TUNG MATERIE: Galaksen NGC 1332 fotografert med Hubble-teleskopet. I galaksens sentrum ligger et sort hull med en masse 600 millioner ganger så stor som sola, ifølge en ny forskningsrapport.
TUNG MATERIE: Galaksen NGC 1332 fotografert med Hubble-teleskopet. I galaksens sentrum ligger et sort hull med en masse 600 millioner ganger så stor som sola, ifølge en ny forskningsrapport.Vis mer

Har funnet sort hull 600 millioner ganger så massivt som sola

Omslynges av gass som beveger seg med en fart på 1,8 millioner kilometer i timen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sorte hull er usynlige og kan aldri sees, men gir seg til kjenne ved hvordan de påvirker materien i verdensrommet rundt dem.

Ved å rette radioteleskopene i Andesfjellene mot sentrum av den fjerne galaksen NGC 1332 har astronomene funnet en ny metode de mener kan måle de sorte hullenes masse med en helt ny grad av nøyaktighet.

For å beregne massen til det sorte hullet har forskerne målt utslippene av karbonmonoksid fra kalde gasser som sirkler rundt det sorte hullet. Gassen sirkler rundt det sorte hullet med en fart på 1,8 millioner kilometer i timen (1,1 millioner mph).

Med utgangspunkt i dette mener forskerne at det sorte hullet i sentrum av galaksen NGC 1332, har en masse tilsvarende 600 millioner soler.

Galaksen ligger 73 millioner lysår fra jorda, skriver universitetet Rutgers på sine hjemmesider.

Observasjonene av det sorte hullet er gjort ved Atacama Large Millimeter/submilimeter Array (ALMA) som ligger på 5000 meters høyde i Chile. Funnet er publisert i Astrophysical Journal Letters.
 
- Milepæl - Dette er første gang ALMA har analysert banen til kald molekylær gass i gravitasjonsfeltet til et supermassivt sort hull. Det er en milepæl for ALMA, sier professor i fysikk og astronomi ved UCI, Aaron Barth til UCI News.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SER MOT STJERNENE: Beregningene er gjort ved hjelp av data fra radioteleskopene ved Atacama Large Millimeter/submilimeter Array (ALMA) som ligger på 5000 meters høyde i Chile.
SER MOT STJERNENE: Beregningene er gjort ved hjelp av data fra radioteleskopene ved Atacama Large Millimeter/submilimeter Array (ALMA) som ligger på 5000 meters høyde i Chile. Vis mer

Han sier at for å regne ut massen til et sort hull, må man klare å måle farten til noe som går i bane rundt det.

- For å få en presis beregning må vi zoome inn på sentrum av galaksen hvor det sorte hullets gravitasjonskraft er dominerende, sier Barth.

Forskerne mener at det enorme sorte hullet påvirker et område på 80 lysår i sentrum av galaksen. I nærheten av det sorte hullet roterer gassen med en fart på 500 kilometer i sekundet.

Som resultat av dette har de beregnet det sorte hullets masse til 600 millioner ganger så massivt som sola. Forskerne mener feilmarginen er på rundt ti prosent.

Det sorte hullet i NGC 1332 er imidertid langt fra det største som er oppdaget. Man har funnet sorte hull som er beregnet å ha en masse tilsvarende flere milliarder soler.

Ufattelige egenskaper Einsteins generelle relativitetsteori, viser at tid, rom, masse og energi ikke er atskilte fenomener, men flere aspekter ved universets struktur. Teorien forutser at en tilstrekkelig kompakt masse vil deformere romtid for å danne et sort hull.

Siden har man gjennom astronomiske observasjoner observert sorte hull i universet gjennom deres effekt på materien omkring det.

De sorte hullenes egenskaper er vanskelig å fatte for de fleste av oss. Det er så massivt at ingenting slipper ut, ikke engang lys.

Hendelseshorisonten
som definerer yttergrensen av et sort hull, innebærer at det som skjer innenfor hendelseshorisonten aldri vil kunne observeres eller på annet vis oppdages utenfor hendelseshorisonten.

Ifølge teorien vil et objekt som trekkes mot et svart hull synes som det går saktere mens det nærmer seg hendelseshorisonten, for en observatør langt unna. Alle hendelser ved objektet vil også synes å gå saktere. Disse effektene vil ikke være merkbare ved selve objektet, der det vil synes som tiden løper normalt. 

Forvrenger tiden Generelt kan man si at tiden går saktere i nærheten av et massivt objekt enn den gjør lenger unna. Dette fenomenet kalles gravitasjonell tidsforlenging. Det vil altså være en forskjell i forløpt tid mellom to hendelser, målt av to observatører som er på to ulike steder med ulikt gravitasjonspotensial.

Slik forvrengning i praksis ses f.eks. i filmen «Interstellar», som delvis foregår rundt og i et svart hull, og der stor nærhet til hullet forårsaker at tida om bord i romskipene går langt saktere enn på jorda.

I VÅR GALAKSE: Bildet viser røntgenaktivitet i sentrum av vår egen galakse, Melkeveien. I sentrum ligger Sagittarius A, et sort hull med fire millioner ganger solas masse. Det sorte hullet er rundt 26.000 lysår unna jorda. Bildet er tatt av X-Ray Telescope (XRT) ombord på NASA-romskipet Swift.
I VÅR GALAKSE: Bildet viser røntgenaktivitet i sentrum av vår egen galakse, Melkeveien. I sentrum ligger Sagittarius A, et sort hull med fire millioner ganger solas masse. Det sorte hullet er rundt 26.000 lysår unna jorda. Bildet er tatt av X-Ray Telescope (XRT) ombord på NASA-romskipet Swift. Vis mer

Forskere mener at alle galakser har et sort hull i sin midte. Det er sorte hull også i vår egen galakse, Melkeveien. Det største er Sagittarius A, 26000 lysår fra jorda.