolens normer og blir oppfattet som "annerledes" av medelever og lærere, og kan bli betraktet som problemer fremfor ressurser

Lillejord forklarer at evnerike barn ikke er særlig vanskelige å identifisere, dersom man vet hva man skal se etter. Barna har oftest høy IQ, men det er ikke alene tilstrekkelig for å kunne kalle en elev evnerik.

Slik kjenner du igjen evnerike barn:

  1. Er ekstra urolige hvis de kjeder seg.
  2. Stiller spesielle spørsmål,
  3. Tenker annerledes - er ofte et skritt foran læreren
  4. De utfordrer ofte autoriteter.
  5. Har høy IQ

Uklare retningslinjer

Gjennom tester av læringsevne og kognitive evner ble det fastslått at Arne Søgaards datter hadde ferdigheter utover det vanlige, og dermed også et uvanlig stort behov for tilrettelagt opplæring.

Med utgangspunkt i den pedagogisk psykologiske tjenesten (PPT) sin kartlegging ønsket skolen å gjøre et enkeltvedtak om å gi jenta spesialundervisning, men fikk beskjed om at det ikke var mulig. Et slikt tilbud var det nemlig ikke mulig å gi elever som henne.

På tross av dette fikk skolen til en løsning for jenta. Rektor Gerd Elin Borgen, sier skolen har en egen handlingsplan som brukes i møte med evnerike barn.

– Vi har god kontakt med både PPT, foreldre, og kommunalsjefen i Ringsaker kommune. Vi har lett etter gode eksempler fra andre skoler i Norge, men det er tydelig at det ikke finnes klare retningslinjer for hvordan slike elever skal håndteres, verken kommunalt eller nasjonalt, sier rektor Borgen.

Ikke godt nok tilbud i dag

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at det er grunn til å tro at tilbudet til de evnerike elevene ikke er godt nok i dag.

– Vi har ikke tall på dette, men det er grunn til å tro at mange i denne gruppen ikke får tilpasset opplæring.

Ministeren har satt ned en ekspertgruppe som skal levere en NOU i høst. Rapporten skal peke på tiltak ffor disse elevene. Han mener det er på tide å gjøre noe.

– I den sosialdemokratiske likhetsskolen har disse elevene dessverre ikke blitt vektlagt. Dette er en gruppe barn som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Man har antatt at det går bra med dem. Det viser det seg at det kanskje ikke er tilfellet.

Kunnskapsministeren mener det er for lite kunnskap om disse elevene i skolen, og at få kommuner har gjort noe ekstra for å tilpasse undervisningen til disse elevene. Han understreker at alle elever skal få tilpasset opplæring, men at det likevel er aller viktigst å løfte de skolesvake.

–Jeg mener at man ikke behøver å velge mellom skolesterke og skolesvake. Men det er aller viktigst at man løfter opp de elevene som ikke kan skrive og lese godt nok til å få en jobb, sier Isaksen.

Vil bli sett, men ikke eksponert

Ifølge rapporten er det er tre strategier evnerike elever gjerne bruker for å håndtere sosiale situasjoner:

Den første strategien handler om å være usynlig. De sier for eksempel ikke at en prøve var enkel, og unnlater å svare på spørsmål de egentlig vet svaret på, og sier ikke hvor gamle de er hvis de har hoppet over et klassetrinn.

Den andre strategien handler om å være svært synlig, ved for eksempel å spille klassens klovn eller ved å oppføre seg frekt.

Den tredje strategien er å mislede og forvirre, for eksempel ved å late som man er interessert, spille dum, prøve ut aktiviteter som man ikke kan, og å stille rare spørsmål.

Ville ikke hoppe over klassetrinn

Da det ble klart at Arne Søgaards datter sitt opplæringsbehov ikke kunne tilfredsstilles hadde skoleledelsen ved Gaupen barneskole allerde etablert kontakt med rektor på Brumunddal ungdomskole, som var interessert i et samarbeide for å løse situasjonen.

Først ble det snakket om at å sende en lærer fra ungdomskolen til barneskolen, men da ville undervisningen kun være rettet mot henne, og hun hadde blitt sittende mye alene. Det ble også vurdert om den over gjennomsnittet gløgge jenta kunne hoppe over noen klassetrinn og begynne på ungdomskolen. Det ville hun ikke.

–Jeg hadde tenkt på det flere ganger, at hun kanskje burde hoppe over noen klassetrinn. Men når hun ikke er komfortabel med det selv, så er det ikke noe alternativ. Og jeg tror at sosial utrygghet vil påvirke hennes læringsevne, sier Søgaard, som er fornøyd med tilbudet datteren får i kommunen i dag.

– Det siste året har vi for første gang opplevd at hun har kommet hjem fra skolen, uten å ha forstått alt. Det syns jeg er litt ålreit.