GIKK TIL ANGREP: Øverst fra venstre: John Allen Muhammad (amerikansk snikskytter med ung partner), Baruch Goldstein (jødisk ekstremist som gikk til angrep i Makpela-hulen), Ted Kaczynski (Unabomberen), John Ausonius (Lasermannen) , Timothy McVeigh (Oklahoma City-bomberen). Nederst fra venstre: Richard Baumhammers (Pittsburgh-snikkskytter), Volkert van der Graaf (drepte den nederlandske politikeren Pim Fortuyn), Eric Robert Rudolph (OL-parkbomberen), Anders Behring Breivik og Franz Fuchs (østerrisk brevbomber). Alle disse karakteriseres av forskere som soloterrorister. Foto: SCANPIX/WIKIMEDIA
GIKK TIL ANGREP: Øverst fra venstre: John Allen Muhammad (amerikansk snikskytter med ung partner), Baruch Goldstein (jødisk ekstremist som gikk til angrep i Makpela-hulen), Ted Kaczynski (Unabomberen), John Ausonius (Lasermannen) , Timothy McVeigh (Oklahoma City-bomberen). Nederst fra venstre: Richard Baumhammers (Pittsburgh-snikkskytter), Volkert van der Graaf (drepte den nederlandske politikeren Pim Fortuyn), Eric Robert Rudolph (OL-parkbomberen), Anders Behring Breivik og Franz Fuchs (østerrisk brevbomber). Alle disse karakteriseres av forskere som soloterrorister. Foto: SCANPIX/WIKIMEDIAVis mer

Har få venner, føler seg avvist, har psykiske problemer, vil bli kjendis

Slik er soloterroristen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsker Ramon Spaaij ved La Trobe University i Australia er en av de få som har forsket på soloterrorister - såkalte «ensomme ulver». Han sier til Dagbladet at mange av de sakene han har sett på, har klare paralleller til Breivik.

Lykkes sjelden med grandiose planer Soloterroristene isolerer seg ofte, har få venner og at foretrekker å opptre alene. Når de kommuniserer med andre gjør det gjennom nedskrevne budskap eller med vold.

- De fleste angrep fra ensomme ulver tar få liv, i snitt er det under 0.7 dødsfall per angrep. De høyeste dødstallene som følge av slike angrep har man tidligere sett i USA, men også her har de fleste angrepene tatt færre enn ti liv, og noen av angrepene har pågått over flere år, sier Spaijj til Dagbladet.

Han skriver nå en bok om sin forskning på soloterrorister - og vil inkludere Anders Behring Breivik i prosjektet.

Personlig motiv sentralt
Spaaij forteller at soloterroristene gjerne skaper sine egne ideologier som de kombinerer med personlige vendettaer. I avhør forteller de om sin politiske motivasjon. Det vanligste er rasehat, homohat, aborthat, nasjonalisme og islamisme. I tillegg avslører de i samtalene med politi og sakkyndige at motivasjonen i virkeligheten er en kombinasjon av personlig frustrasjon og politiske bekymringer.

Personlige motiver som selvhat, hat mot samfunnet, avvisning, opphengthet, misunnelse, ønske om å bli kjendis, ønske om å bli tatt, å bli husket, få medieomtale og problem med å få mellommenneskelige forhold til å fungere, er avdekket hos flere av dem.

- Enslige ulver har en tendens til å skape sine egne ideologier som kombinerer personlig frustrasjon med bredere politiske, sosiale eller religiøse mål. Gjennom denne prosessen blir mange ensomme ulver dratt inn i et meningsfellskap som bekrefter synspunkter som har sitt utspring i ekstremistbevegelser, skriver Spaijj i sin avhandling om temaet.

Når de knytter seg til en større ideologisk kamp deler gjerne de ensomme ulvene verden opp i oss og dem, de lager stereotype fremstillinger av motstandere og avhumaniserer fienden. Dette mener Spaijj er med på å bygge ned den psykologiske barrieren mot å bruke vold.

VILLE KOMME PÅ NYHETENE: David Copeland - briten som i 1999 utførte tre bombeangrep i London - fortalte at han ønsket å bli kjendis. Hjemme hos ham fant politiet avisutklipp fra bombeangrepene hans. Copeland gikk til angrep mot svarte, homofile og briter med opphav i Bangladesh. Foto: REUTERS Vis mer

- Radikaliseringen ser ut til å være en kompleks kombinasjon av personlige forhold som frustrasjon og hat og politisk motivasjon. Dette påvirkes av direkte eller indirekte samhandling med ekstremistgrupper og deres propaganda, av sterkt engasjement i radikale ideologier for eksempel gjennom internett og egenstudier. Men det er ikke ett standardisert mønster de radikaliseres etter, det er en kombinasjon av påvirkninger og kronologien kan være veldig forskjellig, sier Spaijj til Dagbladet.

Flere psykiske problemer
- Mange sliter de med å opprettholde motivasjonen og moralen, sier Spaijj.

Men de ensomme ulvene er ikke nødvendigvis tapere, de jobber ofte planmessig, er ambisiøse og kan ha høy intelligens. De skiller seg imidlertid ut ved at de har flere psykiske problemer.

Avhør og rettpsykiatriske vurderinger har vist at de gjerne lider av depresjoner og at de har brukt ulike ulovlige stoffer. Terroristene har fortalt om skuffelser etter å ha blitt avvist, blant annet av det de så på som meningsfeller. Noen av dem har beskrevet problematisk oppvekst, vonde drømmer, følelse av å være seksuelt utilstrekkelig og selvmordsforsøk.

Flere har personlighetsforstyrrelser og er opptatt av bekreftelser. Flere har sagt at de ikke angrer, og at de følte angrepene var nødvendige. Noen har også oppgitt at de har forsøkt å lure de rettpsykiatriske sakkyndige til å tro at de er psykisk syke.

Alle de ensomme ulvene Spaijj har sett på hadde svekkede sosiale ferdigheter av ulik grad. De følte seg heller ikke hjemme i ulike ekstremistgrupper og flere isolerer seg fra samfunnet. Spaijjs forskning viser at det er vanskelig å stoppe disse terroristene.