Har funnet
«jule-asteroide»

Det europeiske rombyrået (ESA) ber om hjelp til å observere asteroiden «2015 RN35» - som passerer jorda de neste dagene.

OPPDAGET: Det europeiske rombyrået oppdaget asteroiden allerede 9. september 2015. Grafikk: ESA
OPPDAGET: Det europeiske rombyrået oppdaget asteroiden allerede 9. september 2015. Grafikk: ESA Vis mer
Publisert

Dersom du har et teleskop som er 30 centimeter eller lenger kan du være så heldig å få et glimt av «2015 RN35» - eller «jule-asteroiden» som ESA kaller den - de neste dagene.

Asteroiden vil passere jorda med nærmeste avstand 679 800 kilometer, skriver rombyrået i en pressemelding. Det er litt under to ganger avstanden mellom jorda og månen.

Det er personer på den sørlige halvkule som har best sjanser for å se asteroiden de neste to dagene, opplyser ESA. De kommende dagene vil Europeere med teleskop få mulighet til å se asteroiden fram til 19. desember.

Til tross for kallenavnet «jule-asteroide» er det lite som tyder på at asteroiden vil få en status tilsvarende himmelfenomenet som beskrives i Matteusevangeliet i forbindelse med Jesu fødsel for over 2000 år siden.

«2015 RN35» kan nemlig ikke sees med det blotte øye. Ifølge ESA har dvergplaneten Pluto en høyere synlighetsgrad enn «jule-kometen».

«Julestjerna», eller «Betlehemsstjerna» er Matteus sin beskrivelse av en stjerne fra øst som lyste så sterkt at de tre vise venn fant fødestedet til Jesus.

HER TREFFER DE: Nasas fartøy Dart 27. september asteroiden Dimorphos. Det kan bety at jorda i framtida kan være i stand til å redde seg selv fra kosmiske objekter med kurs mot planeten. Video: AP Vis mer

Ifølge Store norske leksikon er det imidlertid knyttet stor usikkerhet rundt hvorvidt stjerna eller lysfenomenet faktisk fant sted.

Stjerna, som har gått inn i både kristen tradisjon via evangeliet - og sekulær folklore ved filmer som «Reisen til julestjernen» - er nemlig ikke beskrevet av den romerske historikeren Josefus, som er den viktigste kilden til kunnskap om perioden, skriver Store norske leksikon.

Forskere har imidlertid spekulert i om «Julestjerna» kan ha vært alt fra en samstilling av Jupiter og Saturn, en stjernes død (supernova, journ.anm.) eller en komet.

I alle tilfeller er det ukjent om tre vise menn vil forsøke å finne en lokasjon på jorda ved å følge «2015 RN35» - til tross for at Det europeiske rombyrået besitter mengder av kunnskap.

For ordens skyld: ESA oppgir at sjansen for at «jule-kometen» treffer jorda er lik null.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer