Har fortsatt med ulovlig telefonavlytting: - Graverende

Ingenting har skjedd siden Sivilombudet for ett år siden slo fast at regelverket for telefonkontroll i norske fengsler er i strid med menneskerettighetene. En innsatt mann beskriver praksisen som krenkende.

PROTESTERER: Den 38 år gamle mannen har engasjert seg i sine egne og andre innsattes rettigheter. Foto: Privat
PROTESTERER: Den 38 år gamle mannen har engasjert seg i sine egne og andre innsattes rettigheter. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Dagens lov og praksis med kontroll av telefonsamtaler til og fra innsatte i norske fengsler er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Det var Sivilombudets konklusjon i januar 2022, etter en undersøkelse av praksisen.

Det ville fortsatt ha vært ombudets konklusjon i dag - snart ett år seinere.

Regelverket, som altså er menneskerettsstridig, er nemlig uendret. Dette på tross av at sivilombud Hanne Harlem ba Justis- og beredskapsdepartementet om snarest å rette opp.

- Uttalelsen til Sivilombudet var ikke til å misforstå: Rutinemessig avlytting er menneskerettsstridig. Hadde dette gjeldt en hvilken som helst annen gruppe, tror jeg det ville ha vært endret, sier Maria Hessen Jacobsen, leder for Advokatforeningens menneskerettsutvalg.

Hun er tydelig på hva hun mener om myndighetenes manglende oppfølging:

- Det er graverende.

ELDEN-ADVOKAT: Maria Hessen Jacobsen har særlig engasjert seg i soningsforholdene til norske innsatte, noe hun ble tildelt Rettssikkerhetsprisen 2021 for av Juristforbundet. Foto: Elden Advokatfirma
ELDEN-ADVOKAT: Maria Hessen Jacobsen har særlig engasjert seg i soningsforholdene til norske innsatte, noe hun ble tildelt Rettssikkerhetsprisen 2021 for av Juristforbundet. Foto: Elden Advokatfirma Vis mer

Hevder ansatte kommenterer samtaler

Én av hennes klienter, en 38 år gammel mann som soner en dom i et fengsel på Vestlandet, beskriver slik telefonkontroll som krenkende.

- Enda mer krenkende er at fengselsbetjenter noen ganger kommenterer for eksempel diskusjoner man har hatt med familiemedlemmer og venner, når de egentlig bare skal forebygge kriminalitet, sier han over telefon til Dagbladet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke svare på hvorfor det har tatt så lang tid å oppheve den menneskerettsstridige praksisen. Les hele svaret lenger ned i saken.

To av fengslene der 38-åringen har sittet det siste året sier at de av hensyn til lovpålagt taushetsplikt ikke vil kommentere den spesifikke saken.

I en identisk uttalelse svarer de respektive fengselslederne:

- Jeg kjenner på generelt grunnlag ikke til at det har vært konkrete tilfeller hvor våre betjenter har kommentert innsattes telefonsamtaler, og det er uansett ikke noe som skal forekomme, med mindre det foreligger en vektig og saklig grunn til det.

- Krenker retten til privatliv

I november ble staten dømt i Oslo tingrett, da to menn og en kvinne fikk medhold i at deres menneskerettigheter ble krenket i forbindelse med omfattende nakenvisitasjon i Bergen fengsel.

38-åringen var en av dem.

Etter å ha lest Sivilombudets avgjørelse om telefonkontroll, søkte han i fengselet han soner i om å bli fritatt for kommunikasjonskontroll. Det ble han innvilget.

- Nå kan jeg ringe uten kontrolltiltak til familiemedlemmene mine. Greit nok at jeg har fått fritak, men hva med de andre innsatte som ikke har kjennskap til sine rettigheter, spør mannen, som reagerer kraftig på at regelverket ikke er endret.

SNUR: Retorikkekspert Ketil Raknes mener politidirektør Benedicte Bjørnland har gjort en helomvending i måten hun snakker om granskingen av politiets bånd til den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

- Kan du forstå at ansatte i fengslene ser på telefonkontroll som et nødvendig verktøy for å forebygge at innsatte begår kriminalitet?

- Dersom det finnes en konkret mistanke om at innsatte driver med noe ulovlig, må fengselet gjerne iverksette individuelle tiltak. Men en generell telefonkontroll overfor alle innsatte er maktmisbruk, og krenker retten til privatliv, sier han.

Dagbladet har i en e-post til fengselet forelagt dem påstandene fra den innsatte mannen om at ansatte kommenterer innholdet i telefonsamtalene. Dagbladet har ikke fått svar på henvendelsen.

- Hårreisende

Mannen peker på at de innsatte i fengselet han soner ikke har tilgang på for eksempel Sivilombudets avgjørelser på nett. Derfor har han måttet lese seg opp under permisjon, forteller han.

- At jeg må bruke av min permisjon på å ivareta min og andres rettssikkerhet synes jeg er hårreisende.

Også Hessen Jacobsen i Advokatforeningen reagerer på at Justisdepartementet ikke har fulgt den ett år gamle oppfordringen fra Sivilombudet.

- Det er også vanskelig å forstå at ikke tilsynsrådene for kriminalomsorgen har adressert dette.

Sivilombudet har i flere omganger, muntlig og skriftlig etterlyst de midlertidige føringene, slik at pågående menneskerettighetsbrudd opphører, opplyser sivilombud Hanne Harlem til Dagbladet.

- Vi har forståelse for at en omlegging av etablerte systemer krever nærmere utredninger og kan ta noe tid. Det er likevel uheldig at menneskerettighetsbrud får fortsette å pågå over lengre tid.

ETTERLYSER SVAR: Hanne Harlem mener at Justis- og beredskapsdepartementet burde ha gjort mer for å sørge for at den ulovlige telefonkontrollen i norske fengsler opphørte. Foto: Heiko Junge / NTB
ETTERLYSER SVAR: Hanne Harlem mener at Justis- og beredskapsdepartementet burde ha gjort mer for å sørge for at den ulovlige telefonkontrollen i norske fengsler opphørte. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Harlem mener myndighetene i liten grad har vært opptatt av forholdet til menneskerettighetene og Grunnloven på dette området.

Vil ikke svare

- Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgå loven og forskriften om straffegjennomføring for å sikre at disse er i samsvar med de krav som følger av EMK og Grunnloven, sier senior kommunikasjonsrådgiver, Linda Hafstad, i et skriftlig svar til Dagbladet.

Departementet er forelagt kritikken fra Hessen Jacobsen, den innsatte mannen og sivilombudet.

Vi har blant annet spurt dem hvorfor de har latt den menneskerettsstridige praksisen fortsette, og om de vil beklage til de innsatte.

Det svarer ikke departementet på.

De peker på at det vil ta noe tid før revisjonsarbeidet med loven er fullført.

«Departementet vil derfor, i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet, gi midlertidige føringer for kriminalomsorgens praktisering av kontroll med blant annet telefonsamtaler».

Dagbladet har stilt departementet spørsmål om når de midlertidige føringene kommer.

«Viser til svaret som ble gitt i går, JD har ikke mer å legge til nå», svarer Hafstad.

Justisdepartementet ønsker altså ikke å svare på når den menneskerettsstridige paksisen skal endres.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer