MOSAIKK: Gulvet i det andre gravkammeret er dekket av mosaikk og viser en vogn trukket av to hvite hester. Vognføreren er en mann med skjegg med en laurbærkrans på hodet. Nå viser det seg at han har med seg selveste dødsgudinnen Persefone. Løpende foran vognen ser man Hermes, stifinneren til dødsriket. Foto: Greek Culture Ministry
MOSAIKK: Gulvet i det andre gravkammeret er dekket av mosaikk og viser en vogn trukket av to hvite hester. Vognføreren er en mann med skjegg med en laurbærkrans på hodet. Nå viser det seg at han har med seg selveste dødsgudinnen Persefone. Løpende foran vognen ser man Hermes, stifinneren til dødsriket. Foto: Greek Culture MinistryVis mer

Har funnet dødsrikets dronning i gravkammeret

Men hvem som hviler der er fortsatt et mysterium.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Greske arkeologimyndigheter opplyser på en pressekonferanse i dag at mosaikken de har funnet i det storslåtte gravkammeret i Amfipolis også avbilder Persefone, dronning og gudinne av underverdenen.

I gresk mytologi er hun datter av Demeter og Zevs og hustru til guden over dødsriket, Hades.

Ifølge mytologien var Persefone svært vakker, og ble bortført til underverdenen av Hades en dag hun var ute og plukket blomster med noen nymfer på Ennasletten.

Mosaikken som dekker hele gulvet i det andre kammeret er nå helt avdekket. Hele bildet er på 4,5 X 3 meter. Flisene er hvite, svarte, grå, blå, røde og gule, og viser en vogn trukket av to hvite hester og to menn i tillegg til Persefone. Vognføreren er en mann med skjegg med en laurbærkrans på hodet. Løpende foran vogna ser man Hermes, stifinneren til dødsriket.

Hvem vognføreren er - som er omslynget av underverdenens dronning, er fremdeles uklart. Men hovedteorien er nå at mosaikken forestiller selve bortføringen av Persefone, og at vognføreren dermed er Hades. Med mindre vognføreren er den døde. Og det reiser det store spørsmålet som fremdeles er ubesvart: Hvem fikk sitt siste hvile i det storslåtte gravkammeret fra Aleksander den stores tid?

Tidenes funn Gravkammeret i Amfipolis er allerede tidenes arkeologiske gravfunn fra antikkens Hellas.

Tidligere denne uka kom meldingen om et mulig fjerde kammer, bare noen uker etter at arkeologene kunne melde at de hadde avdekket et tredje rom i det mystiske, og stadig mer spektakulære gravkammeret som er oppdaget i den greske byen Amfipolis ved Egeerhavet.

Bilder av mosaikken som er avdekket under lagene med jord og sand tar pusten fra ekspertene. Utsmykkingen framstår som spektakulær, og godt bevart etter 2300 år i skjul under åskammen i Hellas.

Hva som skjuler seg i det tredje kammeret er fremdeles for tidlig å si. Arkeologene jobber fremdeles med å tømme dette kammeret for jord og sand, samtidig som de forbereder seg til å åpne døra til det fjerde kammeret. En hjemmeside dedikert prosjektet har blant annet en 3D-modell som gir en god oversikt over hvordan gravkammeret ser ut.

Kongelig grav? Dagbladet har tidligere skrevet om de to karyatidene som vokter det andre kammeret, og bærer bud om at det er en svært viktig person som har sin siste hvile her. Selve hovedinngangen voktes av to hodeløse og vingeløse sfinkser, mens karyatidene, som viser seg å være 2,27 meter høye, vokter det det andre kammeret.

Arkeologene har tatt seg forbi det andre kammeret og begynt utgravningen i det tredje. Der er det funnet en dør som trolig leder videre til et fjerde kammer.

KARYATIDER: Detaljrikdommen er stor på de to karyatidene som vokter inngangen til det tredje kammeret. Kvinneskikkelsene er 2,27 meter høye. Foto: EPA/GREEK MINISTRY OF CULTURE / NTB Scanpix
KARYATIDER: Detaljrikdommen er stor på de to karyatidene som vokter inngangen til det tredje kammeret. Kvinneskikkelsene er 2,27 meter høye. Foto: EPA/GREEK MINISTRY OF CULTURE / NTB Scanpix Vis mer

Funnet er allerede betegnet som det største gravkammeret fra antikken avdekket i Hellas. Nå er alle spent på hva som venter bak neste dør.

Samtidig øker sjansen for at graven tilhører en stor historisk skikkelse. I det første kammeret er det alt funnet fargerike dekorasjoner i blått, rødt og gult, med rosetter i midten, som likner veldig på dekorasjonene fra den gylne kista man fant i gravkammeret til Aleksander den stores far, Filip II.

Kan være en dronning Krypten er fra Aleksander den stores tid, og ble bygd for om lag 2300 år siden.

Den er avdekket i det som en gang var den viktige marinebyen Amfipolis. Områdene rundt Amfipolis var rike på gull, sølv og tømmer, noe som gjorde byen strategisk viktig - og mektig - under datidas maktkamp og erobringer.

Byen ble erobret av Filip II, far til Aleksander den store, og fostret tre av Aleksander den stores største admiraler, Nearkhos, Androsthenes, og Laomedon.

Dess mer arkeologene graver, jo mer styrkes troen på at det kan være en dronning - eller to dronninger - som ligger begravet akkurat her. Det er da Filip IIs fjerde hustru Olympia, Aleksander den stores mor, eller Aleksanders hustru Roxane, ekspertene håper skal være funnet. Men kortene holdes tett til brystet. Teamet bak utgravingen har ikke sagt et ord om hvem de tror, eller eventuelt vet, ligger gravlagt her.

VOKTERE: Inngangen voktes av to hodeløse sfinkser. Foto: AP/GREEK MINISTRY OF CULTURE/NTB SCANPIX
VOKTERE: Inngangen voktes av to hodeløse sfinkser. Foto: AP/GREEK MINISTRY OF CULTURE/NTB SCANPIX Vis mer