«HETTEMANNENS» BEVEGELSER: Dette er ruta politet mener «hettemannen» skal ha gått den 31. oktober 2018. Video: Politet / Google Maps Vis mer

Forsvinningsdramaet:

Har folket i ryggen

Flertallet har tillit til politiets etterforskning av Lørenskog-saken, men tallene er lavere enn befolkningens generelle tillit til politiet.

Publisert

Seks av ti har tillit til politiets etterforskning i Lørenskog-saken. Det viser en meningsmåling utført av Ipsos på vegne av Dagbladet, hvor 1078 respondert er spurt om tiltro de har til politiets etterforskning i saken.

10 prosent oppgir at de har meget stor tiltro. 50 prosent at de har ganske stor tiltro. 23 prosent har liten tiltro, mens 2 prosent har ingen tiltro. 14 prosent svarer at de ikke vet.

Flertallet har altså tillit til etterforskningen.

SPERRET AV: Politiet startet undersøkelser i Tom Hagens bolig samme dag som han ble arrestert. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SPERRET AV: Politiet startet undersøkelser i Tom Hagens bolig samme dag som han ble arrestert. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Men andelen som har tillit er lavere enn den generelle tilliten til norsk politi, som hvert år måles i politiets innbyggerundersøkelse.

I 2019-undersøkelsen svarte totalt 79 prosent av de spurte at de har svært stor eller ganske stor tillit til politiet, to prosentpoeng høyere enn året før.

Ganske høyt

Helene O. I. Gundhus, professor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, sier andelen som har tillit til Hagen-etterforskningen er ganske høy, selv om den ligger lavere enn den generelle tilliten til politiet.

– Politiet har hatt noen utfordringer i saken, som at de ikke fikk medhold til varetektsfengsling. Sånn sett kunne man forventet at tallene var noe lavere, sier Gundhus til Dagbladet.

PROFESSOR: Helene O. I. Gundhus. Foto: UiO
PROFESSOR: Helene O. I. Gundhus. Foto: UiO Vis mer

Hun sier tilliten til institusjoner som politiet generelt er høy i land med velfungerende offentlige systemer, som Norge.

– Politiet flyter litt på den generelle tilliten i befolkningen. Så vet vi at det har mye å si for den som har vært i kontakt med politiet om hvordan de er blitt møtt. De som opplever at politiet behandler dem ordentlig og at politiet er rettferdige, har generelt høyere tillit, sier Gundhus.

Mangler sidestykke

Øst politidistrikt ønsker ikke å kommentere undersøkelsen.

Siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien på Lørenskog 31. oktober 2018 har politidistriktet hatt ansvar som mangler sidestykke i både norsk og internasjonal kriminalhistorie.

Etter en etterforskning som først ble drevet i all hemmelighet, i frykt for at kidnappere skulle skade eller ta livet av Hagen, undersøkte politiet en lang rekke ulike spor, uten at offentligheten ble kjent med noen form for gjennombrudd.

Før Tom Hagen 28. april i år ble pågrepet og siktet for å ha drept sin kone.

Han nektet straffskyld, men politiet sa at de nå var overbevist om at det ikke hadde vært en bortføring, men et drap og at forsvinningen bar preg av å være «en tydelig planlagt villedning».

– Det har ikke skjedd en bortføring, vært en reell forhandlingsmotpart eller reelle forhandlinger. Det bærer preg av en tydelig planlagt villedning, sa politiinspektør i Øst politidistrikt, Tommy Brøske.

Løslatelsen

Politiet ønsket å varetektsfengsle Hagen i fire uker. Da milliardæren ble framstilt for fengsling sa forsvarer Svein Holden at han mente politiets beviser var svært tynne. Han fikk ikke medhold i det i Nedre Romerike tingrett. Men i Borgarting lagmannsrett vant han fram. To av tre lagdommere konkluderte med at det ikke var skjellig grunn til å mistenke Hagen, og besluttet å løslate ham.

Etterpå har både Hagen og Ståle Kihle, som ble utnevnt som bistandsadvokat for Tom og Anne-Elisabeth Hagens voksne barn, vært svært kritiske til politiets etterforskning. Kihle har ved flere anledninger anklaget politiet for å ha tunnelsyn, og det har kommet fram at barna har reagert på flere sider ved politiets etterforskning.

– De er virkelig bekymret for hva som skjer, har skjedd og kan skje. Det oppleves som om politiet har bestemt seg for at Tom Hagen er skyldig og etterforsker ene og alene basert på det, sa Kihle til Dagbladet noen dager etter at Hagen ble løslatt.

BIRI: Politiet har tirsdag gravd minst to hull ved hytta til Hagen-familien på Biri. Foto: Martin Benedikt Sjue. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Skjellig grunn – igjen

Etter løslatelsen har bevisene i saken blitt behandlet i retten ved tre anledninger, knyttet til undersøkelser og ransakinger av Tom Hagens hjem og hytter. Politiet fikk først tillatelse til å undersøke ekteparets hjem videre, fordi retten fant at det var sannsynlig at det hadde skjedd en alvorlig forbrytelse der, uavhengig av om det var skjellig grunn til mistanke mot Tom Hagen.

Seinere fikk retten tillatelse til å undersøke ekteparets fritidsboliger på Kvitfjell og Biri – og da konkluderte Nedre Romerike tingrett med at det (igjen) var skjellig grunn til mistanke mot Hagen. Politiet sa da at de hadde lagt fram noen nye bevis i saken.

Rettens vurdering fikk forsvarer Holden til å reagere kraftig.

– Det som forundrer meg aller mest er at tingretten viser til dokumenter som ble påberopt av politiet i begjæringen om varetektsfengsling av Hagen, samt andre dokumenter som lå i saken. Dette er jo forhold som lagmannsretten allerede har vurdert og ikke funnet særlig tungtveiende, og da er det uventet at tingretten bruker dette som del av begrunnelsen for sitt standpunkt. Når det gjelder det øvrige dokumentene, så gir de etter min oppfatning overhodet ikke uttrykk for noe substansielt nytt i saken. Samlet sett mener jeg beslutningen utvilsomt står i et konfliktfylt forhold til lagmannsrettens avgjørelse, sa Holden.

Det var for øvrig samme tingrettsdommer som vurderte både fengslingen av Hagen og fritidsbolig-ransakingene, og som begge ganger altså konkluderte med at det var skjellig grunn til mistanke.

Offentlig konflikt

Politiet har i perioder også vært i en liten ordkrig med Hagen-sfæren, som da politiadvokat Haris Hrenovica omtalte Tom Hagen som litt pjusk» etter at ansatte i Kripos og Hagens forsvarer konkluderte med at han ikke var i form til å la seg avhøre. De har tidligere sagt at Hagen er utfordrende å samarbeide med. Seinere har Hagen nektet å la seg avhøre igjen, blant annet på grunn av politiets uttalelser.

Jusprofessor Jon Petter Rui var blant dem som reagerte på politiets utsagn.

– For å gå ut med sånne opplysninger, må politiet ha et legitimt formål, for eksempel at det kan bidra til å oppklare saken. Jeg har litt vanskelig for å se legitimiteten i å opplyse i hvilken grad en siktet er samarbeidsvillig, og i hvilken tilstand politiet mener han er i under et avhør. Politiets jobb er faktainnhenting med mål om å oppklare saker, sa Rui til Dagbladet.

Politiets langvarige etterforskning har for øvrig lagt beslag på en stor del av Øst politidistrikts etterforskningsressurser, i tillegg til at Kripos har vært tungt inne i deler av etterforskningen. I tillegg har politidistriktet hatt merutgifter på over 15 millioner kroner knyttet til saken, ifølge TV 2.

UENIGE: Advokat John Christian Elden og krimforfatter og eks-politi Jørn Lier Horst har ulikt syn på den siste utviklingen i Hagen-saken. Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer