Russlands invasjon av Ukraina:

Har gått i diktator-fella

Russlands president Vladimir Putin skal angivelig detaljstyre krigføringen i Ukraina. - Et slikt system vil møte seg selv i døra, sier ekspert.

DETALJSTYRER?: Russlands president Vladimir Putin skal angivelig detaljstyre krigføringen i Ukraina, ifølge ikke-navngitte etterretningskilder. Foto: AFP / NTB
DETALJSTYRER?: Russlands president Vladimir Putin skal angivelig detaljstyre krigføringen i Ukraina, ifølge ikke-navngitte etterretningskilder. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert

Russlands president Vladimir Putin skal angivelig være så involvert i krigføringen i Ukraina at han tar detaljerte avgjørelser om spesifikke troppebevegelser. Dette er avgjørelser en oberst eller brigadier vanligvis ville ha tatt.

Det melder The Guardian, og viser til ikke-navngitte vestlige etterretningskilder.

Den britiske avisa skriver at Putin angivelig skal arbeide tett med generalen Valerij Gerasimov, øverstkommanderende for Russlands væpnede styrker. Disse opplysningene går imidlertid på tvers av hva Ukrainas etterretning hevdet i forrige uke, nemlig at Gerasimov var blitt benket.

KOMMER MED STIKK: President Volodymyr Zelenskyj kommer med et stikk til Putin, etter at et nytt våpen skal ha blitt tatt i bruk i Ukraina. Video: Reuters Vis mer

Ekspert: - Ikke usannsynlig

Sven G. Holtsmark, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), en del av Forsvarets høgskole, vil ikke vurdere sannhetsgehalten i opplysningene, men slår fast:

- I dette tilfellet kan ikke begge sider ha rett.

Professoren mener likevel det ikke er utenkelig at Putin, lederen av autokratiet og toppstyrte Russland, detaljstyrer i alle fall deler av krigføringen i Ukraina.

- At Putin skulle ta avgjørelser på detaljnivå i krigføringen i Ukraina, er ikke for meg usannsynlig, fordi det stemmer overens med hvordan vi vet denne typen ja-menneske-baserte systemer fungerer, sier Holtsmark.

Dette er et trekk ved autoritære regimer, forteller IFS-professoren, og nevner ledere som Napoleon, Hitler, Lenin og Stalin som eksempler.

- Går du gjennom politbyråets protokoller under Stalins regjeringstid, vil du se et utall av småsaker sammen med de store avgjørelsene, sier professoren.

STOR UTFORDRING: Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen gjester Dagbladet TVs studio for å svare på spørsmål knyttet til krigen i Ukraina. Video: Dagbladet TV / Reuters. Programleder: Håvard Tanche-Larsen Knutsen Vis mer

Skyver beslutninger oppover

For i et autokratisk system, som dagens Russland, ønsker ingen å være ansvarlige for beslutninger som kan vise seg å være feil, forteller Holtsmark.

- Langt mindre tar man risikoen på å bestride beslutninger som er tatt på høyere nivå. Det tryggeste er å utføre ordre - blindt, sier han, og legger til:

- Kompetanse og dristighet blir ikke belønnet, og av frykt for å gjøre feil, blir beslutninger dermed dyttet oppover i systemet. Til slutt kommer man til et punkt hvor det ikke finnes noe høyere nivå, og på det punktet befinner Putin seg.

At makten sentrales i for stor grad sentralt, går derfor utover en stats evne til å skille mellom detaljstyring og det å drive effektivt gjennom overordnede beslutninger, forteller Holtsmark.

- Et slikt system vil møte seg selv i døra, for hvorfor skulle ikke en person tro at han vet bedre enn militæret når han hele tida får bekreftet at han er allvitende, at hans vilje er lov og at hans vurderinger er ufeilbarlige, spør professoren retorisk.

- Så Putin har gått i en autokrat-felle?

- Ja, det har han. Du kan ikke være autokrat uten å være autokrat. Har man først begitt seg ut på det sporet, må man gå veien helt ut. I et komplekst samfunn er autokratiet selvødeleggende, i hvert fall hvis målet er et samfunn som henger med resten av verden i utvikling og velstand. Før eller seinere blir tvang eneste middel for å sikre overlevelse, svarer han.

STERKE: NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, om Ukraina under pressekonferanse etter NATO-møte 15. mai. Vis mer

Gode og dårlige nyheter

Skulle opplysningene om Putins angivelige detaljstyring medføre riktighet, ser Holtsmark både fordeler og ulemper for Ukrainas del.

- Den gode nyheten for Ukraina er at beslutningene sannsynligvis vil bli av en enda dårligere kvalitet, og det russiske militære vil gjøre en enda dårligere figur. Den dårlige nyheten er at man har en beslutningstaker som sannsynligvis har en ekstremt dårlig forståelse av hva som faktisk skjer. Det er ikke sikkert han tar et nederlag for et nederlag. Det er ingen grunn til å tro at han sitter med et virkelighetsnært situasjonsbilde av hva som foregår i Ukraina, sier professoren.

Noe av det samme budskapet gjentar også Ben Barry, en tidligere brigader i den britiske hæren, overfor The Guardian.

- En regjeringssjef bør ha bedre ting å foreta seg enn å fatte militære beslutninger. De bør stake ut den politiske strategien, framfor å grave seg ned i dag-til-dag-aktiviteten, sier han.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer