- Jeg har fått høre at det bare er psykisk, og legene mine har skrevet ut beroligende medisiner. Det er frustrerende når du opplever at folk ikke tror på deg.

Det sier svenske Christina Andersson (48) til Dagbladet. Hun ble smittet av det hun mener var corona i slutten av mars i fjor, og har siden vært plaget med seinvirkninger, skriver Expressen.

Legene trodde det var angst

Da Christina ble syk i mars, ante hun ikke hva som ventet. Først da hun ble hentet av ambulanse, fikk hun forklart at det var corona hun var smittet med.

- Det startet med vanlige forkjølelsessymptomer. Først trodde jeg det var allergi, så jeg kjøpte allergitabletter, men det ble bare verre. Plutselig ble jeg veldig sliten og kortpustet, fikk smerter i kroppen og høy feber. En natt ble jeg hentet av ambulansen fordi jeg ikke fikk puste, sier hun til Dagbladet.

Etter å ha vært sykemeldt i fem uker, gikk Christina på jobb igjen. Men allmenntilstanden var fremdeles dårlig.

17 smittet: - Gjør vondt

På denne tida var det bare helsepersonell som fikk teste seg i Sverige, og Christina fikk dermed aldri noen bekreftende covid-19-test. Legene mente imidlertid at symptomene kunne minne om angst, og skrev derfor ut beroligende medisiner - men det hjalp ikke.

I dag, elleve måneder seinere, har 48-åringen fremdeles coronasymptomer - det til tross for at hun ikke har noen underliggende sykdommer.

- Hverdagen min preges fremdeles av viruset: Jeg blir lettere forkjølet enn tidligere, sliter med mageproblemer og er mye trøtt. Jeg unner ingen dette.

- Mareritt om at jeg døde

Christina forteller at den første sykdomsfasen var preget av redsel.

- Viruset var helt nytt og legene visste ingenting. Samtidig leste jeg om alle dødsfallene rundt om i verden. Det gjorde meg veldig redd. Jeg hadde mye mareritt i denne perioden, og drømte flere ganger at jeg døde, sier hun til Dagbladet.

I ettertid har det vært vanskelig å oppleve at andre har vært skeptiske til de langvarige plagene.

- Noen ganger opplever man at folk ikke tror på det du sier. Derfor var det ekstra deilig da jeg testet positivt for antistoffer i september, og fikk en bekreftelse på at det ikke var psykisk.

FHI: Minst 15 virus-varianter i Norge

Gjennom Facebook har Christina nå kommet i kontakt med andre personer som også har opplevd langsiktig covid-19-sykdom.

- Jeg er glad for at jeg har kommet i kontakt med andre som har opplevd det samme som meg, og som forstår situasjonen jeg står i, sier 48-åringen og legger til at hun er glad for at stadig snakkes mer om langtidseffektene av viruset.

- Jeg tror det er bra for dem som er syke - at noen lytter og forstår.

Alvorlige problemer

Avdelingsoverlege Nils Henrik Holmedahl hos Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), sier til Dagbladet at de siden pandemien brøt ut, har fått inn langt over 100 pasienter til rehabilitering for såkalt post-covid-19. Hovedsakelig har de jobbet med hjerte- og lungeproblematikk.

- Vi jobber med å undersøke om lungeproblematikken lang tid etter smitte skyldes skader på lungene som følge av viruset, eller om det har sammenheng med lang tids inaktivitet som følge av innleggelse. Hos noen ser vi tydelige røntgenendringer på lungene, men det er for tidlig å si noe om målbare kroniske skader, sier Holmedahl.

Undersøkelsene har blant annet avdekket pasienter som ikke hadde underliggende sykdommer før de ble smittet, men som sliter med å komme tilbake i jobb på grunn av langtidsvirkningene corona har påført kroppen. Nesten ett år etter å ha blitt smittet, sier flere pasienter at kroppen fortsatt ikke føles som før.

- De blir raskere slitne og klarer ikke å gå tilbake i full jobb, forteller avdelingsoverlegen.

Etterdønninger etter traumer

I tillegg til hjerte- og lungeproblemer, har Holmedahl sett en bred variasjon av ettervirkninger som følge av covid-19. Sykdomsbildet er sammensatt. Fremdeles forskes det på sammenhenger og langtidseffekten hos de smittede.

- Vi ser pasienter som også får angst, depresjon og konsentrasjonsproblemer. Det er usikkert om dette er direkte følge av sykdommen eller om det kommer som følge av traumet man har på grunn av innleggelse i for eksempel respirator, såkalt «post intensive care syndrome», sier Holmedahl.